Hvorfor skal livet være så jævlig for noen og perfekt for andre?

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år, jomfru, ukysset, aldri hatt kjæreste, har kun ei vennine (men ei god vennine), uten jobb, mobbeoffer siden jeg var 12-13, sosial angst, bittesmå pupper, normalvektig, men litt fett på magen, sjenert, hater meg selv. Jeg er altså alles menn mareritt kvinne. Tydligvis. Har prøvd mange ganger å få meg en type uten hell. Jeg er ikke bra nok for dem. Det verste for de er visst at jeg nesten ikke har pupper, og er sjenert. Jeg er rett og slett for stygg og ekkel.

Jeg hadde en god barndom. Mange venner selv om jeg var litt sjenert da også. Andre barn likte å leke med meg.

Marerittet begynte når jeg var ca 12 år. Jeg og vennina mi (som er overvektig) ble mobbet på det verste. Ikke alle mobbet oss, men de andre utestengte oss, og gjorde ingenting for å hjelpe oss. Vennina mi fikk også hele tiden vite at hun luktet. Jeg fikk hele tiden vite at jeg var unormal og stygg. Sånn holdt det på hele ungdomskolen. I videregående kom jeg og vennina mi på forskjellige skoler. Hun begynte å snakke med andre å fikk venner fra klassen sin. Men fikk fortsatt stygge kommentarer fra noen. Jeg var og forble sjenert og ingen ville være med meg og mobbinga forfulgte meg. Når jeg var ferdig på videregående. (Klarte ikke fullføre) så prøvde jeg meg i jobb. Ble faen meg mobbet der også! Folk som kom med ekle kommentarer til meg. Alt jeg gjorde ble feil. Tilsutt orket jeg ikke mer jobb. Så ble gående hjemme og hate meg selv.

Og her går jeg den dag i dag. De som mobbet meg og ødela livet mitt har fått både kjærester og barn. De har fått et perfekt liv. Hvorfor er det sånn? De som ikke mobbet meg har det også godt. Når jeg møter på dem, sier de hei og smiler. Men bare det. De som mobbet meg sier ingenting når jeg møter på de. Bare ser stygt og rart på meg.

Uansett hvem jeg møter her i livet så er jeg ikke bra nok for noen. Har veldig lyst på en mann og barn en gang jeg også. Ikke bare være ensom. Har heldigvis vennina mi, men hva når hun får seg type og egne barn? Blir jeg sittende alene. Jeg vil ikke akkurat legge inn silikon for at menn skal like meg. Ingen andre vil være venner med meg en gang. Hvorfor? Jeg trener, og har ellers en slank kropp selv om jeg har litt magefett. Jeg trener jo for å bli kvitt det også. Men jeg trodde det var normalt at kvinner har litt fett på mage og lår. De skal tross alt bære fram et barn. Men nå skal kroppene til kvinner være tynne, store pupper, spretten rumpe, heeelt flat mage. Det er dem som er første valget til menn? Er de som får perfekt liv uansett hvor slemme de har vært med andre folk. Rart de som mobber ikke får anger.

Så er mange søvnløse netter på meg pga tanker. Ligger å tenker hele nettene, hva kommer til å skje i framtida?, hva er galt med meg?, hvorfor måtte jeg bli så stygg? hvorfor får noen det godt og andre ikke? er det beste å bare ta livet mitt? Sånn kan jeg ligge å tenke hele nettene. Er grusomt å ha det sånn. Folk kan si "tenk på de som har det verre en deg, i alle de fattige landa som sulter, opplever krig". Ja jeg tenker på de også. Men det er grusom å slite psykisk. Jeg har rett og slett gitt opp håpet på at noen kan like meg for den jeg er. Det er ikke rettferdig at de som ødela livet mitt har fått det så godt. Har mest av alt lyst å ende livet når jeg ser alle rundt meg får et godt liv. Det finnest jo grenser på hva ett menneske kan tåle, eller hva? Visst livet skal være så urettferdig så får det bare være det. Men ikke aller takler det.

Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 382bb...43b

[AnonymBruker]

Noen som har opplevd det samme?

Anonymous poster hash: 382bb...43b

Klin likt, men er 87-modell og mann. Ikke gøyere når mine brødre og søstre alltid har vært blant de mest populære(og smarte).

Men har heldigvis ikke slitt med sykdom så har i hvert fall noe.

Anonymous poster hash: 49f7c...f1c

[AnonymBruker]

Har du gått i terapi noen gang?

