Samboer avhengig av teknologi - noen flere?

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med en mann som er altfor opptatt av å drive med telefon/pc/tv. Og dette begynner å plage meg noe voldsomt, da det ofte føles som å bo alene og ha ansvar for alt.

Så fort han står opp om morgenen, er det telefonen sin han begynner å plukke på. Og der blir han sittende, i timesvis.. Hadde jo skjønt det om det var nyheter han ville se, og klart å lagt fra seg telefonen når han hadde kikka ferdig. Men det drar ut i det uendelige, og om det ikke blir sagt noe om det, kan han fint sitte en hel dag med dette.

Jeg holder på å bli gal, for jo fort han har litt tid til overs er det dette tida går til.

Jeg savner gode samtaler om morgenen når vi står opp, og at vi kan finne på litt andre ting enn å bedrive hver eneste "dødtid" på telefon/tv..

Sier dette til han, og da får jeg i svar at han deiver ikke med det hele tiden, og at jeg er likeens. Men sannheten er vel at han ikke ser det selv, og han evner ikke å følge med på andre ting når han først setter igang. Så når han sier jeg gjør akkurat det samme, selv om jeg kanskje har vaska hele huset istede, sier det sitt.

Misforstå meg rett, når han ikke er opptatt med dette er han veldig flink. Kan sette igang å rydde og vaske om det trengs. Men det er det at det går så altfor lang tid imellom, og jeg synes det er synd at han skal prioritere telefon(internett) foran meg og hans barn.

Avhengigheten hans tærer jo fryktelig på forholdet, og jeg har flere ganger bare tenkt tanken på å reise. Men så tenker jeg på de gode stundene, og på barnet hans som da blir alene med en som ikke enser livet rundt seg..

Er vi borte, kan han sitte i evigheter med telefonen så fort samtalene dreier seg om litt andre ting enn han og hans liv. Så jeg har hørt andre kommentere at han sitter fryktelig mye med telefonen..

Noen andre som har vært i lignende situasjoner, og hvor det har blitt bedre?

Føler dette her synger på siste verset om han ikke skjerper seg.. :/

Anonymous poster hash: 85990...16e

[AnonymBruker]

Vi har bodd sammen snart 3 år, og i de siste 2 årene har det vært sånn..

Huff, må gi meg en klapp på skuldra for å væra så tålmodig.

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

[Nordpia]

Gi han en vekker. Pakk stille sammen ting til deg og barnet, kjør avgårde, og se hvor lang tid det går før han enser at dere er borte.

Når han gjør det, si at dere tar en liten ferie uten han, så kan han være i sin virtuelle verden der han lever, slå av mobilen din og ikke vær tilgjengelig.

Ta masse bilder av alt dere gjør, som du setter over hele kjøleskapet når du kommer hjem. Bare av deg og barnet.

Lev livet. Vær glad og entusiastisk. Dersom mannen ikke er totalt blåst i hodet må han jo til slutt innse alt han går glipp av. Og gjør han ikke det... Så drar du for godt.

Smarte mobiler, dumme folk!!

[Sillicious]

Hvor gammel er han? Dette hadde jeg også blitt gal av!

Typen min var veldig avhengig av mobilen sin en stund, først så brydde jeg meg ikke så mye om det, men så begynte han å sitte med telefonen på familieselskap og sånt, plinger og han sitter og skriver og styrer, da ble det nok til meg, da sa jeg ifra. Handler om respekt

Og dere mister jo det viktigste i et forhold - kommunikasjonen!

Gode forslag av Nordpia over her også.

[AnonymBruker]

Min mann er det også i perioder, ofte er det spill som opptar ham.

Anonymous poster hash: 91929...1f0

[Rægs]

Jeg er singel, men noen av mine bestevenner er sånn.

Alt skal dokumenteres på insta, snap, face osv. Utrolig slitsomt å være i bursdager der alle sitter med hver sin telefon. Noen ganger skulle jeg ønske at sosiale medier ikke fantes.

Hos meg har jeg innført "mobilfri sone" når jeg har besøk.

Når bestekompisen min er på besøk, sitter han og snapper med andre, selv om han faktisk er på besøk hos meg. Da pleier jeg å si til han "Vi kan fortsette samtalen når du er ferdig med det du holder på med. Forresten, jeg inviterte deg vel ikke til meg for at du skal snakke med andre, som ikke er her engang?", noen ganger forstår han det, men som oftest ikke.

[AnonymBruker]

Gi han en vekker. Pakk stille sammen ting til deg og barnet, kjør avgårde, og se hvor lang tid det går før han enser at dere er borte.

Når han gjør det, si at dere tar en liten ferie uten han, så kan han være i sin virtuelle verden der han lever, slå av mobilen din og ikke vær tilgjengelig.

Ta masse bilder av alt dere gjør, som du setter over hele kjøleskapet når du kommer hjem. Bare av deg og barnet.

