Veldig deprimert, vurderer å slutte i jobb

[AnonymBruker]

Har hatt det veldig vondt med meg selv de 4 siste månedene. Livet mitt har blitt veldig vanskelig, og jeg ser på omtrent alt som meningsløst.

Jeg er en person som aldri sier ifra til andre når jeg har det vondt, grunnen til det er at jeg har frykt for å ikke bli tatt seriøst. Det er noe som skremmer vettet av meg, å skulle åpne meg opp for å snakke med noen om hvor deprimert jeg har blitt, og ikke bli tatt seriøst. Så jeg lar heler være

Men nå har depresjonen tatt meg så mye at jeg klarer ikke engang å tenke tanken på å komme meg på jobb. Jeg vil ikke legge meg, jeg vil ingenting.

På toppen av kaka har jeg en kjæreste som kjefter og krangler med meg, som alltid skal kommentere og vri om på hva jeg sier. Han gjør alt så mye mer vanskelig for meg, så når jeg kommer hjem fra jobb føler jeg at jeg kommer på jobb nr 2 som er verre enn jobb 1.

Nei uff, hva gjør jeg? Virkelig, jeg begynner å bli desperat, hvor eller hvem er det jeg snakker med som kan ta meg på alvor, som ser at depresjonen er på god vei til å gjøre meg psykisk syk?

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

[Gjest Blomst83]

Har hatt det veldig vondt med meg selv de 4 siste månedene. Livet mitt har blitt veldig vanskelig, og jeg ser på omtrent alt som meningsløst.

Jeg er en person som aldri sier ifra til andre når jeg har det vondt, grunnen til det er at jeg har frykt for å ikke bli tatt seriøst. Det er noe som skremmer vettet av meg, å skulle åpne meg opp for å snakke med noen om hvor deprimert jeg har blitt, og ikke bli tatt seriøst. Så jeg lar heler være

Men nå har depresjonen tatt meg så mye at jeg klarer ikke engang å tenke tanken på å komme meg på jobb. Jeg vil ikke legge meg, jeg vil ingenting.

På toppen av kaka har jeg en kjæreste som kjefter og krangler med meg, som alltid skal kommentere og vri om på hva jeg sier. Han gjør alt så mye mer vanskelig for meg, så når jeg kommer hjem fra jobb føler jeg at jeg kommer på jobb nr 2 som er verre enn jobb 1.

Nei uff, hva gjør jeg? Virkelig, jeg begynner å bli desperat, hvor eller hvem er det jeg snakker med som kan ta meg på alvor, som ser at depresjonen er på god vei til å gjøre meg psykisk syk?

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

Bestill legetime og spør om du kan få henvising til din lokale DPS.

[Gjest]

Best å dra til legen, ja.

Dersom du slutter, hvor skal du få penger til å leve av?

Det er uendelig vanskelig å klare å søke jobb når man er langt nede.

[AnonymBruker]

Ts her


Jeg er jo selvfølgelig redd for at jeg også kan bli mer deprimert av å skulle slutte i jobben, men nå har det seg slik at jeg har blitt så deprimert at jeg er nesten "fjern" på jobb. Jeg får ikke med meg ting, jeg henger ikke med... Jeg gjør det jeg skal, men det er ikke bra nok når jeg ikke er der. Flere ganger har tanken skremt meg at "Det må være slik man blir suicidal", kjenner jeg grøsser bare av å vite at tanken har slått meg flere ganger....

Jeg er glad i livet, men når alt blir så trist og meningsløst, du føler deg så lite verdt... Du begynner å tenke hva er vitsen med det, og det? Og det?... Nei er nok lurt av meg å komme meg til legen

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg er jo selvfølgelig redd for at jeg også kan bli mer deprimert av å skulle slutte i jobben, men nå har det seg slik at jeg har blitt så deprimert at jeg er nesten "fjern" på jobb. Jeg får ikke med meg ting, jeg henger ikke med... Jeg gjør det jeg skal, men det er ikke bra nok når jeg ikke er der. Flere ganger har tanken skremt meg at "Det må være slik man blir suicidal", kjenner jeg grøsser bare av å vite at tanken har slått meg flere ganger....