Du må jobbe litt med offerrollen din. Det er mange som er blitt mobbet som er kommet seg videre - mobbing er (dessverre) et utbredt problem og gjelder mange. De fleste som er blitt mobbet har også stått helt alene, ikke sammen med en venninne.

Dette med kroppsfikseringen tror jeg du overdriver med vilje. Det er ikke "litt magefett" som er årsaken til at du er singel. Kvinner kommer i alle fasonger, og det er tusenvis av unge kvinner der ute med litt fett på magen, korte ben, små bryster og/eller en stor nese som er i lykkelige forhold. Mange småbrystede kvinner på KG også, så der tror jeg ikke du får noe sympati.

Du fremstår litt som kvinnevarianten av mange menn man leser om på nett. Hva så om du ikke er "førstevalget" til menn? De fleste er ikke det. Men det er like fullt mulig å finne seg en man trives med om man jobber med det man har - personlighetsmessig og utseendemessig.

Anonymous poster hash: d181e...720

[AnonymBruker]

Du har nevnt mye ved deg som ikke holder mål, i følge hva du tror når du ser svart på det.

Nå utfordrer jeg deg til å lage (og poste her) en seriøs liste over alle de tingene som DU faktisk liker ved deg selv og ta med alle tingene som du er god på også. Jeg gleder meg til å lese lista di. Anonymous poster hash: 8e598...744

[Timza]

Mobbingen er jo hovedgrunnen til at du har det slik du har det idag. Jeg trur det vil gjøre deg godt å få litt psykisk hjelp fra en psykolog da du mener at du selv er årsak her og ikke mobberne. Du er ikke stygg, men du var mulighens uheldig og var et lett offer. Det er ALLTID noen på en skole som blir mobbet, og mye av årsaken kan rett og slett være tilfeldig. Unger tester ut grenser og finner fort ut av hvem som står imot og hvem som ikke gjør det, og det er alltid enklere å mobbe noen som ikke står opp for seg selv enn de som gjør det.

I mange områder så hjelper det faktisk å late som. Lat som om du ikke er sjenert. Spill at du har høy selvtillit når du møter noen. Prøv å push dine egne grenser selv om det er ekstremt vanskelig. Når du da forhåpentligvis kan se at folk reagerer annerledes på en positiv måte enn når du er innesluttet og sjenert så vil du finne ut at skuespillet faktisk fungerer, og den du "later som" om du er er egentlig deg selv slik at den delen byttes ut med den delen du er redd for at du er akkurat nå.

Dette er uansett et steg du burde teste ut etter at du har snakket med en psykolog. Få noen til å hjelpe deg, til å få deg til å forstå at du aldri har vært problemet.

BTW: Jeg har hatt sex med jenter uten særlig store pupper og det er ikke problemet her, så før fokuset ditt bort fra at det er problemet. Du vil kun bli skuffet om du fremdeles er innesluttet og sjenert etter en silikonoperasjon der det viser seg at det ikke fikset problemene dine med tankene du har rundt deg selv.

Endret 24. juni 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Livet er desverre veldig urettferdig. Det er sjelden at de som mobber får den straffen de fortjener for å ha ødelagt et annet menneskets liv. De vet trolig ikke hvilken smerte de har påført deg psykisk. Jeg tror ikke noen kan sette seg inn i hvordan det er å bli mobbet, men vi alle vet at det er feil. Det eneste du kan gjøre nå er å prøve å se fremover. Det som har skjedd har skjedd, men det virker som om du må jobbe med å bearbeide det og godta at det har skjedd. Det betyr ikke at det er greit, men du må prøve å tenke fremtid istedenfor fortid. Hva så om de har fått jobb og familie? Du er bare 24 år og har mange år på deg til å få en familie. Men hvordan skal en annen person kunne elske deg, når du ikke gjør det selv?

Jeg har ikke blitt mobbet, men har fått livet ødelagt av en annen person pga noe. Det sliter jeg veldig med, og tenker ofte at det er urettferdig at jeg må gå gjennom søvnløse netter, tårer, være utslitt osv mens han lever et godt liv, når det er han som har gjort noe gale... Men slik er det bare, desverre. Jeg ringte faktisk til psykolog idag og fikk time, og jeg vil anbefale deg å gjøre det samme. Jeg tror du trenger hjelp til å få løftet selvtilitten din et par hakk, og en psykolog kan komme med råd og anbefalinger.

