Han ser ned på alle

[AnonymBruker]

Hei. Vært sammen med min kjære i litt over ett år nå, og vi har det fint.
Det er noen ting som plager meg en del med han, og spesielt det at han er veldig høy på seg selv. Liker at han har selvtillit og er sikker på seg selv og meg, men noen ganger blir det litt mye..
Han ser ned på absolutt alle rundt han, og sier ofte ting som at han kommer til å lykkes i livet mer enn noen av vennene hans, at de kommer til å faile og aldri få noe ut av livet sitt osv .. Han skal utdanne seg over mange år, noe jeg synes er utrolig bra, men han er utrolig kvalm på det at han er best og bedre enn alle andre. Han innrømmer selv at han ser ned på mange, men sier han ikke ser ned på meg. Jeg føler han ser litt ned på meg også, med måten han oppfører seg på ved å komme med noen kvalme bemerkninger, ignorerer meldinger fra meg veldig ofte (vet at han har meg og jeg svarer han uansett...) og han trenger liksom ikke vise at han vil ha meg, fordi han er så sikker på at jeg er der..

Han er ganske egoistisk av seg, bryr seg generelt lite om andre. Han er dårlig til å "møtes på midten" i våre ulike behov i forholdet, så det ender opp med at jeg går hele veien for å gjøre han fornøyd... Det er jo litt idiotisk av meg, og har mye skyld i det selv, det vet jeg. Jeg er bare glad i han, ønsker at ting skal være fint mellom oss. Merker det sliter litt på meg at han tror han er bedre på alle mulige områder, og føler jeg egentlig ikke har noen støtte i han, da jeg ikke tør å vise mine svake sider for han lengre.. Jeg har en god selvtillit, men merker at han egentlig dytter meg litt ned med egosimen hans. Blir litt rådløs her, og vil gjerne finne ut av hva jeg kan gjøre for å føle meg litt bedre. Vil ikke rakke ned på han heller, liksom.

Anonymous poster hash: 3fe23...e06

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fikset å være sammen med en så usympatisk type. For det synes jeg sånne som han er.

Anonymous poster hash: c1960...59a

[Zevs]

og føler jeg egentlig ikke har noen støtte i han, da jeg ikke tør å vise mine svake sider for han lengre..

Om det er noen man skal kunne vise nettop de til, så er det vel kjæresten?

[AnonymBruker]

tro meg, den dagen han føler det trengs så overkjører han deg også.

Anonymous poster hash: ff643...1fc

[Gjest Heartbeat]

Man skal jo kunne vise sårbarhet hos partneren og selvsagt møte støtte. Hva er da vitsen med en kjæreste om man ikke kan vise alle sine sider og likevel bli verdsatt?

[AnonymBruker]

TS her. Er enig i det dere sier. Misforstå meg rett, han er støttende om jeg ber han om det, han trøster meg hvis jeg er trist, men han klarer ikke sette seg inn i andres situasjoner. Siden han er "best" så føler jeg at han ser ned på alle andre som ikke er "best" hele tida. Et eksempel var da jeg gikk gjennom en liten periode hvor en i min nærmeste familie var veldig syk, og jeg trengte litt ekstra støtte. Tror han så på dette som mas, og fikk vite at han syntes jeg var lite selvstendig som trengte noen i den perioden.. Tør ikke vise at jeg trenger noen, må liksom være "best" selv slik at jeg ikke blir sett ned på og late som om ting er greit når det ikke er det, så jeg ikke er den masete bitchen liksom.. Jeg vil bare sette en realitycheck i han, for jeg vet han er glad i meg, men tror ikke han tenker over hvor ødeleggende den oppførselen hans er.

Anonymous poster hash: 3fe23...e06

[AnonymBruker]

Ingen skam å være en 1er og ikke nøye seg med middelmådighet. TS burde hylle alfahannen sin. Typisk norsk jantelov å ikke ha lov til å ha troen på seg selv.

