Når det får en bitter slutt og du sitter igjen med tusen spørsmål...

[AnonymBruker]

Spørsmål du ikke får besvart fordi han har kuttet all kontakten. Du føler deg rasende og bitter, samtidig utrolig såret. Hvorfor dro han? Hva gjorde jeg galt? Er jeg virkelig så fæl? hvorfor behandlet han meg så dårlig? Han slapp meg som en glovarm potet... Jeg tenker på ting jeg har lyst til å skrike til han om vi tilfeldigvis møtes, i det andre øyeblikket fantaserer jeg om å gå ned på kne og bønnfalle han.

Har lyst til å fortelle han at han ikke er så forbannet skinnhellig selv, og samtidig hvor bra han fikk meg til å føle meg... Hvordan kan jeg få slutt på dette raseriet og...tør jeg si det..sorgen? Vanskelig...

Anonymous poster hash: 3c6da...fed

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Bitter over ting som ble gjort og sagt, bitter over ting jeg aldri fikk gjort og sagt, og samtidig har jeg mest lyst til å overtale han til å bli. Han vil ikke snakke med meg, mens jeg er desperat etter å snakke med han. Jeg vet at det har blitt fortalt løgner til kamerater, løgner jeg skulle ønske jeg fikk si min versjon av. Jeg er sint fordi jeg føler han må ha vært ferdig med meg lenge før det ble slutt, hvordan ellers kan man kutte slik brått?

Det er kaos med mange følelser samtidig, og det å gå fra bunnløst fortvilet til fly forbanna rasende i løpet av fem minutter er utrolig slitsomt. Jeg har holdt meg unna å si noenting, og håper det viser seg senere at det var rett, men jeg sitter jo fortsatt med alle følelser og tanker inni meg, noe som er helt grusomt.

Anonymous poster hash: a5dc1...99f

[AnonymBruker]

De fleste har slike tanker rett etter et brudd. Om man så fikk en avslutning, så er det noe annet - hva gjorde jeg galt, hva kunne jeg gjort annerledes, kunne vi gitt det en ny sjanse.

Du må rett og slett kutte ham fullstendig ut av ditt liv og gi det litt tid mens sorgen/raseriet legger seg.

Ofte må vi gi oss selv avslutning. Jeg har hørt mange si "hvis jeg bare fikk "clousure" ville jeg ikke slitt slik", men det er sjelden sant. Det er unntaket heller en regelen at vi får svar på alle spm., aksepterer det og roer oss ned. Et brudd er et brudd og realiteten av situasjonen var at du elsket en som ikke elsket deg tilbake, og som syntes han kunne få noen bedre. Den realiteten er hard å oppleve og et slag mot selvtilliten, uavhengig av hvordan man vrir på det eller pakker det inn. Sannheten er at om vi visste svart på hvitt alt vedkommende ikke likte ved oss eller ble lei av, ville vi føle oss enda verre (om man gjør noe konsekvent feil er det greit å vite det, men ikke umiddelbart etter bruddet, heller lenge etterpå når sinnet har lagt seg og man kan spørre uten at det ligger andre baktanker bak det annet enn å ville forbedre seg selv - for å treffe en ny).

I mange situasjoner i livet får vi ikke alle svar. En kollega drar uten farvel, en nabo flytter, et familiemedlem dør eller en venn starter et nytt liv. Det å gi seg selv avslutning er noe alle må klare, selv om det er vanskelig. Man må knyte enden på snoren selv, forsone seg med det og gå videre.

Anonymous poster hash: f4302...06e

[AnonymBruker]

De fleste har slike tanker rett etter et brudd. Om man så fikk en avslutning, så er det noe annet - hva gjorde jeg galt, hva kunne jeg gjort annerledes, kunne vi gitt det en ny sjanse.

Du må rett og slett kutte ham fullstendig ut av ditt liv og gi det litt tid mens sorgen/raseriet legger seg.

Ofte må vi gi oss selv avslutning. Jeg har hørt mange si "hvis jeg bare fikk "clousure" ville jeg ikke slitt slik", men det er sjelden sant. Det er unntaket heller en regelen at vi får svar på alle spm., aksepterer det og roer oss ned. Et brudd er et brudd og realiteten av situasjonen var at du elsket en som ikke elsket deg tilbake, og som syntes han kunne få noen bedre. Den realiteten er hard å oppleve og et slag mot selvtilliten, uavhengig av hvordan man vrir på det eller pakker det inn. Sannheten er at om vi visste svart på hvitt alt vedkommende ikke likte ved oss eller ble lei av, ville vi føle oss enda verre (om man gjør noe konsekvent feil er det greit å vite det, men ikke umiddelbart etter bruddet, heller lenge etterpå når sinnet har lagt seg og man kan spørre uten at det ligger andre baktanker bak det annet enn å ville forbedre seg selv - for å treffe en ny).

I mange situasjoner i livet får vi ikke alle svar. En kollega drar uten farvel, en nabo flytter, et familiemedlem dør eller en venn starter et nytt liv. Det å gi seg selv avslutning er noe alle må klare, selv om det er vanskelig. Man må knyte enden på snoren selv, forsone seg med det og gå videre.

Anonymous poster hash: f4302...06e

Veldig lurt det du skriver om å skape sin egen avslutning. Jeg vet bare ikke helt når jeg skal slutte å kjenne på disse følelsene og "komme på bedre tanker". Har ikke lyst til å undertrykke noen følelser, det har slått tilbake før, likevel er det jo grense for hvor mye man kan dyrke dette raseriet/sorgen også... Bør jeg f.eks tenke på han som den "idioten" han var, eller som den mannen som gjorde meg lykkelig?

