Er det mulig å elske hverandre lidenskapelig etter mange år?

[AnonymBruker]

Ja, finnes dette?

Par som har delt livet sammen i mange år - la oss si minst 10-15 år - som fremdeles elsker hverandre lidenskapelig og ikke ønsker noen andre?

Ofte i tråder hvor folk erklærer hvor lykkelige de er med partneren, så snakker de jo om forhold som knapt er noen år gamle. Men hva med forhold som har vart over laaang tid, hvor man virkelig har sett hverandres gode og dårlige sider, og forlengst er kommet ut av hormonrusen som preger den første tiden i et forhold?

Når jeg ser på mennesker rundt meg i lange forhold, så er jeg usikker på hva jeg skal tro. Mange virker som de tåler hverandre greit fremdeles, fungerer fint i det daglige - men er det lidenskap og genuin sterk kjærlighet der? Hvor man bare VET at det er nødt til å være oss to?

Leste et intervju med nå avdøde Anbjørg Sætre Håtun og ektemannen Jono El Grande (dette). Og de virket jo utrolig lykkelige og oppslukte av hverandre etter mange år sammen. Så det er kanskje mulig?

Noen som anser seg for veldig lykkelige med partneren, selv etter mange år? Eller har sett dette i nær krets?

Anonymous poster hash: 25737...2b8

[Wonders]

Ja det er mulig. Takk og lov for det.

Det blir sånn når det er slik at man gjensidig digger hverandre skikkelig, ser opp til, begjærer, stoler på og som du ikke får nok av ...som stadig pirrer noe i deg fra naturens side . Uten drama, med varme og ømhet. Jo mer jeg skriver jo kleinere virker det... Men det er som en varme som heletiden er omkring en...

Det må jobbes ganske hardt fra begge for at ting skal lykkes. Man må finne sin egene vei. Ikke bli så påvirket av andre. Presset av andre, bry seg om hva andre synes eller mener.

Vi har vært sammen i 12 år. Han er den deiligste jeg vet om!!!

Endret 24. juni 2014 av Wonders

[Majott]

Ja, det går an, men det forutsetter at begge pleier forholdet, og er bevisst på det.

Jeg har vært sammen med mannen i 13 år, og vi har det faktisk bedre nå enn de første årene. Kjærligheten har vokst seg sterkere med årene, og vi er trygge på hverandre. Det er godt å ha det sånn! Og ja, lidenskapen er der fortsatt, for oss begge

Vi hadde ca 2 år med "motbakker" og problemer da vi hadde vært sammen i 6-7 år. Da var det kun hard jobbing med forholdet og viljestyrke som holdt oss sammen. Vi greide å finne tilbake til hverandre igjen, men det trodde jeg ikke da det var som verst. Etter det fikk vi det bedre enn noen gang før.

Endret 24. juni 2014 av Majott

[Gjest Blomsterert]

Ja,det er fullt mulig.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10, snart 11 år og har mye lidenskap i forholdet fremdeles. Veldig bra sex som bare har blitt bedre med årene. Vi elsker hverandre høyt.

Har selvsagt kjipe dager/perioder innimellom, men kjærligheten er sterk.

Anonymous poster hash: 461c7...d6a

[AnonymBruker]

Jeg tror faktisk ikke man er lidenskapelig forelsket etter si 20 år... Jeg kjenner et par som har feiret diamantbryllup, og de er sammen av økonomiske grunner. Kona der har alltid sagt at hadde hun levd som ung nå ville hun skilt seg for lenge siden..

Foreldrene mine slet de siste 5 åra av de 34 åra og er nå skilt... Ellers har absolutt alle skilt seg og ingen har bikka 20 siden mine foreldre

Anonymous poster hash: 885c6...8ff

[Gjest Kaffelattn]

Ja, finnes dette?

Par som har delt livet sammen i mange år - la oss si minst 10-15 år - som fremdeles elsker hverandre lidenskapelig og ikke ønsker noen andre?

Ofte i tråder hvor folk erklærer hvor lykkelige de er med partneren, så snakker de jo om forhold som knapt er noen år gamle. Men hva med forhold som har vart over laaang tid, hvor man virkelig har sett hverandres gode og dårlige sider, og forlengst er kommet ut av hormonrusen som preger den første tiden i et forhold?

Når jeg ser på mennesker rundt meg i lange forhold, så er jeg usikker på hva jeg skal tro. Mange virker som de tåler hverandre greit fremdeles, fungerer fint i det daglige - men er det lidenskap og genuin sterk kjærlighet der? Hvor man bare VET at det er nødt til å være oss to?

