når kjæresten har bedre økonomi..

[AnonymBruker]

Jeg er i midten av tyveårene og er på andre studieår på medisin. Dette betyr jo at jeg nok kommer til å ha okei økonomi noen år frem i tid, men akkurat nå er det trangt som det er i studietida.

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i 4 mnd. Vi bor ikke sammen men omgås flere ganger i uka såfremt han ikke er på reise i forbindelse med arbeid. Han tjener rimelig godt med penger og liker å reise (det gjør jo jeg også).

Jeg bekymrer meg litt for hvordan det vil bli når vi evt. flytter sammen. Han ønsker selvfølgelig at jeg skal være med på diverse reiser, noe jeg selvfølgelig har fryktelig lyst til men det er ikke mulig for meg økonomisk akkurat nå...

noen som har vært i lignende situasjon? Jeg tror nok han kunne finne på å tilby seg å betale for meg, men jeg vet ikke hvor komfortabel jeg er med det :S jeg er generelt ikke så glad i å få ting og har vært veldig selvstendig fra en ung alder, føler rett og slett litt ubehag med å skulle få påspandert alt mulig...

sålangt har han betalt når vi har vært ute og spist osv. men jeg har veid opp for det med å betale for mat jeg har laget til oss hjemme til meg og hjulpet han med endel kjøring frem og tilbake i forbindelse med at han har vært skadet.

Det jeg lurer på er vel egentlig om det er jeg som er rar som ikke vil at han skal betale for at vi skal kunne dra på ferie osv sammen eller om jeg tenker rett i at jeg vil bli en belastning for ham... Jeg håper og tror at vi vil være sammen veldig lenge, og at jeg en dag vil ha muligheten for å spandere på ham...

alikevel, vil ikke være til last... :S

Anonymous poster hash: 6a123...716

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal sette deg ned og snakke med han om det du føler. Det er utrolig viktig å snakke om slike ting. Kanskje han føler det er helt ålreit å spandere på deg turer og at han vet du kommer til å tjene godt i fremtiden så du kan gjengjelde det han gjør for deg nå

Anonymous poster hash: 642e0...c9f

[Berit]

Jeg ville heller ikke latt han spandere så tidlig i et forhold. Du har tross alt 5 år igjen å studere. Ikke bor dere sammen heller. Men hvis han tjener veldig godt og gjerne vil spandere, ville jeg sikkert takket ja ved å evt tilby f.eks å hjelpe ham, lage middager mm. Vær åpen om det og luft dine tanker om hvordan du har det med det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjæreste i studietiden. Han er forsatt min kjæreste, og vi har vært sammen i over 4 år nå. Han hadde ca 25.000 i inntekt hver mnd, mens jeg hadde tja 7000 kr. De 7000 gikk ut igjen i husleie, mat og andre nødvendige greier. Jeg hadde rett og slett ikke råd til noen ting, men han satt kanskje igjen med over 10 000 etter at alt var betalt.

Vi hadde i tillegg avstandsforhold, så at jeg skulle reise hver mnd var for meg helt uaktuelt.

Så jeg måtte rett og slett sette meg ned å prate med han. Jeg sa hvor mye jeg fikk inn i mnd, og hvor mye som gikk ut igjen i utgifter. Tror egentlig ikke han hadde peiling at jeg var så "fattig". Så etter det så forsto han at jeg faktisk ikke hadde råd til å reise, selv om jeg hadde lyst.

Når vi gikk ut for å spise, så spanderte han. Samme med kinoturer og andre aktiviteter. Når jeg skulle besøke han, så kunne han finne på å betale flybilletten. Jeg betalte de gangene jeg hadde råd, fordi jeg hadde lyst å bidra jeg også. Han brydde seg ikke så mye om hvem som måtte betale, så lenge han fikk se meg. Jeg lagde gjerne middagene, vasket og viste takknemlighet på en annen måte.

Nå i dag så går jeg ikke på skole. Vi bidrar mye med det samme, og det synes jeg er helt rettferdig. De årene der jeg gikk på skole, tror jeg ikke han tenker over.

Anbefaler deg å snakke med han om det. Kanskje han rett og slett ikke er klar over hvor trangt du har det økonomisk.