Jeg må bare si at utseende er ikke alt! Jeg er 19 år, og ikke fornøyd med kroppen min i det hele tatt. Jeg har store hofter og rumpe, litt små pupper, litt for store lår og legger, og litt for mye fett på magen. Jeg er ikke fornøyd med hvordan jeg ser ut uten sminke, og må rette håret hver dag for å føle meg OK. Jeg har også eksem, og når jeg får utbrudd ser det ikke særlig pent ut for å si det sånn. Jeg har også mange arr på beina pga en sykdom/lidelse som gjorde at jeg klødde noe helt forferdelig. Jeg er også veldig sjenert, og sliter med selvtilitten. Men jeg har likevel funnet meg en fantastisk kjæreste som elsker meg og hvordan jeg ser ut. Jeg har faktisk sagt til han at jeg ønsker å ta silikon, men da blir han nesten irritert og forteller meg at jeg er fin som jeg er og ikke trenger slikt for å bli fin. Med han klarer jeg å være meg selv, jeg går uten sminke og han får meg til å føle meg bra. Jeg tror det finnes en person for alle.

Ønsker å få frem med dette at selvom vi er ulike, så har vi mange ting til felles også! Du skal ikke trenge å forandre deg for at noen skal like deg. Hvis du møter en person skal han like deg for den du er, og ikke en han ønsker du skal være. Og jeg vet at du kommer til å få finne den personen til slutt. Du virker som en flott jente, som bare trenger litt hjelp på veien for å kunne se det selv. Lykke til videre

Anonymous poster hash: 1493e...d26

[AnonymBruker]

Har prøvd både psykologer og psykiatere for å få slutt på de psykiske problemene mine, føler ikke det hjelper noe.

Er ikke så mye jeg liker med meg selv, men liker øynene mine, og det er vel det eneste jeg liker på kroppen min. Er også glad for at jeg har ei vennine som godtar meg for den jeg er, og at jeg er flink til å skrive noveller/historier.

Anonymous poster hash: 382bb...43b

[AnonymBruker]

Men du sier din venninne fikk seg nye venninner. Så hun har åpenbart kommet seg videre etter mobbingen. Hva om du prater med henne om dette? Hva hun gjorde? For hun var ikke bare "heldig" som fikk venninner i sin nye klasse, hun valgte å gå videre og anstrenge seg for å forme vennskap.

Treffer du henne iblant i settinger med andre? Kan du ikke via henne utvide nettverket ditt litt?

Anonymous poster hash: d181e...720

[Timza]

Har prøvd både psykologer og psykiatere for å få slutt på de psykiske problemene mine, føler ikke det hjelper noe.

Er ikke så mye jeg liker med meg selv, men liker øynene mine, og det er vel det eneste jeg liker på kroppen min. Er også glad for at jeg har ei vennine som godtar meg for den jeg er, og at jeg er flink til å skrive noveller/historier.

Anonymous poster hash: 382bb...43b

Hvorfor hjalp det ikke?

Uansett så burde du teste en tur til. Psykiatere er mennesker de også, så det finnes gode tilfeller og heller dårligere tilfeller, så muligens du møtte på noen som ikke helt burde være der?

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? Hvor trener du? Trener du på et treningssenter f.eks eller trener du for deg selv? Putter du deg selv i situasjoner der du kan møte mennesker, eller sitter du bare hjemme aleine og funderer over livet?

[AnonymBruker]

Har du gått i terapi noen gang?

Anonymous poster hash: d181e...720

Ikke TS, men AB2. Jeg har gått i terapi, men for meg er det å være ekstremt innesluttet og sjenert en del av personligheten min som ikke ser ut til å endres. Jeg er sjenert uansett hvor mange positive tilbakemeldinger jeg får.

Anonymous poster hash: 49f7c...f1c

[AnonymBruker]

Ja. Livet ble mye bedre når jeg innså at jeg muligens inntok offerrollen ubevisst. Jeg sier ikke at det er tilfellet med deg, men jeg følte at absolutt ALT gikk imot meg, at jeg var udugelig, stygg og at folk alltid sa ekle ting til meg. Etter at jeg hadde falt helt ut en periode (nav, arbeidsløs, innleggelse på psykiatrisk) hvor jeg gikk til psykolog har jeg sakte men sikkert bygget meg opp, sterkere og med en større tro på meg selv som blir forsterket av mestringene jeg opplever. Nå sitter jeg her med spesialisering på et felt veldig få i landet har, plalegger bryllup og har det generelt veldig fint. Veien har vært lang og tung og kanskje tyngre enn den vanligvis skal være men så mye jeg har lært om meg selv på denne veien!

Det finnes mange ufine mennesker, jeg sier ikke det, men man må gi f, kom seg videre,oppsøk hjelp, finn noe hvor man opplever mestring slik at man kan komme tilbake til livet.

