Er jeg for hard mot henne?

[AnonymBruker]

Jeg er temmelig lei av min samboer nå. Hun er tjueåtte år og er ganske så langt nede. Hun liker verken min mor og skal allid hakke ned på al som jeg gjør. Nå har jeg beyngt å kjee å smelle på henne. Jeg pleier å brøle til henne og bruke skjellsord til henne, En gang gikk jeg så langt at jeg ba henne om å dra dit peppern gror. Da satte hun seg ned å gråt. Hun oppfører seg som en drittunge i trassalderen. Hun vil liksom ikke noe heller, og jeg er en mann som ikke finner meg i hva som helst . Jeg har ofte bare behandlet henne som luft fordi at hun er så utragerende hele tiden. Vi er gift og har barn da. Så skillsmisse ser vannskeligt ut å få til. Men jeg fordrar henne rett å slett ikke lenger. Vi er e par i tjueårene.

Anonymous poster hash: 00733...c87

[Sylvari]

.........ta ut skilsmisse........

[AnonymBruker]

Jeg foreslår at dere setter av tid til å snakke sammen på en ordentlig måte.

Ingen roping, ikke engang heving av stemmen. Et godt tips er å la hverandre snakke ferdig, uten å avbryte hverandre. Kanskje tilogmed bruke "håndsopprekking" eller et objekt man må holde i for å få lov til å snakke.

Spør henne om hvorfor hun hakker på deg og oppfordr henne til å stille deg spørsmål.

Om du ofte skriker og kjefter på henne er det ikke så ratt hun føler seg langt nede. Kanskje det er hennes forsvarsmekanisme å hakke ned på deg, ettersom du skriker til henne?

Noe som også kan hjelpe er å gjøre noe spesielt for henne.

Ta henne med på date, eller lag en romantisk middag hjemme. Gi henne komplimenter om hennes utseende eller ting hun har gjort. Hold henne tett inntil deg og si du setter pris på henne.

Ofte er det ikke så mye som skal til.

Anonymous poster hash: 21768...9a6

[AryaUnderfoot]

Dere må KOMMUNISERE. Ord og drittslenging funker dårlig i lengden. Ellers er nok ikke skilsmisse så vanskelig som du tror.

[AnonymBruker]

Jeg har jeg beyngt å kjee å smelle på henne. Jeg pleier å brøle til henne og bruke skjellsord til henne?

Hvorfor så kjip tilbake? Du sier hun er negativ og klager, at hun er langt nede. Jeg synes du oppfører deg lite voksent! Hva om hun er deprimert? Da er hun faktisk syk, og det du gjør er å være verre enn henne?

Er hun deprimert, gjør du henne sykere med oppførselen din!

Nei, du skal ikke finne deg i alt, overhode ikke! Men det må da gå ann å snakke normalt sammen, dere har barn, så håper ikke de hører på dere.

Mange her inne vil sikkert si skill deg, jeg vil si prøv å løs problemet!

Du poengterer at du er en mann som ikke finner seg i hva som helst, hva med å bare være en MANN? Ta litt ansvar når hun har det vanskelig! Noen er så redd for å bli tråkket på å få stoltheten såret, at de kjører hardere tilbake, du høres sånn ut, og dette ser jeg faktisk på som en svakhet. Du har elsket henne en gang, og regner med det var fordi hun var en fin kjæreste? Så hvorfor er hun ikke det lengre? Er hun utslitt? Stiller ikke du nok opp? Har hun det ikke bra?

Jeg sier eller mener ikke at det er noe galt med deg, sier ikke at hun oppfører seg dårlig pga deg, men gå litt i deg selv å ta en kikk, sånn at du VET at det ikke har noe med deg å gjøre, noe du kunne forandret for at ting skulle blitt bedre. Hun trenger tydeligvis støtte eller litt mer omsorg i en periode, kan dette være vanskelig å gi? Og om du har gitt alt, prøvd alt, og det ikke funker, ja da er dere vel ferdig. Men du er gift, og har lovet i gode og onde dager... nå er de onde dagene her, og du kan være en støtte!?

Anonymous poster hash: bc1ba...2e6

[AnonymBruker]

Jeg mener bare at hun er ufølsom og kald. Hun eier ikke sosiale antenner. For hun har sagt utrolig mye stygt om min mor osv. Hun går meg veldig på nervene, så jeg har tatt tilbake med samme mynt og vært ganske hard mot henne. Hun er ikke stabil.

Anonymous poster hash: 00733...c87

[Maria.91]

Jeg foreslår at dere setter av tid til å snakke sammen på en ordentlig måte.

Ingen roping, ikke engang heving av stemmen. Et godt tips er å la hverandre snakke ferdig, uten å avbryte hverandre. Kanskje tilogmed bruke "håndsopprekking" eller et objekt man må holde i for å få lov til å snakke.

Spør henne om hvorfor hun hakker på deg og oppfordr henne til å stille deg spørsmål.

Om du ofte skriker og kjefter på henne er det ikke så ratt hun føler seg langt nede. Kanskje det er hennes forsvarsmekanisme å hakke ned på deg, ettersom du skriker til henne?

Noe som også kan hjelpe er å gjøre noe spesielt for henne.

Ta henne med på date, eller lag en romantisk middag hjemme. Gi henne komplimenter om hennes utseende eller ting hun har gjort. Hold henne tett inntil deg og si du setter pris på henne.

Ofte er det ikke så mye som skal til.