Anonymous poster hash: 4997f...501

[AnonymBruker]

Han har funnet ut av at om man selv ikke overkjører andre så blir man selv overkjørt. Det er spis selv eller bli spist av andre som gjelder i yrkeslivet spesielt og i mange tilfeller livet generelt.

Anonymous poster hash: f9de0...451

[Berit]

Jeg er gift med en mann som kan minne om din beskrivelse av din kjæreste. Han er dyktig i sitt arbeid, veldig faglig dyktig generelt, ryddig og ordentlig, presis, til å stole på, ufattelig god hukommelse, flott, galant, veldig imøtekommende og gir et godt førsteinntrykk. Han har mange av disse positive sidene som er helt fantastisk, og som jeg setter veldig stor pris på.

Men han tror også han er best og vet best, og gjør ganske klart for andre at det er han som har rett. Mange ganger har han rett, men noen ganger tar han også feil. Men det er selve holdningen på at han er best som er utrolig lite sympatisk. Han kan og hisse seg opp veldig og snakke nedlatende om andre, også om meg noen ganger. Det er så dumt og så dårlig egenskap av han, at det er helt forferdelig kjedelig og irriterende, rett og slett flaut på hans vegne. Kan egentlig ikke skjønne at en såpass oppegående mann på så mange områder kan oppføre seg så teit og barnslig.

Han er egoistisk og kan ikke så godt sette seg inn i andres behov.

Noen ganger synes jeg dette er veldig vanskelig. Men som sagt, han har masse positive sider også som jeg setter stor pris på. Han lager middag (han er best i det og, vet du), han tar meg med og planlegger ting........på hans premisser. Verre er det hvis det er noe jeg har funnet på. Han liker best å være den som står for alt. Hm, litt vanskelig å beskrive. Det høres jo mye positivt ut, og det er det. Men det andre eller jeg finner på, er jo sjelden til aldri godt nok. Det oppleves dumt og noen ganger blir jeg veldig lei meg.

Jeg så nettopp svaret her. Hi, hi, ja, det var jo litt morsomt svart. Sant det at man skal få lov til å tro at man er god. Men hvis det er sånn at man hele tiden går rundt og viser at man er best, og snakker nedlatende til andre, synes jeg ikke det er bra.

Men likevel, jeg synes jeg har det så godt med mannen min på så mange måter. Har tenkt noen ganger om det virkelig er det livet jeg vil ha. Har da tenkt tilbake på årene, og funnet ut at det positive veier mer enn det negative.

Du må tenke om det er dette livet med en sånn type mann du vil ha på godt og vondt. Tro ikke at han forandrer seg særlig.

Endret 23. juni 2014 av Berit

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som kan minne om din beskrivelse av din kjæreste. Han er dyktig i sitt arbeid, veldig faglig dyktig generelt, ryddig og ordentlig, presis, til å stole på, ufattelig god hukommelse, flott, galant, veldig imøtekommende og gir et godt førsteinntrykk. Han har mange av disse positive sidene som er helt fantastisk, og som jeg setter veldig stor pris på.

Men han tror også han er best og vet best, og gjør ganske klart for andre at det er han som har rett. Mange ganger har han rett, men noen ganger tar han også feil. Men det er selve holdningen på at han er best som er utrolig lite sympatisk. Han kan og hisse seg opp veldig og snakke nedlatende om andre, også om meg noen ganger. Det er så dumt og så dårlig egenskap av han, at det er helt forferdelig kjedelig og irriterende, rett og slett flaut på hans vegne. Kan egentlig ikke skjønne at en såpass oppegående mann på så mange områder kan oppføre seg så teit og barnslig.

Han er egoistisk og kan ikke så godt sette seg inn i andres behov.