Anonymous poster hash: 60dc9...402

[AnonymBruker]

Ikke TS, men AB2. Jeg har gått i terapi, men for meg er det å være ekstremt innesluttet og sjenert en del av personligheten min som ikke ser ut til å endres. Jeg er sjenert uansett hvor mange positive tilbakemeldinger jeg får.

Anonymous poster hash: 49f7c...f1c

Edit: er faktisk så ekstremt at jeg følte meg ukomfortabel med mine egne foreldre.

Anonymous poster hash: 49f7c...f1c

[Gjest BettyBoop]

Har du gått i terapi noen gang?

Du må jobbe litt med offerrollen din. Det er mange som er blitt mobbet som er kommet seg videre - mobbing er (dessverre) et utbredt problem og gjelder mange. De fleste som er blitt mobbet har også stått helt alene, ikke sammen med en venninne.

Dette med kroppsfikseringen tror jeg du overdriver med vilje. Det er ikke "litt magefett" som er årsaken til at du er singel. Kvinner kommer i alle fasonger, og det er tusenvis av unge kvinner der ute med litt fett på magen, korte ben, små bryster og/eller en stor nese som er i lykkelige forhold. Mange småbrystede kvinner på KG også, så der tror jeg ikke du får noe sympati.

Du fremstår litt som kvinnevarianten av mange menn man leser om på nett. Hva så om du ikke er "førstevalget" til menn? De fleste er ikke det. Men det er like fullt mulig å finne seg en man trives med om man jobber med det man har - personlighetsmessig og utseendemessig.

Anonymous poster hash: d181e...720

tror og det er noe galt med guttene ts treffer. Slik jeg forstod det, så har ts blitt fortalt av noen at de ikke likte henne pga kroppen.

Uansetg tror jeg og personøigheten har mye å si. Folk skygger banen når de møter folk som har dårlig selvtillit, hater seg selv, er negativ.. Det blir ofte så tydelig i form av kroppsspråk og holdning og alt. Tror nok terapi må til her. Ts sin selvtillit er så på bånn at dette kan hun ikke bygge opp uten hjelp og støtte.

[AnonymBruker]

Hvorfor hjalp det ikke?

Uansett så burde du teste en tur til. Psykiatere er mennesker de også, så det finnes gode tilfeller og heller dårligere tilfeller, så muligens du møtte på noen som ikke helt burde være der?

Hvordan ser en vanlig dag ut for deg? Hvor trener du? Trener du på et treningssenter f.eks eller trener du for deg selv? Putter du deg selv i situasjoner der du kan møte mennesker, eller sitter du bare hjemme aleine og funderer over livet?

Jeg trener på treningsenter, men passer på å gå på et tidspunkt det ikke er så mange. Men er alltid noen få. Føler de glor på meg hele tiden. Får også dager der jeg ikke orker å gå utfor døren en gang. For jeg blir så deppa av å se at alle er så mye vakrere enn me.

Vet ikke hvorfor det ikke hjalp med psykolog, men føler jeg ikke er blitt noe bedre og sliter like mye. Var en gang jeg var hos frisør, hun sa jeg hadde så mykt og fint hår. Da ble jeg glad inni meg med en gang, og resten av dagen. Men dagen etter fikk jeg en stygg kommentar fra noen på skolen. Da gikk jeg på vgs. Humøret ble forandret med en gang.

Anonymous poster hash: 382bb...43b

[Gjest BettyBoop]

Jeg trener på treningsenter, men passer på å gå på et tidspunkt det ikke er så mange. Men er alltid noen få. Føler de glor på meg hele tiden. Får også dager der jeg ikke orker å gå utfor døren en gang. For jeg blir så deppa av å se at alle er så mye vakrere enn me.

Vet ikke hvorfor det ikke hjalp med psykolog, men føler jeg ikke er blitt noe bedre og sliter like mye. Var en gang jeg var hos frisør, hun sa jeg hadde så mykt og fint hår. Da ble jeg glad inni meg med en gang, og resten av dagen. Men dagen etter fikk jeg en stygg kommentar fra noen på skolen. Da gikk jeg på vgs. Humøret ble forandret med en gang.

Anonymous poster hash: 382bb...43b

gav du psykologen nok sjanser? Hjelper ikke å gå bare noen få ganger. Dette er en langvarig prosess du må jobbe deg igjennom

[AnonymBruker]

Du må gå til samme psykolog flere ganger, nok til at du gir det et forsok. Dersom det ikke fungerer, tester du en ny.