Anonymous poster hash: 21768...9a6

Hør på denne ass... "Øye for et øye"-taktikk fungerer sykt dårlig.

[AnonymBruker]

Du oppfører deg som et barn selv, og det er skremmende å tenke på at mennesker som deg har ansvar for faktiske barn.

Anonymous poster hash: 12e19...790

[FruRaeder]

Jeg mener bare at hun er ufølsom og kald. Hun eier ikke sosiale antenner. For hun har sagt utrolig mye stygt om min mor osv. Hun går meg veldig på nervene, så jeg har tatt tilbake med samme mynt og vært ganske hard mot henne. Hun er ikke stabil.

Anonymous poster hash: 00733...c87

Mange snakker stygt om svigermor. Kanskje hun har en grunn til det?

Det er vanlig å gå hverandre på nervene, men vanlige folk prøver å finne ut hvordan man kan løse det. Kan par-terapi være et alternativ for dere kanskje?

Du virker ikke noe mindre ustabil/umoden akkurat.

[Gåsehud00]

Jeg mener bare at hun er ufølsom og kald. Hun eier ikke sosiale antenner. For hun har sagt utrolig mye stygt om min mor osv. Hun går meg veldig på nervene, så jeg har tatt tilbake med samme mynt og vært ganske hard mot henne. Hun er ikke stabil.

Anonymous poster hash: 00733...c87

Hun snakker stygt om din mor!

Du snakker stygt om din kone/partner!

Jeg vet ikke hva jeg skal si jeg...

[AnonymBruker]

Jeg mener bare at hun er ufølsom og kald. Hun eier ikke sosiale antenner. For hun har sagt utrolig mye stygt om min mor osv. Hun går meg veldig på nervene, så jeg har tatt tilbake med samme mynt og vært ganske hard mot henne. Hun er ikke stabil.

Anonymous poster hash: 00733...c87

Hun snakker stygt om din mor? Du snakker stygt om henne!

Å si at hun ikke eier sosiale antenner? Fant du først ut av dette nå, etter barn og giftermål?

Du har tatt tilbake med samme mynt fordi hun ikke er stabil? Gjør dette deg stabil? Hvordan har egentlig barna deres det midt oppi alt dette drama?

Stopp opp noen sekunder og prøv å ta det med ro! Pust og snakk med hverandre som voksne mennesker! Inni dere begge finnes fortsatt den personen dere ble forelsket i, ikke glem dette! Inni dere begge er det tydeligvis sårede mennesker som har gått langt over grensen for hva som er respekt for hverandre. STOPP!

Anonymous poster hash: bc1ba...2e6

[Apehjerne]

Jeg foreslår at dere setter av tid til å snakke sammen på en ordentlig måte.

Ingen roping, ikke engang heving av stemmen. Et godt tips er å la hverandre snakke ferdig, uten å avbryte hverandre. Kanskje tilogmed bruke "håndsopprekking" eller et objekt man må holde i for å få lov til å snakke.

Spør henne om hvorfor hun hakker på deg og oppfordr henne til å stille deg spørsmål.

Om du ofte skriker og kjefter på henne er det ikke så ratt hun føler seg langt nede. Kanskje det er hennes forsvarsmekanisme å hakke ned på deg, ettersom du skriker til henne?

Noe som også kan hjelpe er å gjøre noe spesielt for henne.

Ta henne med på date, eller lag en romantisk middag hjemme. Gi henne komplimenter om hennes utseende eller ting hun har gjort. Hold henne tett inntil deg og si du setter pris på henne.

Ofte er det ikke så mye som skal til.Anonymous poster hash: 21768...9a6

Hvorfor i herrens navn skal det være hans oppgave å være grei? Hanskriver jo at hun hakker på alt han gjør. Ikke rart han blir lei og kjefter henne huden full

[AnonymBruker]

Å ta igjen med samme mynt er ikke konstruktivt.

Du skriver hun er langt nede - mener du at hun er deprimert? Og får hun i så fall behandling for dette?

Er hun for stolt og sta til å ta imot behandling, tar du med deg ungene og vinker farvel til henne. Da er ikke forholdet liv laga, og ungene risikerer å bli skadelidende av en psykisk syk mor som nekter å la seg behandle.

Anonymous poster hash: 15977...de6

[Gjest brutal_mann]

Umiddelbart føler jeg at det beste for dere begge og deres barn er å ta kontakt med familievernkontoret. Dere vil nok trenge veiledning begge to for å lære å ha konstruktive samtaler sammen. Om det ender i skilsmisse eller et godt forhold er umulig å si, en dere trenger hjelp til å få satt ord på tanker og følelser.

[Gjest Blomsterert]

Noe av den bedre skilsmissegrunn jeg har lest om. Du har gått langt over grensen til å være dritt lei. Hun har det heller ikke godt.

Tror dere bør tenke på barna,la de slippe den sure vonde stemningen i hjemmet. Ha fokus på å vær gode foreldre. Hver for dere.

[Gjest miss_sara]

Oi, du høres ut som en støttende mann må jeg si... Du sier at hun ikke har det bra og er langt nede og det eneste du klarer å gjøre er å skjelle henne ut? Herregud, ta deg sammen og prøv å hjelp henne da! Finn ut hvorfor hun er slik og prøv å gjøre det du kan for at hun skal bli bedre. Ærlig talt.

[aether]

Du skriver først at hun er din samboer, og senere at dere er gift?