Noen ganger synes jeg dette er veldig vanskelig. Men som sagt, han har masse positive sider også som jeg setter stor pris på. Han lager middag (han er best i det og, vet du), han tar meg med og planlegger ting........på hans premisser. Verre er det hvis det er noe jeg har funnet på. Han liker best å være den som står for alt. Hm, litt vanskelig å beskrive. Det høres jo mye positivt ut, og det er det. Men det andre eller jeg finner på, er jo sjelden til aldri godt nok. Det oppleves dumt og noen ganger blir jeg veldig lei meg.

Jeg så nettopp svaret her. Hi, hi, ja, det var jo litt morsomt svart. Sant det at man skal få lov til å tro at man er god. Men hvis det er sånn at man hele tiden går rundt og viser at man er best, og snakker nedlatende til andre, synes jeg ikke det er bra.

Men likevel, jeg synes jeg har det så godt med mannen min på så mange måter. Har tenkt noen ganger om det virkelig er det livet jeg vil ha. Har da tenkt tilbake på årene, og funnet ut at det positive veier mer enn det negative.

Du må tenke om det er dette livet med en sånn type mann du vil ha på godt og vondt. Tro ikke at han forandrer seg særlig.

Må si jeg som en annen mann som også er dyktig på mange områder elsker å sette på plass slike som mannen din Har felt mer enn en såkalt "alfahann" tidligere, både mentalt og fysisk (men da er det de som har gått til angrep, ikke jeg)

Anonymous poster hash: f9de0...451

[jessica90]

Jeg hadde ikke fikset å være sammen med en så usympatisk type. For det synes jeg sånne som han er.

Anonymous poster hash: c1960...59a

Jeg er helt enig med deg.

[Zevs]

Ingen skam å være en 1er og ikke nøye seg med middelmådighet. TS burde hylle alfahannen sin. Typisk norsk jantelov å ikke ha lov til å ha troen på seg selv.

Anonymous poster hash: 4997f...501

Trygge personer med tro på seg selv har ikke behov for å understreke andres feil og mangler.

[Berit]

Må si jeg som en annen mann som også er dyktig på mange områder elsker å sette på plass slike som mannen din Har felt mer enn en såkalt "alfahann" tidligere, både mentalt og fysisk (men da er det de som har gått til angrep, ikke jeg)

Anonymous poster hash: f9de0...451

Som Zevs sier så har ikke folk som er trygge på seg selv behov for å trakke ned andre. Nå vet jeg ikke hvordan og hva du legger i det at du mentalt og fysisk har lagt ned sånne såkalte alfahanner. Men synes beskrivelsen din å legge ned fysisk høres i hverfall ut som du er verre selv.

En trygg person som møter slike bedrevitere alfahanner, reagerer behersket, rolig og kontrollert. Ved å møte dem på en måten har jeg erfaring i at fungerer best. Det er på den måten de selv blir satt litt ut.

Endret 23. juni 2014 av Berit

[mara2012]

Sånne folk er skumle å ha med å gjøre etter en stund. Det at han er cocky, kan fort føre med seg andre ting også. Eksen min sa om seg selv at han er verdens beste mann, verdens beste far, verdens beste på det han driver med osv. Også snakket han alltid dritt om folk. Det er greit å stille visse "krav" til omgangskrets ol. men han hadde jo ingen igjen til slutt. I tillegg er han i følge seg srlv "feilfri", så når jeg gjorde noe "feil" el. fikk jeg høre det, for å si det sånn.. I tillegg var han laaaaaangt fra å være verdens beste mann, far og person, i det hele tatt.. Noen ganger kan man lure på hvor enkelte henter all selvtilliten fra..

[zimmy]

Høres ut som en klassisk narsisist. http://en.wikipedia.org/wiki/Narcissistic_personality_disorder

[AnonymBruker]

Det er bare å gå TS.. Egoister som han vitner om at han ikke er helt erfaren og voksen oppi hode. Noen blir aldri voksne, og lærer seg aldri noe ydmykhet.

Anonymous poster hash: 42c04...bd9

[AnonymBruker]

Jeg har vært borti noe lignende.

Følte meg alene i forholdet.

Pga som du beskriver at man ikke kan være seg selv lengre.