Det er ikke alle som er riktig match for alle, men du må også innse at det er du som gjor denne jobben, ikke dem. Alt som må forandres i ditt liv er helt og holdent på deg. Ingen annen kan "fikse" ditt liv, om du så betaler dem en formue per time og legger fakta på bordet for dem.

Du virker altfor fokusert på alt og alle utenfor deg selv. Dersom noen gir deg en nedsettende kommentar, har de odelagt dagen din. Dersom en mann liker en kvinne som er penere betyr det ikke at han er en overfladisk drittsekk.

Du må slutte å fokusere på hvordan verden kunne sett ut om den passet deg bedre, og begynne å se den slik den er. Disse menneskene som er forferderlige, smålige og mobber - de går rundt på jorden blant oss alle og alle vi andre må forholde oss til dem like mye som du gjor. Og om andre ikke er blitt mobbet, så har de sitt. En av mine vakreste venninner mistet moren sin til brystkreft i ung alder. Jeg mistet selv min far til kreft. Forloveden til sosteren min, en hoy og kjekk fullmektig advokat, fant moren sin hengende på soverommet da hun tok livet av seg. Listen fortsetter.

Hvis du genuint mener at absolutt alle andre har så mye bedre liv og er så mye heldigere enn deg fordi de ser bedre ut, er du langt mer overfladisk enn du beskylder andre for.

Jeg anbefaler deg å hente opp noen gode boker som gir deg noen perspektiver.

Anonymous poster hash: d181e...720

[AnonymBruker]

Man blirr litt motløs og lei seg på andres vegne. Mobbing er så ødelegende. Det eneste positive må være at mobbere har problemer, det viser seg at de svært ofte er både usikre og har det vanskelig.

Hva kan vi her på KG gjøre for deg, ts. Hva ønsker du å få ut av dette, fortell, kanskje noen av oss kan hjelpe deg litt på vei

Anonymous poster hash: 88b02...672

[Cordelia]

Psykologer kan funke de, mange av dem. Men størsteparten av jobben må du faktisk være innstilt på å gjøre selv.

[Gjest Christina146]

Har prøvd både psykologer og psykiatere for å få slutt på de psykiske problemene mine, føler ikke det hjelper noe.

Er ikke så mye jeg liker med meg selv, men liker øynene mine, og det er vel det eneste jeg liker på kroppen min. Er også glad for at jeg har ei vennine som godtar meg for den jeg er, og at jeg er flink til å skrive noveller/historier.

Anonymous poster hash: 382bb...43b

Har du prøvd kognitiv terapi?

Har hørt at det skal hjelpe mye, om du er i Bergen vet jeg at Wilhelmsen er veldig flink!

God klem til deg:)

[AnonymBruker]

Jeg blir alltid så fortvilt av at folk tror at de som ser ut til å ha et "perfekt" liv, faktisk har det. Du tror kanskje mobberne dine, de populære på skolen din, de som ser ut til å ha alt, har et perfekt liv. Sannheten er vel at disse også møter mye motgang i livet sitt. Sannheten er vel at de aller fleste av oss, mobbeoffer eller ei, møter motgang i livet! I forskjellige varianter og til forskjellige tider.

Det du ser er en fasade. Jeg regner med at mye av infoen om disse menneskene kommer fra statusoppdateringer og bilder på bl.a. Facebook og andre sosiale nettsteder. Husk at disse nettstedene bare viser den positive biten. Å være etablert med mann og barn er vel og bra det, men disse menneskene kan ha opplevd mye motgang, mye jævlige situasjoner, mye hjertesorg, mye tvil og vanskeligheter i sitt liv de også. Alt fra helseproblemer og sykdom i nær familie eller hos seg selv, utroskap og svik av venner og kjærester, økonomiske problemer, psykiske problemer, etc. Et "fasadeliv" er ikke et virkelig liv. Det er bare hvordan det ser ut fra utsiden - bare disse menneskene vet hvordan det føles på innsiden.

Når det er sagt så er det selvfølgelig trist at du er 24 år og ikke har oppnådd det du ønsker i livet. Men jeg syns du legger for mye vekt på å fremme deg i et negativt lys. Små pupper, fett på magen, bla bla... Ingen bryr seg om det. Du må jo prøve å fremme de gode sidene av deg selv, slik at en mann kan se deg på den måten og falle for deg! Du må vise deg fra din beste side, slik som vi andre gjør for å skaffe oss en partner. Det hjelper ikke å skylde på mobbing i barndommen, og at livet var vanskelig. Du er tross alt ikke forhekset, du har like gode sjanser til å finne deg noen som mange andre.

Anonymous poster hash: 3b859...3e8