Anonymous poster hash: 16420...884

[AnonymBruker]

Vi møttes på VGS. Da vi begynte på universitetet hadde jeg spart opp ett par hundre tusen, så jeg skulle kunne leve greit uten å jobbe livet av meg ved siden av skolen. Studiet var imidlertid ikke så ille som jeg fryktet, så inkludert helger og ferier jobbet jeg tilnærmet 100% ved siden av likevel. Han klarte ikke å jobbe så mye ved siden av, men jobbet alle ferier og mange helger. Mens vi studerte betalte jeg derfor 2/3 av alle felles kostnader, også når det gjaldt ferieturer.

Nå står han for 2/3 av våre samlede inntekter, og han betaler følgelig mer enn meg (2/3 av alle felles kostnader og ferier).

Om fire måneder gifter vi oss, da kommer alt til å gå rett i felles pott uansett.

Anonymous poster hash: 39b93...f91

[kokkeliko]

han vet sånn ca. hvor mye jeg har å rutte med, så det er ikke noe hemmelig der. Jeg har poengtert at jeg må ha et deltidsarbeid for å få betalt regningene mine osv.

Han er drømmemannen og vi passer veldig godt sammen... jeg er bare så bekymret for at jeg ikke kan "være med" i hans liv...

han uttrykker også til meg at han føler at han har truffer "the one"... jeg har møtt hele familien hans.

TS

[Athene]

Vi har hatt det slik i perioder, ikke helt sammenlignbart, men her er mine erfaringer.

De første to årene sammen var vi begge studenter, og likestilt økonomisk. Men så begynte han å jobbe, rett på syvsifret årslønn, mens jeg hadde to år igjen på studiene. Vi snakket godt om situasjonen, og ble enige om at vi dels skulle fortsette å leve som studenter, dels skulle jeg la han spandere litt. Utenlandsturene ble flere, men fortsatt ikke den luksusen han hadde hatt muligheten til. Vi spiste skjeldent ute, og sparte i hverdagen. Han eide bil, som jeg fikk låne dersom han ikke behøvde å bruke den selv. Han kjøpte dyrere gaver til meg enn jeg hadde råd til å gi han.

Oppsummert levde vi under hans "potensiale", men over mitt. Men vi var ganske sikre på at det skulle bli oss to. Det gled dels over i felles økonomi. Som deg har jeg en god utdannelse, så da jeg kom ut i jobb tjente jeg mer enn han, og et par år senere valgte han å gå tilbake til skolebenken i to år. Plutselig var situasjonen snudd, og jeg tjente alle pengene hjemme.

Det handler vel egentlig om å tåle at den ene spanderer mer, og at det går seg til over et langt samliv. Og ikke minst om kommunikasjon. Ikke tenk for mye over det foreløpig, men la det gå seg til naturlig.

[Gjest Heartbeat]

Jeg tror han betaler med glede. Menn generelt tenker ikke slikt, Han er vel bare glad for at han får være sammen med deg og dele opplevelser på ferie?

Skjønner ikke hvorfor alt skal være så likt?

Han har bedre råd enn deg og da er det jo naturlig at han betaler mer?

Menn liker jo å spandere og betale for jenta si

Her er det nesten bare han som betaler fordi han har myyyye bedre råd enn meg

[Gjest Runforit]

Jeg var sammen med med en fyr da jeg var lærling. For han ble det naturlig å spandere litt ekstra ting som reiser etc fordi han visste at jeg ikke hadde råd, men han ville at vi skulle oppleve ting sammen. Jeg spurte aldri om dette. Han overrasket meg med turer eller foreslo at vi skulle reise steder der han kunne betale litt ekstra slik at vi kunne ha en fin opplevelse sammen. Jeg er ikke en person som tigger, låner eller forventer at noen skal betale for meg, men som kjærester og samboere så skjønner jeg tankegangen om at en vil at partneren skal leve samme type livsstil.

Han hadde masse penger og ville dele opplevelser sammen med meg. Det satt jeg pris på. Da jeg var ferdig som lærling og startet å tjene bedre så delte vi alt 50/50.

Da jeg traff min nåværende mann så tjente jeg bedre enn han. Jeg hadde ikke noe imot å betale litt ekstra så lenge han bidro med det han hadde råd til. Man merker fort forskjell på en snylter og en som betaler etter evne.