Man holder tilbake enkelte sider av seg selv.

Pass deg.

Plutselig er du bare en skygge av deg selv.

I vanskelige perioder, støtter han deg ikke, men drar deg lengre ned.

DUMP.

Anonymous poster hash: ea7f5...67c

[Tarsan97]

Virker ikke så ekstremt i mine ører,

men jeg håper han ikke er en sånn nerd som tror en kan utdanne seg til suksess, sånn egentlig. De rikeste i dette landet har knapt grunnskole, type Røkker, Fredriksen, Thoner og den typen der. De som tjener mest av vanlige folk er heller ikke spesielt utdannet, de er grundere i bedrifter.

Ellers er det vel bra med ambisjoner. Det lyder kjent dette her....

Det har mye med modenhet og gjøre, dette med hva vi måler som gode egenskaper og hva som er "mål" verdt å strebe etter. Mange finner ut midt i livet att for og sitere Coco Chanell " jeg har ingenting. Jeg sitter her alene i leiligheten min ( på Ritz hotell i Paris) med alle mine millioner." Så hun innså hun hadde ingenting. Det handler om innsikt og perspektiver. Den arrogansen der kan fort smelle tilbake i ansiktet hans. Bare vent og se.

Men jeg vill ikke snakke folk ned fordi de ikke liker middelmådighet eller fordi de jobber mer enn andre og syns andre burde klare det samme som dem.

[AnonymBruker]

Nå er det fullt ut mulig å ha tro på seg selv og god selvtillit samtidig som man har empati for andre, men det høre det ut som om din mann er fullstendig blottet for. Det skremmer meg litt at voksne mennesker kan se livet så unyansert som det dere beskriver, man er liksom verdens beste eller ikke noe. Og er man ikke noe så er man fritt vilt for den det måtte være som skulle ha en mening om det. Men det som skremmer meg aller mest er at mennesker som dette også ofte skal oppdra egne barn og jeg får vondt i magen når jeg tenker på hvordan disse barna nødvendigvis må vokse opp til å bli for empati er noe man blir lært og ikke er født fullt ut med. Berit har funnet seg til rette med at hennes manns gode kvaliteter veier opp for de negative. Jeg er sterkt uenig og etter mine prinsipper og leveregler så strider en slik oppførsel mot så mye jeg står for at jeg aldri villet kunne akseptere det uansett. Men nå setter jeg både forståelse, støtte, empati og likeverd ganske høyt så får det være opp til TS om hun kan gi slipp på sine prinsipper for å holde på mannen for det det er verdt.

Anonymous poster hash: 37c4d...bc2

[Gjest Juggler]

TS her. Er enig i det dere sier. Misforstå meg rett, han er støttende om jeg ber han om det, han trøster meg hvis jeg er trist, men han klarer ikke sette seg inn i andres situasjoner. Siden han er "best" så føler jeg at han ser ned på alle andre som ikke er "best" hele tida. Et eksempel var da jeg gikk gjennom en liten periode hvor en i min nærmeste familie var veldig syk, og jeg trengte litt ekstra støtte. Tror han så på dette som mas, og fikk vite at han syntes jeg var lite selvstendig som trengte noen i den perioden.. Tør ikke vise at jeg trenger noen, må liksom være "best" selv slik at jeg ikke blir sett ned på og late som om ting er greit når det ikke er det, så jeg ikke er den masete bitchen liksom.. Jeg vil bare sette en realitycheck i han, for jeg vet han er glad i meg, men tror ikke han tenker over hvor ødeleggende den oppførselen hans er.

Anonymous poster hash: 3fe23...e06

Så du tror du kan forandre han?

Ingen skam å være en 1er og ikke nøye seg med middelmådighet. TS burde hylle alfahannen sin. Typisk norsk jantelov å ikke ha lov til å ha troen på seg selv.

Anonymous poster hash: 4997f...501

Det er forskjell på negativ narsissisme og god selvtillit