Jeg er glad i livet, men når alt blir så trist og meningsløst, du føler deg så lite verdt... Du begynner å tenke hva er vitsen med det, og det? Og det?... Nei er nok lurt av meg å komme meg til legen

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

Hva med å gå til legen og få sykemelding og samtidig bli henvendt til psykolog?

Anonymous poster hash: b243f...f16

[ashera]

For det første: Ikke slutt i jobben, men få sykmelding slik at du har rettigheter i forlengelsen av dette. Hvis du bare slutter i jobb har du minimalt av rettigheter- Så får du etterhvert vurdere om du klarer å gå tilbake, trenger en annen jobb eller noe annet. Gå til lege og forklar nøye hvordan du har det, og be om henvisning til psykolog. Det kan være vanskelig å få tak i psykolog nå i ferien, og det er ventelister, men en sykmelding vil i alle fall gi deg en pustepause, både med tanke på jobb og tanke på forholdet ditt. Blir du akutt så nedfor at du tenker det verste, kontakt legevakt.

God bedring!

Endret 23. juni 2014 av ashera

[bergen2]

Enig med de over. Søk hjelp med sykemelding ikke uten jobb. Lykke til trådstarter.

[Gjest Snuppi]

Jeg er også enig med de andre her!

Ikke slutt i jobben din.

Bestill time hos fastlegen din.

Lykke til Ts!

Endret 23. juni 2014 av Snuppi

[AnonymBruker]

Ikke slutt i jobben, kontakt lege og få sykmelding.

Og kanskje du må vurdere forholdet, på det du skriver virker det som dette sliter like mye på deg som jobben. Har du mulighet til å reise litt bort og få en pause?

Anonymous poster hash: 6db72...e9a

[zingeling]

Ts her

Jeg er jo selvfølgelig redd for at jeg også kan bli mer deprimert av å skulle slutte i jobben, men nå har det seg slik at jeg har blitt så deprimert at jeg er nesten "fjern" på jobb. Jeg får ikke med meg ting, jeg henger ikke med... Jeg gjør det jeg skal, men det er ikke bra nok når jeg ikke er der. Flere ganger har tanken skremt meg at "Det må være slik man blir suicidal", kjenner jeg grøsser bare av å vite at tanken har slått meg flere ganger....

Jeg er glad i livet, men når alt blir så trist og meningsløst, du føler deg så lite verdt... Du begynner å tenke hva er vitsen med det, og det? Og det?... Nei er nok lurt av meg å komme meg til legen

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

Du skal IKKE slutte i jobben din. Du skal bestille deg en legetime og fortelle han/henne om så med snørr og tårer alt om hvordan du har det. Dette er hva leger er til for. Du trenger en sykemelding,kanskje trenger du noen tabletter som får organisert tankene dine. Uansett så trenger du å ta EN ting om gangen. Du trenger å finne ut hva det er som drar deg selv ned,også må du etterhvert ta tak i de tingene. Det er normalt å ha "nedetid" for noen av oss. Å åpne seg er langt i fra farlig,tvert i mot. Stenges tanker og følelser inne,bobler de over til slutt. Du må passe på helsa di. Det er 100% sikkert at du får det bedre igjen!! Lykke til (p.s IKKE nøl med å bestille legetime,og fortelle ALT. Sørg for at du får sykemelding,det trenger du i en periode nå)

[Gjest Artistina]

Ikke si opp jobben.

Du sier jo selv at samboeren (jobb nr 2) er mer slitsom enn din ordinære jobb. Dermed sier det seg vel selv at det først og fremst er forholdet på hjemmebane som trenger endring først.

[AnonymBruker]

Hva med å gå til legen og få sykemelding og samtidig bli henvendt til psykolog?

Anonymous poster hash: b243f...f16

Jeg anbefaler på ingen måte sykemelding, all forskning(og egen erfaring) viser at det gjør depresjoner og angst mye verre.

Viktigste medisin er faktisk å være i aktivitet hver dag. Det er alfa og omega - og jeg kan garantere forverring om man sykemelder seg.

Dog er det enkelte tilfeller hvor annet ikke er mulig - men jeg synes ikke det virker slik her. Hun beskriver at hun "føler hun burde fordi hun er fjern", ikke fordi jobben i seg selv forverrer depresjonen(eks mobbing på jobb e.l)

Anonymous poster hash: 7cbfa...9d6

[Gjest Knuse]

Har hatt det veldig vondt med meg selv de 4 siste månedene. Livet mitt har blitt veldig vanskelig, og jeg ser på omtrent alt som meningsløst.

