AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #1 Skrevet 23. juni 2014 Siden 1.juni har det skjedd mye. Mannen var alvorlig syk, to familiemedlemmer havnet på sykehus, og et annet familiemedlem døde så det har også vært en tung begravelse.. Jeg kjenner at jeg er sliten. Alt dette har vært på min side av slekten, og ikke mannen sin. Midt oppe i dette er vi avlastningshjem for ei jente og en gutt. De har sine problemer, og er høyt og lavt om hverandre. De har vært hos oss i 2 dager nå, og jeg har blitt veldig fort sint. Jeg vil ikke bli det, og har tatt meg godt sammen men så sprekker det. Mannen min er tålmodigheten selv,takk og lov for det. Om han hadde blitt sint på meg fordi jeg er slik nå, så hadde det rablet for meg. Jeg vet at jeg kan være litt urimelig om dagen, og jeg ber om unnskyldning for det innimellom. Jeg har aldri opplevd så mye negativt som skjer på en gang. Er det normalt å bli så sliten?Anonymous poster hash: 36e31...581
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #2 Skrevet 23. juni 2014 Gikk litt fort her. Overskriften skulle være: mye som skjer. Sliten.Anonymous poster hash: 36e31...581
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #3 Skrevet 23. juni 2014 Ja det er helt normalt. Bare tillat deg å være sliten! Pass deg heller for å la alt sinne gå utover den tålmodige mannen din, da det kun er han som holder ting sammen når ting er vanskelig. Anonymous poster hash: a2ccc...3b2 2
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #4 Skrevet 23. juni 2014 Ja det er helt normalt. Bare tillat deg å være sliten! Pass deg heller for å la alt sinne gå utover den tålmodige mannen din, da det kun er han som holder ting sammen når ting er vanskelig. Anonymous poster hash: a2ccc...3b2 Du har rett i det. Føler at han er limet akkurat nå. <3Anonymous poster hash: 36e31...581
nicks803 Skrevet 23. juni 2014 #5 Skrevet 23. juni 2014 Siden 1.juni har det skjedd mye. Mannen var alvorlig syk, to familiemedlemmer havnet på sykehus, og et annet familiemedlem døde så det har også vært en tung begravelse.. Jeg kjenner at jeg er sliten. Alt dette har vært på min side av slekten, og ikke mannen sin. Midt oppe i dette er vi avlastningshjem for ei jente og en gutt. De har sine problemer, og er høyt og lavt om hverandre. De har vært hos oss i 2 dager nå, og jeg har blitt veldig fort sint. Jeg vil ikke bli det, og har tatt meg godt sammen men så sprekker det. Mannen min er tålmodigheten selv,takk og lov for det. Om han hadde blitt sint på meg fordi jeg er slik nå, så hadde det rablet for meg. Jeg vet at jeg kan være litt urimelig om dagen, og jeg ber om unnskyldning for det innimellom. Jeg har aldri opplevd så mye negativt som skjer på en gang. Er det normalt å bli så sliten?Anonymous poster hash: 36e31...581 Søk hjelp! Bor du i oslo så sjekk gjerne ut følgende link: http://helplink.no Du får lettere hjelp ved å betale litt penger å få lesset av deg hos en erfaren person. Enn å søke hjelp her inne på KG. Ikke vær gnien når det går utover din egen psykiske helse.
AnonymBruker Skrevet 23. juni 2014 #6 Skrevet 23. juni 2014 Søk hjelp! Bor du i oslo så sjekk gjerne ut følgende link: http://helplink.no Du får lettere hjelp ved å betale litt penger å få lesset av deg hos en erfaren person. Enn å søke hjelp her inne på KG. Ikke vær gnien når det går utover din egen psykiske helse. Jeg går til psykolog men har ikke vært der på nesten en mnd pga hendelser som nevnt ovenfor, og pga av at psykologen har vært syk. Men denne uken skal vi møtes igjen, og det skal bli godt!Anonymous poster hash: 36e31...581
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå