Vurderer å saksøke skolene og barneværnet

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ta kontakt med advokat og saksøke skolene jeg har gått på og baneværnet.

Det en lang historie, skal prøve å gjøre den kort. Kommer fra en dysfunksjonelt hjem. Var et engstelig og stille barn. Mamma drakk og jeg fikk lite omsorg. Jeg var redd andre barn da jeg begynte i første klasse, så da falt jeg raskt utenfor. Hadde stygge tenner og måtte trekke alle 4 fortenner på en gang pga tannråte, så jeg så ikke klok ut. Stod mye alene i friminuttene og var mye engstelig. Redd for å bli dultet borti eller stygge kommentarer. Det var ikke så mye mobbing da. Bare det at ingen så meg, og de voksne så ikke at jeg stod alene. Slik var det gjennom hele barneskolen, dog prøvde noen av jentene i klassen å inkludere meg, men jeg var for engstelig og ble aldri ordentlig med.

Første år på ungdomsskolen. Flere barneskoler fra distriktet samles på en stor skole, klassene mikses. Jeg blir ordentlig mobbet. Mye stygge kommentarer fra guttene og jentene fryser meg aktivt ut. Jeg prøver å få være med, men hvis jeg går til dem flytter de seg, går jeg med videre kaller de meg hale, ler av meg, sender hverandre blikk. Til tider også seksuelle overgrep fra medelever. I et friminutt blir jeg låst inn på klasserommet av 3 gutter. To av dem holder meg fast mens en av dem drar opp genseren min og beføler meg.

Nå har mine foreldre skilt seg.

Flytter til større by, ny skole. Mamma drikker. Jeg har falt av faglig, går 2. år på ungdomsskole. Klassen er grei mot meg i den forstand at de ikke er direkte slemme, men jeg er usynlig. Ikke inkludert. Er redd for alle. Begynner å skulke for å unngå alt som er ubehagelig.

Når tredje år på ungdomskolen starter bytter jeg skole til en i bydelen der vi bor hos min nye stefar. Blir veldig mobbet på skolen. Tør ikke lenger gå. Skulder skolen 5 uker i strekk, skolen ringer hjem til min mor, det blir et helvete. Jeg tvinges på skolen. Blir håndet og latterliggjort daglig for alt fra dialekt til utseende, klær, måten jeg er på. I friminuttene hentes jeg inne og blir båret ut til røykeplassen for å stå i midten av den røykende mobben for å hånes og dyttes rundt.

Klarte ikke være hjemme fordi mamma og stefar drikker, får ikke lov til å være i første etasje når han drikker/er bakfull/har nerver - så og si konstant. Sitter på loftet uten muligheter for å hente vann. Er jeg ute må jeg vente til langt på natt med å gå inn, vente til lysene inne slokkes. Jeg er det mest ensome mennesket på denne jord.

Jeg turte ikke begynne på vidregående. Jeg har ingen utdannelse. Har en fysisk krevende jobb, hatt den i 10 år, men nå er kroppen min sliten. Det siste året har jeg vært mye sykemeldt både pga fysisk belastning, men også fordi når jeg har bedt om tilrettelegging så fnyser arbeidsgiver av meg. Jeg er ikke tøff nok til å si fra der heller. Har jobbet meg skakk for dem, hjulpet dem opp til det de er i dag for slikk og ingen ting, og nå som kroppen min er sliten truer de med å bytte meg ut som om jeg ikke var verdt en dritt der.

Jeg har ingen utdannelse, dårlig betalt og etterslep på gjeld. Har ingen familie. En del gode venner etterhvert. Men jeg har gått i traumeterapi i mange år. Og fortsatt er jeg en engstelig person. Redd andre.. Redd for kommentarer som sårer osv.

Jeg er bitter. Hvor var barnevernet? Jeg er ganske sikker på at livet mitt hadde sett annerledes ut nå om barneværnet hjalp meg. Og hvorfor gjorde ikke skolen noe når de var en elev som skulker i ukesvis, står utenfor sosialt og mobbes og ikke gjør en eneste lekse på et helt skoleår? Og dette er 4 forskjellige skoler! Livet mitt er ødelagt. JEG er ødelagt..