Jeg er en person som aldri sier ifra til andre når jeg har det vondt, grunnen til det er at jeg har frykt for å ikke bli tatt seriøst. Det er noe som skremmer vettet av meg, å skulle åpne meg opp for å snakke med noen om hvor deprimert jeg har blitt, og ikke bli tatt seriøst. Så jeg lar heler være

Men nå har depresjonen tatt meg så mye at jeg klarer ikke engang å tenke tanken på å komme meg på jobb. Jeg vil ikke legge meg, jeg vil ingenting.

På toppen av kaka har jeg en kjæreste som kjefter og krangler med meg, som alltid skal kommentere og vri om på hva jeg sier. Han gjør alt så mye mer vanskelig for meg, så når jeg kommer hjem fra jobb føler jeg at jeg kommer på jobb nr 2 som er verre enn jobb 1.

Nei uff, hva gjør jeg? Virkelig, jeg begynner å bli desperat, hvor eller hvem er det jeg snakker med som kan ta meg på alvor, som ser at depresjonen er på god vei til å gjøre meg psykisk syk?

Anonymous poster hash: 6f963...6f6

Tror ikke du blir noe mindre deprimert av å mure deg inne hjemme. Det beste er å komme seg ut blant folk. Synes du skal fortsette i jobben. Og du fortjener bedre enn han typen din.

[Gjest Coolaid]

Som de fleste andre skriver så snakk med fastlege og få henvisning. Kanksje du også trenger en liten pause, altså en sykemelding ? Hos en psykolog får du støtte og hjelp til å håndtere den vanskelige situasjonen på jobb og hjemme.

Det er utrolig mye som kan forandre seg i løpet av for eksempel et år. Lukk øynene og tenk deg frem i tid. Tenk at du har fått hjelp til å hevde deg i relasjonene på jobb og hjemme. Tenk hvor bra du kan ende opp med å ha det. Da kreves det at du gjør litt arbeid nå. Det starter hos fastlegen og en henvisning.

Å slutte i jobb er ingen god løsning, praktisk og økonomisk. Søk gjerne på andre jobber eller sykemeld deg.

Lykke til, klem fra meg

[AnonymBruker]

Dere som kjapt anbefaler sykemelding; er dere klar over konsekvensene dette kan ha for påbegynnende depresjoner?

Jeg sier ikke at det aldri er riktig - men det er altså i de fleste situasjoner de verste man kan gjøre, og det kan skade langt mer enn det bedrer.

Anonymous poster hash: 7cbfa...9d6

[AnonymBruker]

Dere som kjapt anbefaler sykemelding; er dere klar over konsekvensene dette kan ha for påbegynnende depresjoner?

Jeg sier ikke at det aldri er riktig - men det er altså i de fleste situasjoner de verste man kan gjøre, og det kan skade langt mer enn det bedrer.

Anonymous poster hash: 7cbfa...9d6

og du da, som kjapt anbefaler at det å ta seg en joggetur liksom skal løse alt? Er så lei av den treningstvangen, det er faktisk ikke alle som bare kan løpe seg glade

Anonymous poster hash: 952e6...6d8

[AnonymBruker]

Ikke slutt. Jeg sitter litt i samme situasjon som deg (kanskje ikke like alvorlig), men det er mye verre over tid å ikke å ha noe å gå til. Jeg biter tenna sammen.

Bli litt tøff, ikke ta disrespekt uten videre. Det er mange spisse albuer i arbeidslivet i dag men sånn er det bare, og man må spille med det. Vær tydelig på hva du trenger for å gjøre en god jobb og si at uten så kan du heller ikke garantere resultatene som forventes.

Anonymous poster hash: 6fed8...cc0

[Gjest Naria]

Man sier ikke opp jobben dersom man blir syk. Kontakt lege slik at du får den hjelpen du trenger. Du skriver at det største problemet ditt akkurat nå er på hjemmebane, dette er noe kun du kan ordne. Gjør slutt på forholdet og ta grep om eget liv. Lykke til og god bedring!