Anonymous poster hash: 3c6da...fed

[AnonymBruker]

Jeg har det på akkurat samme måte. Bitter over ting som ble gjort og sagt, bitter over ting jeg aldri fikk gjort og sagt, og samtidig har jeg mest lyst til å overtale han til å bli. Han vil ikke snakke med meg, mens jeg er desperat etter å snakke med han. Jeg vet at det har blitt fortalt løgner til kamerater, løgner jeg skulle ønske jeg fikk si min versjon av. Jeg er sint fordi jeg føler han må ha vært ferdig med meg lenge før det ble slutt, hvordan ellers kan man kutte slik brått?

Det er kaos med mange følelser samtidig, og det å gå fra bunnløst fortvilet til fly forbanna rasende i løpet av fem minutter er utrolig slitsomt. Jeg har holdt meg unna å si noenting, og håper det viser seg senere at det var rett, men jeg sitter jo fortsatt med alle følelser og tanker inni meg, noe som er helt grusomt.

Anonymous poster hash: a5dc1...99f

Hvor lenge er det siden bruddet? Var dere sammen lenge?

Anonymous poster hash: 3c6da...fed

[AnonymBruker]

Veldig lurt det du skriver om å skape sin egen avslutning. Jeg vet bare ikke helt når jeg skal slutte å kjenne på disse følelsene og "komme på bedre tanker". Har ikke lyst til å undertrykke noen følelser, det har slått tilbake før, likevel er det jo grense for hvor mye man kan dyrke dette raseriet/sorgen også... Bør jeg f.eks tenke på han som den "idioten" han var, eller som den mannen som gjorde meg lykkelig?

Anonymous poster hash: 3c6da...fed

Det å ikke ha kontakt med ham og se på ham som et avsluttet kapittel er ikke å "undertrykke følelsene". Det er like fullt mulig å gråte ut, spise is og se på triste filmer i ukesvis eller ta ut rasieriet gjennom andre kanaler. Det er også stor avstand mellom det å undertrykke følelsene og det å dyrke sorgen. Mange gjør nettopp sistnevnte under påskudd av at de trenger å slippe løs følelsene. De bruker sorgen som en krykke for alt som er galt - "vil ikke spise sunt, fortsatt lei meg pga. X", "klarer ikke lese til eksamen, fortsatt lei meg pga. X".

La deg selv gråte og ha dine utbrudd en periode, men sett en tidsfrist. Gjerne en spesifikk dato, etter hvilket du ikke vil prate om ham til venner eller mimre over fortiden. Jo mer du prater om vedkommende til andre, jo vanskeligere er det å slippe taket. Som en negativ bieffekt, vil vennene dine også bli dritlei.

Hvordan du burde tenke på ham er opp til deg. Generelt sett vil jeg vel si at man må ha evnen til å tenke på fortiden og fokusere på det positive. Alle har lykkelige og ulykkelige tider i løpet av livet men lykkelige mennesker klarer å avskrive ulykkelige perioder som erfaringer som gjorde dem sterkere og fokusere på det lykkelige.

Dersom du savner ham og er sint for at dere fortsatt ikke er sammen, så er det klart det ikke er lurt å fokusere på hvor lykkelig du syntes han gjorde deg, da det vil bli vanskeligere i komme over ham. Når du faktisk ER ferdig med ham er det klart at du kan tenke over de gode periodene. Men det skjer som regel automatisk. Når du ikke lenger er sint eller lei deg vil du som regel tenke "jaja det var fint mens det varte".

Anonymous poster hash: f4302...06e

[AnonymBruker]

Det å ikke ha kontakt med ham og se på ham som et avsluttet kapittel er ikke å "undertrykke følelsene". Det er like fullt mulig å gråte ut, spise is og se på triste filmer i ukesvis eller ta ut rasieriet gjennom andre kanaler. Det er også stor avstand mellom det å undertrykke følelsene og det å dyrke sorgen. Mange gjør nettopp sistnevnte under påskudd av at de trenger å slippe løs følelsene. De bruker sorgen som en krykke for alt som er galt - "vil ikke spise sunt, fortsatt lei meg pga. X", "klarer ikke lese til eksamen, fortsatt lei meg pga. X".

La deg selv gråte og ha dine utbrudd en periode, men sett en tidsfrist. Gjerne en spesifikk dato, etter hvilket du ikke vil prate om ham til venner eller mimre over fortiden. Jo mer du prater om vedkommende til andre, jo vanskeligere er det å slippe taket. Som en negativ bieffekt, vil vennene dine også bli dritlei.

Hvordan du burde tenke på ham er opp til deg. Generelt sett vil jeg vel si at man må ha evnen til å tenke på fortiden og fokusere på det positive. Alle har lykkelige og ulykkelige tider i løpet av livet men lykkelige mennesker klarer å avskrive ulykkelige perioder som erfaringer som gjorde dem sterkere og fokusere på det lykkelige.

Dersom du savner ham og er sint for at dere fortsatt ikke er sammen, så er det klart det ikke er lurt å fokusere på hvor lykkelig du syntes han gjorde deg, da det vil bli vanskeligere i komme over ham. Når du faktisk ER ferdig med ham er det klart at du kan tenke over de gode periodene. Men det skjer som regel automatisk. Når du ikke lenger er sint eller lei deg vil du som regel tenke "jaja det var fint mens det varte".

Anonymous poster hash: f4302...06e

Tusen takk, du skriver mye klokt. Setter pris på dine ord.

Jeg forsøker så godt jeg kan å leve livet helt vanlig videre, orker å gå ut og møte venninner, går på jobb med en god innstilling, etc. Det hjelper bare det. Jeg har også begynt å prøve å lære meg et nytt språk. All musikken jeg har minner meg dessverre om han.

Anonymous poster hash: 3c6da...fed