Anonymous poster hash: 51939...8fc

[AnonymBruker]

Du har en grusom historie. All min sympati til deg.

Hva hjelper det deg om du saksøker? Tror du at du kommer til å få en stor erstatning? Beklager, men du blir nok ikke rik av å saksøke, det norske rettssystemet er ganske annerledes enn det amerikanske du ser på tv.

Hvis jeg var deg, ville jeg heller brukt energien min på å få til livet mitt best mulig, gå i flere typer terapi (støttegruper for pårørende/barn av rusmisbrukere, f.eks) og ta vare på deg selv, få til mestring i livet.

Anonymous poster hash: d885e...91a

[AnonymBruker]

Du har en grusom historie. All min sympati til deg.

Hva hjelper det deg om du saksøker? Tror du at du kommer til å få en stor erstatning? Beklager, men du blir nok ikke rik av å saksøke, det norske rettssystemet er ganske annerledes enn det amerikanske du ser på tv.

Hvis jeg var deg, ville jeg heller brukt energien min på å få til livet mitt best mulig, gå i flere typer terapi (støttegruper for pårørende/barn av rusmisbrukere, f.eks) og ta vare på deg selv, få til mestring i livet.

Anonymous poster hash: d885e...91a

Er ikke penger jeg vil ha.. Tror jeg er ute etter en slags bekreftelse på at både skolen og barneværnet sviktet. Til nå har jeg tatt på meg all skyld for hvor skakkjørt livet mitt har vært hele veien. Selv som barn følte jeg anvar for at ting ikke var som de burde. Som voksen har jeg skammet meg over manglende utdannelse og det andre ser på som manglende ambisjoner og at det "ikke er noe tak i" meg.

Jeg vil bare at skolen og barneværnet skal se meg èn gang.

Tåpelig, jeg vet det ikke er logisk

Anonymous poster hash: 51939...8fc

[AnonymBruker]

Trist å høre hvordan din mor og medelever sviktet deg. Men lurer litt på, var barnevernet noensinne i kontakt med deg eller moren din? Grunnen til at jeg spør er fordi barnevernet i seg selv er avhengig av at andre rapporterer til dem, det være seg naboer, lærere etc. Hvis ingen av disse har kontaktet barnevernet, er det ikke barnevernet som har sviktet deg, det er alle de andre rundt, som har vært klar over situasjonen din, men som ikke gjorde noe med det.

At ikke lærerne tok tak i noe av det er for meg uforståelig. Hva du enn velger å gjøre videre, håper jeg i alle fall at du oppsøker lege og psykolog, slik at de kan hjelpe deg med å komme videre i livet. Det som er gjort, kan du ikke gjøre noe med, men du kan jobbe med deg selv og sørge for at fremtiden din blir som du ønsker.

Klem til deg!

Anonymous poster hash: cc03c...1d7

[AnonymBruker]

Veldig trist sak. Men barnevernet kunne ikke gjøre noe med mindre noen meldte i fra om deg. Vet du om noen sendte bekymringsmelding som barnevetnet overså? Du kan ikke saksøke noen for å ikke gjøre jobben sin om de ikke fikk beskjed at de hadee en jobb å gjøre. Det første du må gjøre er å kontalte barnevernet og se om de i det hele tatt har en sak på deg.

Skolene derimot har du en del å hente på, de burde feks meldt barnevernet, tannlegen også... Tannleger bruker å være strenge på slilt i alle fall nå til dags

Anonymous poster hash: 0c107...18a

[AnonymBruker]

Ta kontakt med stiftelsen Rettferdighet for taperne: http://www.taperne.no/

Anonymous poster hash: f0d6c...21c

[AnonymBruker]

Kontakt advokat og ikke Kg.

Du vil nok aldri få tilbake tiden du har mistet men det er mange i din situasjon og det vil være mange som kommer til og oppleve noe av det du har opplevd. Så du gjør samfunnet et tjeneste ved og gå hardt inn på det.

