Hvordan jobbet du og partneren din dere gjennom utroskapet

[AnonymBruker]

Jobbet dere sammen og målbevisst?

Jeg føler at han har fraskrevet seg alt ansvar etter at han tilsto og sa unnskyld. Som om resten er mitt problem og jeg bare skal komme over det...

Anonymous poster hash: de18e...5c5

[Sphynx]

Da er det vel ikke så mye å hente i det forholdet lengre?

Lag en for og mot liste over forholdet.

Hva er bra og hva er dårlig...

Er det flere dårlige ting, må du kanskje revurdere valget om å ta han tilbake.

[Ava Mae]

Det funket en liten stund etter den første gangen så begynte jeg å få store problemer med det samt at den dårlige følelsen i magen bare tiltok. Det var det jo en god grunn til viste det seg og når han var utro nok en gang var det bare rett ut. Hadde jeg i tillegg møtt samme holdning som det din viser så hadde han aldri fått den andre muligheten i det hele tatt...

[Gjest mutz]

Dersom han ikke er interessert i å gjøre noe på eget initiativ for å pleie forholdet, så tror jeg det er lost cause. Du kommer ikke til å klare det alene. Dersom han derimot hadde tatt seg sammen og brukt tid på å vise at det bare er deg han vil ha, så kunne dere kanskje få jobbet igjennom det, men tror nok ikke dette er noe du kan klare dersom du må mase og be han gjøre ting for deg.

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si, det er ikke mange ukene siden jeg fant ut det. Han viser anger, han gråter, hver dag, mange ganger om dagen, han skjemmes, blir kvalm av segselv osv.

Vet ikke jeg, det betyr jo mye at han angrer som han gjør, selvfølgelig, og han lar meg reagere, noe som jeg plutselig gjør noen ganger.

Det er vanskelig, jeg stoler ikke på han mer, følelser har dabbet av, men jeg klarer ikke å leve uten han.

Jeg gir det litt mer tid, for jeg vil, vi har det så bra sammen når alt er bra, derfor vil jeg gi det en sjanse.

Vi får se da, om ting blir bedre med tiden.

Anonymous poster hash: 57fa3...ca9

[AnonymBruker]

Ja, TS, å gi det litt tid vil kanskje hjelpe noe.

Men husk at dette vil være noe som dere vil bære med dere hele deres liv sammen, så vær forberedt på det.

Hver gang du ser på TV, noe om utroskap kommer opp.

Hver gang venner/familie snakker om temaet.

Hver gang du leser noe om det.

Du vil alltid påminnes om hva han har gjort.

Og det samme vil gjelde for ham.

Han vil alltid minnes på hva som har skjedd, hva han har gjort, og han vil lete etter tegn om smerten fortsatt lever i deg.

Det er en anstrengende måte å leve på, så vær klar over det, og vær klar for det.

Når DU er klar for å slippe dette helt og legge dette bak deg, og kan si til han at du har tilgitt ham og

når HAN har oppriktig sagt unnskyld, har forklart etter beste evne hvorfor dette skjedde, og du aksepterer hans forklaring, først da tror jeg at dere har en sjanse på å klare dere.

Hvis du ikke tror at du klarer å jobbe deg gjennom dette sammen med ham, så er det kanskje best å slippe ham fri - for din egen del, og for hans.

Hvis du tror du klarer å holde sammen gjennom dette: et lite tankekors med på veien: dette er kanskje en side av hans personlighet som du må forholde deg til i tiden framover...

Anonymous poster hash: 46317...21a

[Eplekaka]

Du må nok bare gi det tid, og håpe at den vonde følelsen går over etterhvert. Noen ganger er det kanskje best å bare leve videre og ikke grave for mye i det vonde, gitt at du klarer å legge det bak deg da.

[Gjest Blomsterert]

Jobbet dere sammen og målbevisst?

Jeg føler at han har fraskrevet seg alt ansvar etter at han tilsto og sa unnskyld. Som om resten er mitt problem og jeg bare skal komme over det...

Anonymous poster hash: de18e...5c5

For ham betydde det sikkert svært lite,så han skjønner ikke deg. Det er ofte sånn med utroskap. Det betyr lite for den som er det,mens den som blir utsatt for det,kan oppleve det traumatisk! Han må klare å se det fra ditt ståsted! Han forstår ikke hvor såret du er,og hvor vondt det gjør. Prøv å fortell ham,for han bør være ganske så ydmyk en god stund. Hvordan ville h a n opplevd det? Han må reflektere litt her!