Psykologi eller sykepleie?

[Budsom]

Psykologi eller sykepleie? Interesse eller trygghet? Jeg trenger hjelp til å sortere tankene mine for om en uke må jeg ha prioritert rekkefølgen til videre utdanning.

Jeg har lyst til å bli psykolog og det har vært målet mitt i mange år. På den positive siden er jeg svært interessert i psykologi og faget engasjerer meg. Likevel er jeg ikke sikker på om jeg vil trives i rollen som psykolog - er et yrke med så mye lidelse et riktig valg? Karakterene mine holder dessverre ikke mål så jeg må sette av minst to år til årsstudiet. Er jeg motivert for en åtte års +/- utdannelse?

Faget sykepleie interesserer meg ikke like mye og jeg har ingen indre drivkraft til å studere faget igrunn. Men jeg har alltid vært interessert i mennesker og å vise omsorg for andre. Jeg får dessuten muligheten til å reise på utveksling relativt kjapt etter studiestart, og kan reise med leger uten grenser etc. Jeg vil få jobb og økonomisk trygghet i relativt ung alder, men som psykolog er jeg ikke ferdig før fylte 30 år.

Til slutt er det som gjør meg mest usikker den økonomiske delen: Jeg får dekt hele utdannelsen min dersom jeg velger et studie på tre år fordi jeg bor gratis i en leilighet og får dekt mat av foreldrene mine, mens årsstudium og profesjon bærer med seg en økonomisk usikkerhet og stor studiegjeld fordi jeg må flytte utenbys. Jeg vet at jeg kommer til å velge sykepleie nesteår hvis jeg ikke klarer årsenheten, men da mister jeg den unike muligheten jeg har nå.

Jeg vet jeg ikke burde basere valget mitt på om jeg må ta lån, som jo alle andre må, men jeg klarer likevel ikke legge tanken om å være gjeldfri og ferdig utdannet som 24-åring og den friheten dette gir. Uten lån kan jeg kjøpe leilighet, reise, jobbe fulltid og evt. utdanne meg senere fordi jeg har åtte år med støtte til gode.

Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Velg Psykologi. Det er en mye "finere" og mer interessant jobb i lengden.

Bleiskift ,tunge løft og rumpevask - som er en betydelig del av sykepleierhverdagen vil du fort gå lei tror jeg. Dessuten må du jobbe skift mest sannsynlig, og det er ikke like enkelt om man har familie eller kommer litt opp i årene.

Anonymous poster hash: 8ec7e...c81

[AnonymBruker]

Psykolog.

Anonymous poster hash: 835bf...ccd

[AnonymBruker]

Hva med noe annet, noe som ikke er psykolog eller sykepleie. Jeg antar at du vil jobbe med mennesker. Så hva med for eksempel logopedi? Eller rådgivning av noe slag?

Anonymous poster hash: 6eea2...d3c

[AnonymBruker]

Psykologi eller sykepleie? Interesse eller trygghet? Jeg trenger hjelp til å sortere tankene mine for om en uke må jeg ha prioritert rekkefølgen til videre utdanning.

Jeg har lyst til å bli psykolog og det har vært målet mitt i mange år. På den positive siden er jeg svært interessert i psykologi og faget engasjerer meg. Likevel er jeg ikke sikker på om jeg vil trives i rollen som psykolog - er et yrke med så mye lidelse et riktig valg? Karakterene mine holder dessverre ikke mål så jeg må sette av minst to år til årsstudiet. Er jeg motivert for en åtte års +/- utdannelse?

Faget sykepleie interesserer meg ikke like mye og jeg har ingen indre drivkraft til å studere faget igrunn. Men jeg har alltid vært interessert i mennesker og å vise omsorg for andre. Jeg får dessuten muligheten til å reise på utveksling relativt kjapt etter studiestart, og kan reise med leger uten grenser etc. Jeg vil få jobb og økonomisk trygghet i relativt ung alder, men som psykolog er jeg ikke ferdig før fylte 30 år.

Til slutt er det som gjør meg mest usikker den økonomiske delen: Jeg får dekt hele utdannelsen min dersom jeg velger et studie på tre år fordi jeg bor gratis i en leilighet og får dekt mat av foreldrene mine, mens årsstudium og profesjon bærer med seg en økonomisk usikkerhet og stor studiegjeld fordi jeg må flytte utenbys. Jeg vet at jeg kommer til å velge sykepleie nesteår hvis jeg ikke klarer årsenheten, men da mister jeg den unike muligheten jeg har nå.

Jeg vet jeg ikke burde basere valget mitt på om jeg må ta lån, som jo alle andre må, men jeg klarer likevel ikke legge tanken om å være gjeldfri og ferdig utdannet som 24-åring og den friheten dette gir. Uten lån kan jeg kjøpe leilighet, reise, jobbe fulltid og evt. utdanne meg senere fordi jeg har åtte år med støtte til gode.

Hva hadde du gjort i denne situasjonen?

Hvorfor mister du den muligheten hvis du venter 1 år med sykepleie?