Lev livet. Vær glad og entusiastisk. Dersom mannen ikke er totalt blåst i hodet må han jo til slutt innse alt han går glipp av. Og gjør han ikke det... Så drar du for godt.

Smarte mobiler, dumme folk!!

Det hørtes ikke så dumt ut, spørs bare hva ungen hans vil si

Men det er noe jeg skal ta med meg, så kan han bare leve livet sitt på internett.

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

[AnonymBruker]

Hvor gammel er han? Dette hadde jeg også blitt gal av!

Typen min var veldig avhengig av mobilen sin en stund, først så brydde jeg meg ikke så mye om det, men så begynte han å sitte med telefonen på familieselskap og sånt, plinger og han sitter og skriver og styrer, da ble det nok til meg, da sa jeg ifra. Handler om respekt

Og dere mister jo det viktigste i et forhold - kommunikasjonen!

Gode forslag av Nordpia over her også.

Han er i midten av 30-åra, det er det som er det verste.. Oppfører seg som en tenåring uten ansvar til tider.

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, ser bedringer ei stund før det går tilbake til samme greia. Ikke bra.

Det er det jeg også savner, god kommunikasjon og det å kunne snakke sammen om det meste. Skal jeg bo sammen med noen, vil jeg jo føle at jeg faktisk bor sammen med noen..

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

[AnonymBruker]

Jeg er singel, men noen av mine bestevenner er sånn.

Alt skal dokumenteres på insta, snap, face osv. Utrolig slitsomt å være i bursdager der alle sitter med hver sin telefon. Noen ganger skulle jeg ønske at sosiale medier ikke fantes.

Hos meg har jeg innført "mobilfri sone" når jeg har besøk.

Når bestekompisen min er på besøk, sitter han og snapper med andre, selv om han faktisk er på besøk hos meg. Da pleier jeg å si til han "Vi kan fortsette samtalen når du er ferdig med det du holder på med. Forresten, jeg inviterte deg vel ikke til meg for at du skal snakke med andre, som ikke er her engang?", noen ganger forstår han det, men som oftest ikke.

Huff, synes det er ei tragisk utvikling.. Når alt kommer til, er det jo ikke livet på sosiale medier som teller. Tror faktisk mange kommer til å sitte på gamlehjem og angre på at de levde livet sitt gjennom sosiale medier, istedefor å nyte livet sammen med dem de har nå.

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

[AnonymBruker]

Er det jobbrelatert eller bare "tull"? Dersom det er jobb kan jeg forstå han, det er mange av oss som må være tilgjengelig det meste av døgnet.

Anonymous poster hash: 3f52a...e33

[Sillicious]

Han er i midten av 30-åra, det er det som er det verste.. Oppfører seg som en tenåring uten ansvar til tider.

Jeg har tatt det opp med ham flere ganger, ser bedringer ei stund før det går tilbake til samme greia. Ikke bra.

Det er det jeg også savner, god kommunikasjon og det å kunne snakke sammen om det meste. Skal jeg bo sammen med noen, vil jeg jo føle at jeg faktisk bor sammen med noen..

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

Gud så irriterede.. Min er 30, så flott at vi har to tenåringer på 30 i hus!

Det går tilbake også ja, vel her så er han flinkere, men jeg lurer på om det er bare når JEG er i nærheten, og når han er med andre igjen så styrer han med tlf. Ohwell.

Ja, selvfølgelig.. Har du sagt det til han da? Det siste du sa der, at du ønsker å ha noen du kan snakke med og ikke bare.. føle at du bor alene. Kanskje du skal true han litt?

"Slutter du ikke med det der så mister du meg snart!" ... ellernoesånt

[AnonymBruker]

Er det jobbrelatert eller bare "tull"? Dersom det er jobb kan jeg forstå han, det er mange av oss som må være tilgjengelig det meste av døgnet.

Anonymous poster hash: 3f52a...e33

Desverre er det mye "tull" han driver med. Han hadde en jobbtelefon en gang i tiden, men var sjelden det var noe om jobb når han drev med den..

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e

[AnonymBruker]

Gud så irriterede.. Min er 30, så flott at vi har to tenåringer på 30 i hus!

Det går tilbake også ja, vel her så er han flinkere, men jeg lurer på om det er bare når JEG er i nærheten, og når han er med andre igjen så styrer han med tlf. Ohwell.

Ja, selvfølgelig.. Har du sagt det til han da? Det siste du sa der, at du ønsker å ha noen du kan snakke med og ikke bare.. føle at du bor alene. Kanskje du skal true han litt?

"Slutter du ikke med det der så mister du meg snart!" ... ellernoesånt

Så bra det ikke bare er jeg som har en sånn en i hus, om jeg kan si det sånn

Tror kanskje jeg har sagt det til han også, og da kan han være flink i lange tider etterpå, men så skeier det likefullt ut igjen.

Gud, så forbanna jeg kan bli til tider, har lyst til å bare pælme hele telefonen i veggen når det er som verst

Ts

Anonymous poster hash: 85990...16e