Hva tenker dere om dette, jeg er ufrillivllig forvirret. ..revenka

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre denne historien kort.

Jeg er singel og har vært det lenge. Min samboer døde for par år siden og jeg har ikke hatt noe på gang eller tenkt tanken etter det.

Likevel havnet jeg i køya med en nabo i vårvinter, og problemet er at hver gang vi ses tror han at vi skal kose sammen igjen. Jeg er en sånn rett på sak dame, og sier at jeg er sliten i huet, har vært våken og på beina siden kvart over seks i dag, og nå vil jeg helst ha stillhet, bare høre på muikk. Jeg setter på pizza som han har kjøpt, han har også kjøpt ølene og har sigaretter. Jeg har egne øl, men vi trives i hverandres selskap. Men jeg HATER sex-mas, og blir omtrent både paranoid og frigid av det.

Det kan gå raskt over, f.eks. i natt når jeg våknet (jeg ba han gå, GÅ hjem til seg selv, i sjutida i går kveld, vi endte nesten med å sloss i senga, har i alle fall mer farge på armene enn i går, men so far so long away. Jeg ringte han halv ni i dag tidlig og vi er fremdeles venner.

Han spanderte på meg, ville ikke ha penger, jeg er liksom en han spanderer på, men jeg er ikke TYPEN dame til å bli påspandert. Ikke når det er sex i kortene, men jeg er ikke sikker på om han ville ha sex, han sa han bare ville ha hudkontakt.

Og sa jeg var rar.

Jeg sa, ja, jeg er rar, jælva rar og har alltid vært det.

Og hele tiden babler han om hans eks, at de bare er venner, at de bare deler ferier sammen som venner, og at hun er flink til å passe barnebarna hans.

Jeg har sagt at jeg ikke har problemer med å møte henne.

Men det virker som han tror jeg er rar som tenker tanken på at hun kan bli sjalu, og at han er rimelig naiv?

For å si det sånn, jeg vil ikke stikke handa i et vepsebol. Samtidig er jeg kanskje ikke forelsket engang. En jeg var forelsket i hele livet i døde for en mnd. siden, var i begravelsen.

Det kom som et nytt sjokk, og jeg føler meg veldig alene, ingen som forstår at jeg kanskje har bestemt meg for å være singel i alle fall til høsten. Ikke for å rote rundt, men for å få være alene. Jeg er også vant til å kunne låse døra hjem til meg selv, har bodd alene i snart tolv år, selv om jeg har hatt flere lange "samboerskap" i samme periode.

Og jeg er lei av menn som dør. De fleste som prøver seg på damer i min alder er eldgamle menn. Samtidig har vi sjans hos yngre menn på cirka 39.

Jeg er snart femti år, om ikke så mange år, og menn over seksti tror de har sjans på meg og mine venninner????

Ja, dere menn som leser her, jeg vet hva de kan tilby, en trygg og stabil tilværelse, uten drama. Joda, men nå når jeg har havnet i memopausen, ja hva da liksom.... da kan jeg aldri planlegge når jeg har eggløsning eller er pre eller pro..

Men hva gjør jeg når menn ikke tar nei for nei? Som sier at det er jeg som har et problem, jeg er blitt med på landstedet, men i dag passet det ikke, og jeg tror han tuller med meg. Han og eksen bor ikke sammen, men har nøkler til hverandre, drar på ferier sammen uten felles barn.

Og han spør meg ofte om jeg ikke vet hvem han er. Jeg har googlet, og joda, men hva så.

I følge han selv er han dritt rik. Uten at han har sagt det høyt, det er bare eiendommer han har nevnt. Høres han ikke litt space ut???

Anonymous poster hash: c02c7...83d

[AnonymBruker]

Ganske spaca begge to vil jeg si. Men jeg tenker at du må slutte å la han ta vare på deg når du ikke er interessert i noe mer. Kondolerer for tapet ditt.

Anonymous poster hash: 8a951...441

[AnonymBruker]

Skal prøve å gjøre denne historien kort.