Anonymous poster hash: 81942...e38

[Budsom]

Hvorfor mister du den muligheten hvis du venter 1 år med sykepleie?

Anonymous poster hash: 81942...e38

Jeg mister ikke mulighetene som sykepleien gir mtp på jobb og utveksling. Men den økonomiske situasjonen vil være ganske annerledes fordi leiligheten ikke vil være tilgjengelig til nesteår fordi søsteren min får den hvis jeg velger å reise utenbys for å studere i åtte år! Dvs. at jeg må ta studielån og mister friheten som sykepleien vil gi meg - selv om jeg skulle ombestemme meg etter ett år med psykologi. Kanskje det er lurt å bli her et ekstra år i tilfelle jeg vil like sykepleien? Og hvis jeg IKKE liker sykepleien så er jeg jo enda mer sikker på at psykologi er riktig? Hmmm

[AnonymBruker]

Det jeg tror er at du trenger litt mer informasjon om ulike studieretninger. For eksempel maler du et bilde av sykepleiere som at de har et rent omsorgsyrke, og at psykologer ser mye vondt, uten at det gjelder for sykepleiere.

Sykepleiere kan være vitner til mye vondt de også, og psykologer driver ikke bare med behandling. Noen jobber med organisasjonspsykologi, andre driver med forskning og/eller undervisning, og mange blir ledere. Psykologi er et veldig teoretisk tungt fag. Yrkene det står mellom er veldig ulike innholdsmessig, og gir veldig ulike muligheter etterpå.

Har du vurdert andre studier, som for eksempel vernepleier?

Det lureste er å velge noe man er interessert i. Mitt råd er å tenke 15 år frem i tid. Hvis du jobber som psykolog når den tid kommer, spiller det da noen rolle når du fikk råd til det huset eller den bilen? Ingen kommer seg gjennom psykologstudiet uten at de pådrar seg litt studielån og bruker noen år og en god del krefter på det, men mulighetene etterpå er mange.

Anonymous poster hash: 11dcc...2d3

[AnonymBruker]

Har en venninne som studerte psykologi i tre år, før hun ble lei, yrket var ikke så spennende som hun hadde trodd og hun begynte på sykepleie og angrer ikke på valget. Hun liker å jobbe med mennesker og liker den kontakten hun oppnår med pasienter som sykepleier.

Anonymous poster hash: 9931d...5d3

[AnonymBruker]

Jeg ville valgt sykepleie, men så er jeg sykepleier selv. Og ikke hør på all skremselen om bleieskift og drit - det kommer helt an på hvor man jobber. På min avdeling har vi svært lite av sånt.

Anonymous poster hash: 5a45e...7fe

[Budsom]

Jeg ville valgt sykepleie, men så er jeg sykepleier selv. Og ikke hør på all skremselen om bleieskift og drit - det kommer helt an på hvor man jobber. På min avdeling har vi svært lite av sånt.

Anonymous poster hash: 5a45e...7fe

Men består ikke dagene stort sett av å levere medisiner, snakke med pasienter, ta blodtrykk etc? Virker ikke kjempespennende akkurat.. En psykolog derimot, har ansvaret for pasientene, tar egne beslutninger basert på egen kompetanse, legger opp et behandlingsopplegg, for ta del i andre menneskers liv på en helt unik måte.

[Meridian]

Men består ikke dagene stort sett av å levere medisiner, snakke med pasienter, ta blodtrykk etc? Virker ikke kjempespennende akkurat.. En psykolog derimot, har ansvaret for pasientene, tar egne beslutninger basert på egen kompetanse, legger opp et behandlingsopplegg, for ta del i andre menneskers liv på en helt unik måte.

Sykepleien består av så mangt, og det spørs hvor du jobber hen. På sykehjem er det større sannsynlighet for bleieskrift og stell av eldre, men på sykehus er det andre oppgaver.

Dessuten får man mer ansvar om man er avdelingssykepleier.

Sykepleiere kan også ta tilleggsutdannelse og velge et felt de interesserer seg for. De kan blir jordmor, intensivsykepleier, operasjonssykepleier, leder innen et og annet og psykiatrisk sykepleier.

Om TS kan ta tilleggsutdannelse som sykepleier og fordype seg i psykologi, så kan TS kan bli en psykiatrisk sykepleier om hun ønsker. Da jobber hun slik som psykologer, men hun kan ikke stille diagnose eller skrive ut medisiner, om jeg husker rett.

Jeg har selv gått til en psykiatrisk sykepleier på DPS som var veldig flink, like flink som psykologer og psykiatere som jeg har gått til.

Kanskje det kan være veien å gå, TS?

[AnonymBruker]

Velg Psykologi. Det er en mye "finere" og mer interessant jobb i lengden.

Bleiskift ,tunge løft og rumpevask - som er en betydelig del av sykepleierhverdagen vil du fort gå lei tror jeg. Dessuten må du jobbe skift mest sannsynlig, og det er ikke like enkelt om man har familie eller kommer litt opp i årene.

Anonymous poster hash: 8ec7e...c81

Er det ikke hjelpepleiere som gjør det? Hvorfor skal sykepleiere gjøre sånt mye?

