Det ordner seg for alle venninnene mine, men ikke for meg:(

[AnonymBruker]

Jeg er glad på deres vegne, som har fått drømmejobben, fine kjærester, leilighet, katter, og noen har fått barn.

Jeg derimot er singel, bor hos foreldrene mine, har mastergrad (det har flere av mine venninner og), søker og søker jobber men får alltid avslag.

En venninne søkte på 1 jobb, og fikk den.

Jeg har søkt på sikkert 50 jobber, og får ikke et eneste intervju en gang:( vi har studert totalt forskjellige ting, men likevel.

De har alle funnet sine drømmemenn. De fleste er enten forlovet eller gift. Jeg har aldri vært på date en gang:(

Jeg vet at man har ansvar for eget liv. Jeg er glad for at de har det så bra. Men det føles litt urettferdig også

Anonymous poster hash: febdb...720

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Jeg har riktignok jobb og leilighet, men "alle andre" har eneboliger og ektefeller/samboere, barn, fin bil, fine ferier, etc. Mens jeg er evig enslig og barnløs, og føler meg helt utenfor.

Det er ikke lett å være misunnelig på nære venner/familie, som man jo er glad i.

Anonymous poster hash: b84d9...0fb

[AnonymBruker]

føler med deg

det var noe det verste med å bli voksen synes jeg, å innse at verden ikke er rettferdig i det hele tatt

Anonymous poster hash: 3110a...f14

[Commander]

Jeg er glad på deres vegne, som har fått drømmejobben, fine kjærester, leilighet, katter, og noen har fått barn.

Jeg derimot er singel, bor hos foreldrene mine, har mastergrad (det har flere av mine venninner og), søker og søker jobber men får alltid avslag.

En venninne søkte på 1 jobb, og fikk den.

Jeg har søkt på sikkert 50 jobber, og får ikke et eneste intervju en gang:( vi har studert totalt forskjellige ting, men likevel.

De har alle funnet sine drømmemenn. De fleste er enten forlovet eller gift. Jeg har aldri vært på date en gang:(

Jeg vet at man har ansvar for eget liv. Jeg er glad for at de har det så bra. Men det føles litt urettferdig også

Anonymous poster hash: febdb...720

Hvor åpen og kresen er du når det gjelder menn da??

Du har master (som mange er glad i å poengtere). Veldig mange OK menn er håndverkere/yrkesfag m.fagbrev og har du lyst å skremme dem bort er det bare å vifte med masteren. Menn veit at kvinner flest velger oppover eller likt. Og regner mulighens med at du er på leiting etter ingeniør, lege, lærer ol. med høyskoleutdanning.

Eks. er hvis en tømrer treffer en lege og en hjelpepleier i en bar, gjett hvem han ser for vil møte han igjen. (Generellt self)

Når det gjelder venniner som har "alt". Sivile statuser endrer seg hele tiden og endel er sikkert misunnelig på deg som har frihet til å gjøre som du vil når du vil. Er ikke sikkert at facebook forteller hele sannheten.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Hva er mastergraden i? Har du noe arbeidserfaring utover det? Har du utvidet preferansene ift. jobb du ser etter? Har du endret coverbrev og CV, evt. fått noen profesjonelle til å se på dem?

Hvor ofte drar du ut på byen, i middager eller ellers treffer nye mennesker?

Ting er ikke tilfeldig. Du må se litt kritisk på eget liv og valg for å se hva du kan endre. Ikke kritisk som i å bare kritisere deg selv, men som å se hva du kan forbedre.

Anonymous poster hash: b0eab...aaa

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Hva er mastergraden i? Har du noe arbeidserfaring utover det? Har du utvidet preferansene ift. jobb du ser etter? Har du endret coverbrev og CV, evt. fått noen profesjonelle til å se på dem?

Hvor ofte drar du ut på byen, i middager eller ellers treffer nye mennesker?

Ting er ikke tilfeldig. Du må se litt kritisk på eget liv og valg for å se hva du kan endre. Ikke kritisk som i å bare kritisere deg selv, men som å se hva du kan forbedre.

Anonymous poster hash: b0eab...aaa

Jeg er 27 år. Har master i noe innen realfag (smalt felt, mange søkere )

Er nyutdannet, ingen relevant arbeidserfaring. Søker på det jeg finner av stillinger, sender åpne søknader, har forandret cv og søknad i løpet av søkeprosessen.

I studietiden var jeg veldig sosial, og møtte masse nye mennesker hele tiden. Dro på byen/andre ting hver helg, hadde det veldig gøy. Nå bor jeg hos foreldrene mine, og mine venninner bor i en annen by, så jeg er ikke så sosial lenger. Skal prøve å finne noen aktiviteter i området her jeg kan være med på.