Jeg er singel og har vært det lenge. Min samboer døde for par år siden og jeg har ikke hatt noe på gang eller tenkt tanken etter det.

Likevel havnet jeg i køya med en nabo i vårvinter, og problemet er at hver gang vi ses tror han at vi skal kose sammen igjen. Jeg er en sånn rett på sak dame, og sier at jeg er sliten i huet, har vært våken og på beina siden kvart over seks i dag, og nå vil jeg helst ha stillhet, bare høre på muikk. Jeg setter på pizza som han har kjøpt, han har også kjøpt ølene og har sigaretter. Jeg har egne øl, men vi trives i hverandres selskap. Men jeg HATER sex-mas, og blir omtrent både paranoid og frigid av det.

Det kan gå raskt over, f.eks. i natt når jeg våknet (jeg ba han gå, GÅ hjem til seg selv, i sjutida i går kveld, vi endte nesten med å sloss i senga, har i alle fall mer farge på armene enn i går, men so far so long away. Jeg ringte han halv ni i dag tidlig og vi er fremdeles venner.

Han spanderte på meg, ville ikke ha penger, jeg er liksom en han spanderer på, men jeg er ikke TYPEN dame til å bli påspandert. Ikke når det er sex i kortene, men jeg er ikke sikker på om han ville ha sex, han sa han bare ville ha hudkontakt.

Og sa jeg var rar.

Jeg sa, ja, jeg er rar, jælva rar og har alltid vært det.

Og hele tiden babler han om hans eks, at de bare er venner, at de bare deler ferier sammen som venner, og at hun er flink til å passe barnebarna hans.

Jeg har sagt at jeg ikke har problemer med å møte henne.

Men det virker som han tror jeg er rar som tenker tanken på at hun kan bli sjalu, og at han er rimelig naiv?

For å si det sånn, jeg vil ikke stikke handa i et vepsebol. Samtidig er jeg kanskje ikke forelsket engang. En jeg var forelsket i hele livet i døde for en mnd. siden, var i begravelsen.

Det kom som et nytt sjokk, og jeg føler meg veldig alene, ingen som forstår at jeg kanskje har bestemt meg for å være singel i alle fall til høsten. Ikke for å rote rundt, men for å få være alene. Jeg er også vant til å kunne låse døra hjem til meg selv, har bodd alene i snart tolv år, selv om jeg har hatt flere lange "samboerskap" i samme periode.

Og jeg er lei av menn som dør. De fleste som prøver seg på damer i min alder er eldgamle menn. Samtidig har vi sjans hos yngre menn på cirka 39.

Jeg er snart femti år, om ikke så mange år, og menn over seksti tror de har sjans på meg og mine venninner????

Ja, dere menn som leser her, jeg vet hva de kan tilby, en trygg og stabil tilværelse, uten drama. Joda, men nå når jeg har havnet i memopausen, ja hva da liksom.... da kan jeg aldri planlegge når jeg har eggløsning eller er pre eller pro..

Men hva gjør jeg når menn ikke tar nei for nei? Som sier at det er jeg som har et problem, jeg er blitt med på landstedet, men i dag passet det ikke, og jeg tror han tuller med meg. Han og eksen bor ikke sammen, men har nøkler til hverandre, drar på ferier sammen uten felles barn.

Og han spør meg ofte om jeg ikke vet hvem han er. Jeg har googlet, og joda, men hva så.

I følge han selv er han dritt rik. Uten at han har sagt det høyt, det er bare eiendommer han har nevnt. Høres han ikke litt space ut???

Anonymous poster hash: c02c7...83d

Misforstå meg rett. Han er veldig snill. Vi kan prate om alt. Ofte savner jeg han litt, å prate med han.

Men jeg føler ikke at jeg klarer et "snart dør vi alle, la oss kose oss forhold".

Og jeg har issues.

Jeg mister lysta av mas.

Anonymous poster hash: c02c7...83d