Ta farvel med en gammel traver

[AnonymBruker]

Den kjære bikkja mi på 11 år har fått kreft og skal avlives nestkommende fredag. Uff... er så utrolig tungt å leve med denne følelsen av at når han ser på meg aner han bare fred og ufare. Blikket til denne bikkja forteller meg jo at han er glad i oss men han vet jo ikke hva kreft er så det er utrolig tungt å ta farvel med ham. Kreften er på dette punkt uhelbredelig men føler allikevel en liten trøst i det å ende det hele før det når til det punkt at stakkaren ikke kan fungere i det daglige.

Er det noen her som har vært borti lignende? Hvordan tok dere tapet av en elsket kjæledegge?

Anonymous poster hash: b8a11...3ab

[Kontormus]

Hadde en setter for mange år siden som led samme skjebne, omtrent på samme alder. Men vår var dessværre veldig syk da dette kom for en dag.

Har ikke annet forslag enn at dere koser dere max med hunden de siste dagene og sørger for mange gode minner. Hunden vil leve videre i hjertene deres selv om den forlater jorden.

Det er så trist, så trist når dyrene våre kommer ti veis ende, men vi husker dem som høyt elsket og kjære familiemedlemmer og det er de nok klar over også når de forlater oss.

[AnonymBruker]

Takk, det varmer.

Denne hunden har dog levd et meget godt liv sammen med meg. Sammen har vi opplevd mye og det er jeg svært takknemlig for. Er liksom litt rørende de siste stundene vi har sammen nå. Jeg holder de gode minnene til hjertet og kommer aldri til å glemme ham.

Anonymous poster hash: b8a11...3ab

[Sapientia]

Har vært i omtrent samme situasjon jeg også. Min hund var 12 år. Det var tungt, men samtidig er jeg glad for at jeg tok ham før han fikk særlig med smerter. Kroppen hans var tydelig sliten den dagen jeg dror til veterinæren og han sovnet veldig fort. Jeg savner fortsatt hunden, men siden dette skjedde planlagt, uten at hunden hadde store smerter i forkant osv så sitter jeg igjen med bare gode minner av den hunden.

I motsetning til en annen hund som ble brått syk, veldig dårlig og døde på verst tenkelige måte. Han hadde jeg mareritt om i mange år etterpå. Og dette har på mange måter overskygget de gode minnene om hunden.