Sånne saker som din må fram i lyset hvis vi ønsker en forandring i samfunnet

Anonymous poster hash: 90b07...231

[AnonymBruker]

Du får ingen unnskyldning dessverre fra det råtne umenneskelige systemet vi har i dag. Spesielt ikke når de vet at en unnskyldning i tillegg koster penger. Forstå det de som kan.. men det er utrolig mange inkompetente mennesker som jobber med "å ta vare på andre mennesker"... hvor er kontrollen på hvem som får disse jobbene i barnevernet og skolene? her må det opprydning og ukentlige kontroller inntil systemet er godt nok tilrettelagt.

Du skal uansett vite at du ikke har noe skyld i at livet ditt har vært slik. Og det er bra du står opp for deg selv og ønsker å løse opp i alt det som føles vanskelig. <3

Anonymous poster hash: 79f31...bba

[org]

Som en annen bruker sier; Ta kontakt med Rettferdighet for taperne.

http://www.taperne.no/

De vet (dessverre) hva som kan gjøres.

[AnonymBruker]

Sterk historie!

Jeg skjønner godt at du ønsker å saksøke. Det er en form for oppreisning dersom noen må si at "vi burde sett seg og vi burde tatt vare på deg". Bare det kan hjelpe deg mer enn du kanskje aner.

All min medfølelse til deg og jeg håper at ting blir bedre. Det virker som du er en sterk person.

Klem!

Anonymous poster hash: b73d0...983

[mara2012]

Jeg vet om noen som har søkt om erstatning pga. "tapt barndom" og h*n fikk over 100.000 i erstatning. H*n saksøkte en av sine foreldre, vel og merke, og ikke skolen.

Kjenner ikke helt gangen i det, men det var mye papirer. Du må skrive hele historien i detaljer, gjerne ha noen vitner som kan bygge oppunder din historie.

Min venns historie ligner litt på din, og selv om du føler skolen ikke gjorde nok, hva gjorde dine foreldre? Kanskje det er de du burde saksøke? I såfall er det mer papirer å hente, fra barnevern evt. om de noen gang har blitt kontaktet, og skolen har nok også mye gammel info og papirer på deg.

Du nevner heller ikke noe om hvor gammel du er nå?

[ViljaH]

Å forfølge dette juridisk kan gi deg en slags oppreisning, at en offentlig etat sier at slik skulle det ikke vært, her har flere forsømt seg. Og det kan være bra for deg. Mange trenger den slags oppreisning for å klare å gå videre. Så jeg synes det er en god idé å iallefall snakke med noen foreninger og en advokat eller to, sende ut noen følere på hva dette innebærer og vil kreve av deg. Så kan du vurdere endelig om du vil gå videre med det. Lykke til!

[AnonymBruker]

Jeg vurderer å ta kontakt med advokat og saksøke skolene jeg har gått på og baneværnet.

Det en lang historie, skal prøve å gjøre den kort. Kommer fra en dysfunksjonelt hjem. Var et engstelig og stille barn. Mamma drakk og jeg fikk lite omsorg. Jeg var redd andre barn da jeg begynte i første klasse, så da falt jeg raskt utenfor. Hadde stygge tenner og måtte trekke alle 4 fortenner på en gang pga tannråte, så jeg så ikke klok ut. Stod mye alene i friminuttene og var mye engstelig. Redd for å bli dultet borti eller stygge kommentarer. Det var ikke så mye mobbing da. Bare det at ingen så meg, og de voksne så ikke at jeg stod alene. Slik var det gjennom hele barneskolen, dog prøvde noen av jentene i klassen å inkludere meg, men jeg var for engstelig og ble aldri ordentlig med.

Første år på ungdomsskolen. Flere barneskoler fra distriktet samles på en stor skole, klassene mikses. Jeg blir ordentlig mobbet. Mye stygge kommentarer fra guttene og jentene fryser meg aktivt ut. Jeg prøver å få være med, men hvis jeg går til dem flytter de seg, går jeg med videre kaller de meg hale, ler av meg, sender hverandre blikk. Til tider også seksuelle overgrep fra medelever. I et friminutt blir jeg låst inn på klasserommet av 3 gutter. To av dem holder meg fast mens en av dem drar opp genseren min og beføler meg.

