Dårlig økonomi - arves dette?

[AnonymBruker]

Hva gjør du for at dine barn ikke skal havne i din dårlige situasjon iht økonomi? Hva med dine foreldreU/omsorgspersoner - hvordan var deres økonomi?

Anonymous poster hash: 2bc1b...d0a

[AnonymBruker]

Mine foreldres økonomi har alltid vært, og er fremdeles helt ute på åkeren med kuene. Som student var det jeg som måtte låne/gi dem penger, ikke omvendt. Jeg visste dette helt utmerket fra jeg var veldig ung at jeg måtte klare meg selv, så har virkelig jobbet rævva av meg.

I den grad det kan arves så tenker jeg selv at det må jo være dårlige økonomi-vaner som arves, samt det at foreldre ikke kan bidra ved kjøp av bolig. De aller fleste får vel støtte hjemmefra ved første boligkjøp, men det har jo selvsagt ikke jeg, og mange andre, mulighet til og må dermed spare mer egenkapital. Det er i alle fall det første som slår meg.

Om jeg noen gang får egne barn tenker jeg litt at jeg kanskje bør passe på min egen økonomi i første omgang, og ikke bare spare mest mulig til barna for bruk i fremtiden. For jeg ønsker jo at de skal være selvstendig og lære å spare selv også.

Mine umiddelbare tanker:P

Anonymous poster hash: cd37b...54e

[AnonymBruker]

Mine foreldres økonomi har alltid vært, og er fremdeles helt ute på åkeren med kuene. Som student var det jeg som måtte låne/gi dem penger, ikke omvendt. Jeg visste dette helt utmerket fra jeg var veldig ung at jeg måtte klare meg selv, så har virkelig jobbet rævva av meg.

I den grad det kan arves så tenker jeg selv at det må jo være dårlige økonomi-vaner som arves, samt det at foreldre ikke kan bidra ved kjøp av bolig. De aller fleste får vel støtte hjemmefra ved første boligkjøp, men det har jo selvsagt ikke jeg, og mange andre, mulighet til og må dermed spare mer egenkapital. Det er i alle fall det første som slår meg.

Om jeg noen gang får egne barn tenker jeg litt at jeg kanskje bør passe på min egen økonomi i første omgang, og ikke bare spare mest mulig til barna for bruk i fremtiden. For jeg ønsker jo at de skal være selvstendig og lære å spare selv også.

Mine umiddelbare tanker:P

Anonymous poster hash: cd37b...54e

TAKK AB, det var riktig så gode tanker!

TS

Anonymous poster hash: 2bc1b...d0a

[AnonymBruker]

TAKK AB, det var riktig så gode tanker!

TS

Anonymous poster hash: 2bc1b...d0a

Jeg er enig i flere av tankene til AB her over. Mine foreldres økonomi var grei, og de var svært økonomiske. Jeg har arvet den ryddigheten, og det er jeg sjeleglad for. Jeg har over noen år (og kommer til å ha en liten stund til) svært lite penger, men ryddigheten gjør at jeg har klart meg greit, og kommer til å klare meg greit. Dette med tæring foran næring, selvdisiplin, evne til å se at penger ikke er alt, evne til å sette opp budsjett og følge det, er svært viktig.

Anonymous poster hash: 028ca...1bd

[AnonymBruker]

Studier tyder på at økonomi er veldig arvelig, pga læring, holdninger og arv. Men det betyr jo ikke at man ikke kan velge bevisst å gå en annen retning enn foreldrene.

Min manns foreldre er håpløse, men etter at han ble sammen med meg tidlig i 20 årene har han lært å ha alt på stell og ønsker seg virkelig ikke tilbake. Jeg er sikker på at han fremdeles ville hatt god kontroll selv om han skulle flytte fra meg (noe jeg håper han ikke gjør, bank i bordet)

Broren hans derimot gjør akkurat som foreldrene. Han går aldri penger til noe, selv om han tjener like mye som oss to til sammen. Har aldri råd til ferie, og skjønner ikke hvordan vi kan dra på skikkelig tur hvert år. Jeg har forsøk å hjelpe ham å sette opp budsjett osv, men får bare høre at jeg er heeelt urealistisk.

Anonymous poster hash: 58678...fa1

[org]

I tillegg til det de over har sagt, arves også i noen grad utdanning (eller manglende utdanning).

Og hvis du ikke har noe særlig utdanning, ja, da kan økonomien fort bli dårlig.

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle hadde pappa stålkontroll på økonomien, mye fordi han ble foreldreløs det året han fylte 18 år, og han var nok redd for ikke å ha penger og spinket og sparte på alt. For hvem skulle han gå til når han ikke hadde penger igjen?

Så møtte han mamma noen år senere, og mamma hadde ikke peiling på økonomi. Hun brukte alltid opp alle pengene sine hver mnd og tenkte ikke så langsiktig. Foreldrene hennes hadde alltid hatt dårlig råd, men var utrolig flinke med de få pengene de hadde, og kunne dra på ferie hver sommer og å spare litt, og det var alltid god mat på bordet. Alle klærne var hjemmesydde, fordi det var billigst.

Så jeg vokste opp med en far som hadde stålkontroll på økonomien og en mor som var stikk motsatt.

Derfor tok pappa ansvaret for det økonomiske, og prøvde nok å lære opp mamma.
Dessverre døde faren min det året jeg fylte 18 år, og mamma fikk alt ansvaret for økonomien.

Begge foreldrene mine hadde utdannelse, og tjente bra sammen. Så da pappa døde skulle mamma ha klart seg veldig bra. Hun hadde en bra jobb, og jobbet 100 %.

Mamma fikk 1 million i forsikring for at pappa døde, og satt igjen med en hus med liten gjeld.

Likevel, idag, leier mamma en leilighet og sitter med gjeld på 2-300 000...hun har også en samboer med masse gjeld, som snylter på mamma, og som ikke eier noenting.

Jeg har nok arvet pappas økonomiske egenskaper, for jeg kan klare meg med utrolig lite penger, og jeg er ellers flink å spare,

men jeg har ingen utdannelse.

Anonymous poster hash: e1be5...860

[AnonymBruker]

Er jo ikke så rart at dårlig økonomi, lav utdannelse og sosiale stønader/trygd arves fra ledd til ledd. Om foreldrene ikke lærer barna at man skal være forsiktig med penger, om foreldre viser barna at det ikke lønner seg å arbeide fordi man får like mye penger ved å nave, om foreldre ikke klarer å hjelpe barna med leksene utover 3. klasse, ja da er det jo ganske naturlig at disse tingene går i arv.

Anonymous poster hash: c8887...1e2

[Gjest mutz]

Selv har foreldrene mine utrolig dårlig økonomi. Mamma er ufør og pappa har vært skadet før han ble student og så arbeidsledig. Har ofte måtte låne de penger. Men dette har bare fått meg til å jobbe hardere og bli mer innstilt på at jeg skal få kontroll på økonomien og bruke pengene mine lurt. Jeg har vel alltid vært en av de barna som er hjemme i sommerferien og har vært i syden bare en eneste gang, stakkars meg - har lidd mye av det altså

Jeg tror ikke det nødvendig går i arv, spesielt ikke når man i dag kan få seg en god utdanning uten å måtte betale for det. Det er nok ganske lett å arve vaner og holdninger, men slik jeg har erfart det er de fleste veldig ivrig i å ikke skulle gå i foreldrenes fotspor. Det er vel egentlig veldig individuelt, vil jeg tro.