Leste et intervju med nå avdøde Anbjørg Sætre Håtun og ektemannen Jono El Grande (dette). Og de virket jo utrolig lykkelige og oppslukte av hverandre etter mange år sammen. Så det er kanskje mulig?

Noen som anser seg for veldig lykkelige med partneren, selv etter mange år? Eller har sett dette i nær krets?

Anonymous poster hash: 25737...2b8

Tja, tja, kommer an på ulike individers forskjellige definisjoner av elske osv.

Tror spesielt de som tar bevisste valg og velger det de har på nytt og på nytt vil ha bedre overlevelsesevne enn oss som ikke tolererer snorking og som er litt egoistiske.

Ikke vet jeg.

Synes ikke temaet er enkelt. Trives ikke i tosomhet uten endel frihet til også å være alene.

[AnonymBruker]

Såklart! Man kan ha vært sammen i mange, mange år og fortsatt kun ville ha hverandre! Kjærleik <3

Anonymous poster hash: 8b0b6...327

[MS.MR]

Alt er mulig.

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 10 år, og tidvis er det veldig lidenskapelig. Og tidvis er det et "rutineforhold" med logistikk rundt barn, jobb, hus osv

Men senest på lørdag, når unger var i seng og alt vi skulle gjøre den dagen var gjort - så satt vi oss ned med et glass vin og skravlet. Hørte på musikk og begynte spontant å danse sammen i stua. Og til slutt på kvelden hadde vi fantastisk sex

Og ingenting gjør meg lykkeligere enn å komme hjem en helt vanlig tirsdag, hvor han har tatt inn noen blomster fra hagen i en vase og skrevet en postitlapp ved siden at han elsker meg og ønsker meg en fin dag. Da kiler det fortsatt i magen.

Jeg elsker ham høyt, og vet han gjør det samme tilbake. Og kan ikke se for meg at det skal endre seg.

Anonymous poster hash: 2b85c...723

[Gjest Blomsterert]

Ja det er mulig. Takk og lov for det.

Det blir sånn når det er slik at man gjensidig digger hverandre skikkelig, ser opp til, begjærer, stoler på og som du ikke får nok av ...som stadig pirrer noe i deg fra naturens side . Uten drama, med varme og ømhet. Jo mer jeg skriver jo kleinere virker det... Men det er som en varme som heletiden er omkring en...

Det må jobbes ganske hardt fra begge for at ting skal lykkes. Man må finne sin egene vei. Ikke bli så påvirket av andre. Presset av andre, bry seg om hva andre synes eller mener.

Vi har vært sammen i 12 år. Han er den deiligste jeg vet om!!!

:-) innlegg jeg liker!

[Gjest Blomsterert]

Ja, det går an, men det forutsetter at begge pleier forholdet, og er bevisst på det.

Jeg har vært sammen med mannen i 13 år, og vi har det faktisk bedre nå enn de første årene. Kjærligheten har vokst seg sterkere med årene, og vi er trygge på hverandre. Det er godt å ha det sånn! Og ja, lidenskapen er der fortsatt, for oss begge

Vi hadde ca 2 år med "motbakker" og problemer da vi hadde vært sammen i 6-7 år. Da var det kun hard jobbing med forholdet og viljestyrke som holdt oss sammen. Vi greide å finne tilbake til hverandre igjen, men det trodde jeg ikke da det var som verst. Etter det fikk vi det bedre enn noen gang før.

Fint å lese! Ærlig og oppriktig virker det som. :-)

[Gjest Blomsterert]

Vi har vært sammen i 10 år, og tidvis er det veldig lidenskapelig. Og tidvis er det et "rutineforhold" med logistikk rundt barn, jobb, hus osv

Men senest på lørdag, når unger var i seng og alt vi skulle gjøre den dagen var gjort - så satt vi oss ned med et glass vin og skravlet. Hørte på musikk og begynte spontant å danse sammen i stua. Og til slutt på kvelden hadde vi fantastisk sex

Og ingenting gjør meg lykkeligere enn å komme hjem en helt vanlig tirsdag, hvor han har tatt inn noen blomster fra hagen i en vase og skrevet en postitlapp ved siden at han elsker meg og ønsker meg en fin dag. Da kiler det fortsatt i magen.

Jeg elsker ham høyt, og vet han gjør det samme tilbake. Og kan ikke se for meg at det skal endre seg.