Når en er glad i noen så vil en at en skal leve en noenlunde samme livsstil.

[AnonymBruker]

Jeg var sammen med med en fyr da jeg var lærling. For han ble det naturlig å spandere litt ekstra ting som reiser etc fordi han visste at jeg ikke hadde råd, men han ville at vi skulle oppleve ting sammen. Jeg spurte aldri om dette. Han overrasket meg med turer eller foreslo at vi skulle reise steder der han kunne betale litt ekstra slik at vi kunne ha en fin opplevelse sammen. Jeg er ikke en person som tigger, låner eller forventer at noen skal betale for meg, men som kjærester og samboere så skjønner jeg tankegangen om at en vil at partneren skal leve samme type livsstil.

Han hadde masse penger og ville dele opplevelser sammen med meg. Det satt jeg pris på. Da jeg var ferdig som lærling og startet å tjene bedre så delte vi alt 50/50.

Da jeg traff min nåværende mann så tjente jeg bedre enn han. Jeg hadde ikke noe imot å betale litt ekstra så lenge han bidro med det han hadde råd til. Man merker fort forskjell på en snylter og en som betaler etter evne.

Når en er glad i noen så vil en at en skal leve en noenlunde samme livsstil.

Tror du kommer med en veldig godt poeng her... det hadde jo vært en helt annen greie om jeg bare forventet at han skulle betale noe uten noen tanke om å en dag kunne gjøre det samme tilbake.

Jeg tror som mange sier her at jeg må bare uttrykke tydelig at jeg ikke forventer at han skal betale for meg, men at dersom det er noe han ønsker å gjøre så er det selvfølgelig veldig hyggelig og noe jeg forventer å kunne gjengjøre ved en senere anledning.

Det er bare vanskelig å akseptere noe fra andre... dette er grunnen til at jeg ikke liker julen, sitter der med stress-ticks pga jeg føler meg overlesset av generøsitet selv om jeg som regel har gitt tilsvarende gaver tilbake, hehehe... I can't take it! lol.. han har vært på endel reiser som var planlagt før vi ble sammen og da må jeg be ham om å ikke kjøpe noe til meg (da han har hintet om det) da jeg får helt angst av det han har gjort det alikevel da.....

så nei, tror ikke han opfatter meg som en utspekulert snylter

TS

Anonymous poster hash: 6a123...716

[Gjest Runforit]

Tror du kommer med en veldig godt poeng her... det hadde jo vært en helt annen greie om jeg bare forventet at han skulle betale noe uten noen tanke om å en dag kunne gjøre det samme tilbake. Jeg tror som mange sier her at jeg må bare uttrykke tydelig at jeg ikke forventer at han skal betale for meg, men at dersom det er noe han ønsker å gjøre så er det selvfølgelig veldig hyggelig og noe jeg forventer å kunne gjengjøre ved en senere anledning. Det er bare vanskelig å akseptere noe fra andre... dette er grunnen til at jeg ikke liker julen, sitter der med stress-ticks pga jeg føler meg overlesset av generøsitet selv om jeg som regel har gitt tilsvarende gaver tilbake, hehehe... I can't take it! lol.. han har vært på endel reiser som var planlagt før vi ble sammen og da må jeg be ham om å ikke kjøpe noe til meg (da han har hintet om det) da jeg får helt angst av det han har gjort det alikevel da..... så nei, tror ikke han opfatter meg som en utspekulert snylter TS Anonymous poster hash: 6a123...716

Prøv å snu på situasjonen. Om du hadde hatt bedre råd enn han så ville du sikkert gjort det samme så dere kunne fått noen fine opplevelser sammen Men vet at det kan være vanskelig å akseptere og bare ta imot, men husk at for den som gir og vil ta initiativet til det får glede av å dele det de har. For han er det en glede å kunne inkludere deg i en bedre ferie eller å kunne gi deg en fin gave.

Ikke overtenk det. Nyt at du har en mann som vil ditt beste. En dag får du bedre økonomi og kan stille noenlunde likt økonomisk. Dere er kjærester og partnere. Det er naturlig at dere deler det dere har