Nå har mine foreldre skilt seg.

Flytter til større by, ny skole. Mamma drikker. Jeg har falt av faglig, går 2. år på ungdomsskole. Klassen er grei mot meg i den forstand at de ikke er direkte slemme, men jeg er usynlig. Ikke inkludert. Er redd for alle. Begynner å skulke for å unngå alt som er ubehagelig.

Når tredje år på ungdomskolen starter bytter jeg skole til en i bydelen der vi bor hos min nye stefar. Blir veldig mobbet på skolen. Tør ikke lenger gå. Skulder skolen 5 uker i strekk, skolen ringer hjem til min mor, det blir et helvete. Jeg tvinges på skolen. Blir håndet og latterliggjort daglig for alt fra dialekt til utseende, klær, måten jeg er på. I friminuttene hentes jeg inne og blir båret ut til røykeplassen for å stå i midten av den røykende mobben for å hånes og dyttes rundt.

Klarte ikke være hjemme fordi mamma og stefar drikker, får ikke lov til å være i første etasje når han drikker/er bakfull/har nerver - så og si konstant. Sitter på loftet uten muligheter for å hente vann. Er jeg ute må jeg vente til langt på natt med å gå inn, vente til lysene inne slokkes. Jeg er det mest ensome mennesket på denne jord.

Jeg turte ikke begynne på vidregående. Jeg har ingen utdannelse. Har en fysisk krevende jobb, hatt den i 10 år, men nå er kroppen min sliten. Det siste året har jeg vært mye sykemeldt både pga fysisk belastning, men også fordi når jeg har bedt om tilrettelegging så fnyser arbeidsgiver av meg. Jeg er ikke tøff nok til å si fra der heller. Har jobbet meg skakk for dem, hjulpet dem opp til det de er i dag for slikk og ingen ting, og nå som kroppen min er sliten truer de med å bytte meg ut som om jeg ikke var verdt en dritt der.

Jeg har ingen utdannelse, dårlig betalt og etterslep på gjeld. Har ingen familie. En del gode venner etterhvert. Men jeg har gått i traumeterapi i mange år. Og fortsatt er jeg en engstelig person. Redd andre.. Redd for kommentarer som sårer osv.

Jeg er bitter. Hvor var barnevernet? Jeg er ganske sikker på at livet mitt hadde sett annerledes ut nå om barneværnet hjalp meg. Og hvorfor gjorde ikke skolen noe når de var en elev som skulker i ukesvis, står utenfor sosialt og mobbes og ikke gjør en eneste lekse på et helt skoleår? Og dette er 4 forskjellige skoler! Livet mitt er ødelagt. JEG er ødelagt..

Anonymous poster hash: 51939...8fc

Det er vel din mor du først og fremst må ta et oppgjør med

Anonymous poster hash: 86f83...5d2

[AnonymBruker]

En varm hilsen til deg.

Det er ALDRI forsent.

Anonymous poster hash: 47d68...173

[AnonymBruker]

Bare et tips: (Trenger absolute ikke gjøre det, men jeg tror det kan være det rette for noen)

Gå offentlig med det. Se om den lokale avisa, offentlige aviser/nyhetspubliseringer vil ha historien din. Dermed får du flere tusenere av menneskers sympati (hvilket du vil ha.. altså sympati). Samt. staten kanskje får åpnet øyenene litt og gitt deg en erstatning. Folk er makt, og om mange støtter din sak får du garantert en erstatning med på kjøpet.

Anonymous poster hash: be4b4...0eb

[Kooko]

Leste for en uke siden om en mann som hadde saksøkt kommunen (og barnevern kanskje) for at han ble utsatt for mobbing når han var yngre og skolen ikke gjorde en dritt osv. Mannen var jo i 30 år tror jeg. Det er en mulighet men det må være tøff og krevsomt. All sympati til deg. De t blir bedre en god dag. Klem.

[AnonymBruker]

Har du vært innunder barnevernet kan du søke om rettferdsvederlag.

http://www.bufetat.no/bufdir/rettferdsvederlag/

Anonymous poster hash: 6d467...028