Anonymous poster hash: 72c09...793

[AnonymBruker]

Er det ikke hjelpepleiere som gjør det? Hvorfor skal sykepleiere gjøre sånt mye?

Anonymous poster hash: 72c09...793

Hjelpepleierutdanningen er fjernet og erstattet med en helsefagarbeiderutdanning.

Svært få med denne utdanningen jobber i sykehusene. Dette har i praksis ført til at sykepleierne ikke har den avlastningen de hadde før da hjelpepleierne var der. Derfor faller det mye pleie og stellearbeid på sykepleierne på de fleste sengeposter på sykehusene. Kombinert med underbemanning og turnusjobbing er ikke dette noe jeg ville satset på. Det finnes mange andre yrker der man kan jobbe med mennesker.

Anonymous poster hash: 8ec7e...c81

[AnonymBruker]

Har en venninne som studerte psykologi i tre år, før hun ble lei, yrket var ikke så spennende som hun hadde trodd og hun begynte på sykepleie og angrer ikke på valget. Hun liker å jobbe med mennesker og liker den kontakten hun oppnår med pasienter som sykepleier.

Anonymous poster hash: 9931d...5d3

Hmm.. Psykologer jobber jo da ofte med mennesker.

Anonymous poster hash: 81942...e38

[AnonymBruker]

Hjelpepleierutdanningen er fjernet og erstattet med en helsefagarbeiderutdanning.

Svært få med denne utdanningen jobber i sykehusene. Dette har i praksis ført til at sykepleierne ikke har den avlastningen de hadde før da hjelpepleierne var der. Derfor faller det mye pleie og stellearbeid på sykepleierne på de fleste sengeposter på sykehusene. Kombinert med underbemanning og turnusjobbing er ikke dette noe jeg ville satset på. Det finnes mange andre yrker der man kan jobbe med mennesker.

Anonymous poster hash: 8ec7e...c81

Virkelig? Jeg som skal studere sykepleie til høsten og greier.. Vel vel

Anonymous poster hash: 24b45...aff

[AnonymBruker]

Men består ikke dagene stort sett av å levere medisiner, snakke med pasienter, ta blodtrykk etc? Virker ikke kjempespennende akkurat.. En psykolog derimot, har ansvaret for pasientene, tar egne beslutninger basert på egen kompetanse, legger opp et behandlingsopplegg, for ta del i andre menneskers liv på en helt unik måte.

Nå er ikke jeg sykepleier, men sykepleiere legger også opp behandlingsopplegg - det er jo de som ansvaret for en avdeling på sykehjem for eksempel. At psykologi er så mye bedre, tviler jeg veldig sterkt på. Men nå er ingen av disse yrkene attraktive for meg, studerer selv noen innenfor realfag.

Anonymous poster hash: 9931d...5d3

[AnonymBruker]

Sykepleien består av så mangt, og det spørs hvor du jobber hen. På sykehjem er det større sannsynlighet for bleieskrift og stell av eldre, men på sykehus er det andre oppgaver.

Dessuten får man mer ansvar om man er avdelingssykepleier.

Sykepleiere kan også ta tilleggsutdannelse og velge et felt de interesserer seg for. De kan blir jordmor, intensivsykepleier, operasjonssykepleier, leder innen et og annet og psykiatrisk sykepleier.

Om TS kan ta tilleggsutdannelse som sykepleier og fordype seg i psykologi, så kan TS kan bli en psykiatrisk sykepleier om hun ønsker. Da jobber hun slik som psykologer, men hun kan ikke stille diagnose eller skrive ut medisiner, om jeg husker rett.

Jeg har selv gått til en psykiatrisk sykepleier på DPS som var veldig flink, like flink som psykologer og psykiatere som jeg har gått til.

Kanskje det kan være veien å gå, TS?

Vel, nå kan ikke psykologer skriver ut medisiner heller.

Anonymous poster hash: 9931d...5d3

[AnonymBruker]

Hva er forskjellen på en psykiatrisk sykepleier og en psykolog da? Hvorfor stresse med profesjonsstudiet i psykologi dersom man kan gjøre så å si nøyaktig det samme som sykepleier?

Anonymous poster hash: 81942...e38

[AnonymBruker]

Hmm.. Psykologer jobber jo da ofte med mennesker.

Anonymous poster hash: 81942...e38

Har da aldri påstått noe annet?

Anonymous poster hash: 9931d...5d3

[AnonymBruker]

Virkelig? Jeg som skal studere sykepleie til høsten og greier.. Vel vel

Anonymous poster hash: 24b45...aff

Selvfølgelig må sykepleiere (smak på ordet pleie) utføre stell, er det virkelig en overraskelse? Har selv vikariert på sykehjem da jeg gikk på vgs og sykepleiere utfører stell like mye helsefagarbeidere- og assistenter, i tillegg til å måle blodtrykk, ta CRP, dele ut medisiner, etc. På sykehus er det også vanlig at sykepleiere gjør denne jobben.

Anonymous poster hash: 9931d...5d3