Jeg har vel mistet litt troen på at ting kommer til å ordne seg

Og det var ikke meningen å "skryte" av at jeg har master. Jeg ser ikke på det som noen big deal. Ville bare forklare at jeg har en utdanning og prøver å få en relevant jobb, men det er ikke så lett

Anonymous poster hash: febdb...720

[AnonymBruker]

Vet du hva? Jeg er nok som en av venninnene dine, jeg har samboer, flott leilighet og holder på å ta doktorgrad. Utad fremstår jeg nok som ganske vellykket, men sannheten er at jeg er ikke lykkelig selv om jeg har "alt". Jeg har også dager, hvor jeg tenker at jeg skulle ha valgt annerledes, og misunner de som er single og fri til å gjøre hva de vil. Ikke at jeg er dypt ulykkelig eller deprimert, jeg setter pris på de gode tingene i livet mitt, spesielt viktig for meg er venner.

Jeg misunner de som er kjempeentusiastisk i jobben sin, eller som er superforelsket i kjæresten sin. Selv om jeg har hatt suksess og en spennende jobb, så har jeg skjønt at det ikke nødvendigvis er det som er viktig i livet.

På en måte misunner jeg deg litt, for du har ALT foran deg! Det kommer til å ordne seg med en jobb, det er jeg helt sikker på. Og vips, så treffer du en flott mann, eller du kan ha det gøy å date en stund før du slår deg til ro med drømmemannen. Ikke stress med at alt helst skulle vært på plass i går, men slå deg til ro med at det ordner seg for deg også. Fortsett å søk jobber, vær åpen for nye bekjentskap og prioriter å ha det hyggelig sammen med venner. Lykke til!

Anonymous poster hash: 3c30f...9fc

[Apehjerne]

Uten arbeidserfaring stiller man desverre svakere enn de med arbeidserfaring.

[AnonymBruker]

Uten arbeidserfaring stiller man desverre svakere enn de med arbeidserfaring.

Jeg vet:(

Jeg er flink og arbeidsom, men får ikke vist dette før noen gir meg en sjanse.

Anonymous poster hash: febdb...720

[AnonymBruker]

Jeg er 27 år. Har master i noe innen realfag (smalt felt, mange søkere )

Er nyutdannet, ingen relevant arbeidserfaring. Søker på det jeg finner av stillinger, sender åpne søknader, har forandret cv og søknad i løpet av søkeprosessen.

I studietiden var jeg veldig sosial, og møtte masse nye mennesker hele tiden. Dro på byen/andre ting hver helg, hadde det veldig gøy. Nå bor jeg hos foreldrene mine, og mine venninner bor i en annen by, så jeg er ikke så sosial lenger. Skal prøve å finne noen aktiviteter i området her jeg kan være med på.

Jeg har vel mistet litt troen på at ting kommer til å ordne seg

Og det var ikke meningen å "skryte" av at jeg har master. Jeg ser ikke på det som noen big deal. Ville bare forklare at jeg har en utdanning og prøver å få en relevant jobb, men det er ikke så lett

Anonymous poster hash: febdb...720

Ting "ordner seg" ikke, du får det til å ordne seg. Med andre ord, du fikser det.

Ting virker tilfeldig, som at noen bare får ting dumpende i fanget, men slik er det ikke. Hvor mange menn som sjekker deg opp avhenger av hvordan du ser ut, hvor bra du tar vare på deg selv, hvor åpent kroppsspråk du har og ikke minst - hvor ofte du er ute og tilgjengelig og treffer nye menn.

Når det gjelder jobb, ville jeg bare funnet en om den så var urelatert til det du vil jobbe med senere. Flytt ut og i en leilighet, om det så er et lite studio i sentrum av byen. Det å bo hos foreldre forhindrer både det sosiale og evt. dating. Se om det er noen kurs du kan ta på kveldstid som hjelper deg eller noen nye språk du kan ta opp - et eller annet som bygger opp dine sjanser og hjelper deg finne en nisje.

Anonymous poster hash: b0eab...aaa

[Apehjerne]

Jeg vet:(

Jeg er flink og arbeidsom, men får ikke vist dette før noen gir meg en sjanse. Anonymous poster hash: febdb...720

Da må du ta den jobben du får selv om det ikke er innenfor ditt fagområde. Er lettere å få jobb om man har en jobb fra før

[AnonymBruker]

hvorfor bor du hos foreldrene dine?

Anonymous poster hash: 3110a...f14

[AnonymBruker]

Kom deg ut i "verden". Da jeg var ferdig med min master fikk jeg ingen jobb. Jeg kontaktet vikarbyrå og tok "hva som helst". Da fikk jeg diverse arbeidserfaring mens jeg fortsatte den "reelle jobbsøkingen". Etter to år fikk jeg meg en fast jobb med en viss relevans til utdanningen min (må ikke være for kresen der heller).

Det var på denne arbeidsplassen jeg møtte mannen min

Anonymous poster hash: a47ac...cc6