Anonymous poster hash: 2b85c...723

Så fint å lese! Takk :-)

[Hulderen]

Vi har vært gift i over 20 år, og ja, vi elsker hverandre. Ikke like lidenskaplig hele tiden, men jevnlig. Jeg har aldri tvilt på at han var den rette for meg. Vi har aldri vært plaget av sjalusi eller krangler. Vi trives sammen og gjør stadig små hverdagsting for hverandre for å glede den andre.

Ikke har jeg latt meg forfalle heller, som då mange menn her på KG beskylder kvinner i forhold for

[Tba]

Jeg og kona har vært i sammen 23 år og vi har det bedre og bedre.

[AnonymBruker]

Vi fikk en solid nedtur etter 7- 8 år, ble bedre enn noensinne etter det.

Så fikk vi barn etter 12 år sammen, og kombinert med endel andre utfordringer ble det nedtur igjen.

Og sånn går nu dagan

Anonymous poster hash: c794e...c8f

[Gjest Gemini7]

Ja, det er så absolutt mulig!!

Vi har vært sammen i 14 år og elsker, begjærer og jeg vil nesten si ..forguder hverandre like mye som før, om ikke mer..

Vi matcher så utrolig bra, både fysisk, emosjonelt, intellektuelt, yrkesmessig og verdimessig. Vi er bare meant to be. Han er virkelig mitt livs store kjærlighet og jeg har fremdeles perioder hvor jeg føler meg skikkelig forelska igjen! Han har faktisk alle egenskapene jeg ønsket meg hos en mann og mer til..

Selvsagt har vi hatt våre krangler og uoverensstemmelser gjennom årene, men det har aldri vært noe viktig eller stort, og det har aldri rokket ved "oss".

Vi har to relativt store barn (vi startet tidlig med "produksjonen") så vi føler også at de mest utfordrende årene er tilbakelagt (mtp våkenetter etc). Vi har likevel aldri hatt kriser i forholdet, "tørkeperioder", eller måttet jobbe for forholdet vårt. Absolutt ikke. Kjærligheten mellom oss er der bare, som en evig og stabil konstant.. Kjærligheten og han er selve kjernen, det jeg kan søke meg til og lene meg på når verden ellers er slitsom. Noen ganger tenker jeg at jeg er verdens heldigste som har funnet en som er så lik meg, så glad i meg, så fantastisk og så inderlig min...

Endret 25. juni 2014 av Gemini7

[Gjest brutal_mann]

Ja, det er mulig, men begge må ville det. Spesielt når livet er i motbakke.

[AnonymBruker]

Ja, det er så absolutt mulig!!

Vi har vært sammen i 14 år og elsker, begjærer og jeg vil nesten si ..forguder hverandre like mye som før, om ikke mer..

Vi matcher så utrolig bra, både fysisk, emosjonelt, intellektuelt, yrkesmessig og verdimessig. Vi er bare meant to be. Han er virkelig mitt livs store kjærlighet og jeg har fremdeles perioder hvor jeg føler meg skikkelig forelska igjen! Han har faktisk alle egenskapene jeg ønsket meg hos en mann og mer til..

Selvsagt har vi hatt våre krangler og uoverensstemmelser gjennom årene, men det har aldri vært noe viktig eller stort, og det har aldri rokket ved "oss".

Vi har to relativt store barn (vi startet tidlig med "produksjonen") så vi føler også at de mest utfordrende årene er tilbakelagt (mtp våkenetter etc). Vi har likevel aldri hatt kriser i forholdet, "tørkeperioder", eller måttet jobbe for forholdet vårt. Absolutt ikke. Kjærligheten mellom oss er der bare, som en evig og stabil konstant.. Kjærligheten og han er selve kjernen, det jeg kan søke meg til og lene meg på når verden ellers er slitsom. Noen ganger tenker jeg at jeg er verdens heldigste som har funnet en som er så lik meg, så glad i meg, så fantastisk og så inderlig min...

Så koselig! Og fint å se at andre også har et kjærlig og varmt forhold etter mange år sammen. Synes det er så mange som går i hverdagsfella og blir bare "kompiser"..

Kjenner meg for øvrig igjen i det med å ha en så varm og sterk kjærlighet og tilhørighet med min mann- vite at vi er den eneste for hverandre. selv om vi sikkert kunne vist det mer...

Anonymous poster hash: f52d2...b5f

[Wonders]

:-) innlegg jeg liker!

Så hyggelig. Så mye å se frem til som man trodde ikke gikk ann. Spørsmålet er om du er klar for dette kjærlige samlivet.

Endret 26. juni 2014 av Wonders