Gå til innhold

Hvis dette var deg.. Et lite samboer scenario.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

.. Du har en mann, i midten av tjue'åra. Kjempesnill og omtenksom. Stor og sterk og fin å se på.. Han fester så og si aldri og de gangene han drar, så blir du inkludert. Mobil og facebook holder han helt åpent, og har tilsynelatende ingenting å skjule. Han passer på deg, og får deg til å føle deg trygg. Men.. Ja, så kommer det et men.. Han gjør ingenting hjemme. Rydder aldri, å gjør ingenting i hjemmet i form for verken støvsuging, vasking av klær, henge opp klær, å får heller aldri alle klærne sine oppi skittentøyskurven da de heller får ligge på gulvet å slenge. Han har et veldig nært forhold til sine foreldre, og mora hans styrer så og si skuta. Han har ikke kontroll på egen økonomi, og klarer aldri å ta et selvstendig valg uten å må snakke med foreldrene sine først. Hvis mora hans mener noe annet enn han selv, så blir det som regel slik hun vil. (et veldig kontrollmenneske). Hvis vi en skjelden gang drar på fest, så ligger hun på tråden konstant å maser helt til vi drar hjem. Vi har så og si ikke noe privatliv, da hun tar seg til rette som hun selv vil her hjemme. Siste 'overtramp' var at hun har vært på soverommet våres (når jeg har vært borte en tur) å faktisk ryddet innpå der, da også flyttet på posen med mine dildoer(!??!!). Vi har nettopp blitt ferdig med en sokkelleilighet i huset, der tok hun også fullstendig styring, å satte sitt eget nr i annonsen, så mulige leietakere måtte ringe henne, hvor hun selv 'silte' ut folk hun mente ikke var av interesse. Å dette var helt greit for min samboer. I kontrakten står hun også som utleiers fullmektig... Skal sies hun står på halve huset, men likevel? Jeg har bodd i huset her i et år, å har visst ingenting jeg skulle ha sagt. Uten å gå noe mer innpå det, så har han en mor som tar veldig mye plass, å som prøver å være familiens overhode. Det er så mye mye mer, men blir for langt å skrive. Men alt dette med mora hans har tært veldig mye på forholde våres. Jeg har selv alltid vært veldig selvstendig, å føler jeg på en måte har blitt satt tilbake noen år etter jeg kom inn i samboers familie. Klarer liksom ikke utvikle oss mer, når mora hans tar ansvaret for alt hele tiden, å vi aldri får gjøre noe selv. Jeg har mange ganger vurdert å dra da jeg rett og slett har fått nok, men så tenker jeg på hvor bra han er. At hans snill og godhet kompenserer for dette.. Hva tenker andre? Hadde dere taklet dette, å sett på det mellom fingrene, hvis dere hadde en mann som var så bra på alle andre områder?



Anonymous poster hash: 4222b...849
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Du vet vel selv om du takler en sånn mann eller ikke?



Anonymous poster hash: 4f98d...981
AnonymBruker
Skrevet

Hei. Tror det var deg som skrev et innlegg om noe lignenede for en stund siden. Grusom svigermor dersom det er den samme .. høres det ut som. Har du altså ikke tatt opp noen ting med din kjære? At han må klippe navlestrengen snart? Skjønner ikke at du orker!! Tenk deg når dere får barn!! Hun kommer til å ta helt av



Anonymous poster hash: 470aa...c00
  • Liker 3
Skrevet

Nei det hadde jeg ikke orket altså, hadde følt meg litt kvalt tror jeg. Da hjelper det dessverre ikke hvor god mannen er.

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville sammen med min samboer flyttet langt vekk fra svigermor, og selvfølgelig fått til en rettferdig ordning der din samboer og du tar like mye ansvar for husarbeid, rydding etc.

Eneste løsning slik jeg ser det.

Men det kan hende at han er avhengig av sin mor; at hun rett og slett har ødelagt han



Anonymous poster hash: 19a26...e63
  • Liker 5
Gjest chisandra
Skrevet

Svigermor fra helvete.....!

En typisk sånn du leser om, men som du ikke tror finnes i virkeligheten. Men det gjør de.

Hun der vil du aldri klare å overvinne, så du må egentlig bare finne ut om du klarer å leve med henne.

Skrevet (endret)

Få deg en lås på døra, både utgangsdør og soveromsdør som ingen andre enn dere har tilgang til.

Og rydd bare opp etter deg selv.. ?

Endret av Hypnotica
Skrevet

En mann voksen mann som ikke gidder å løfte en finger? Nei ellers takk. Mannen høres tuslete ut, og mor hans som et helvete. Ville ikke delt livet mitt med noen av dem.

  • Liker 6
AnonymBruker
Skrevet

Hvis dette var meg... Hadde aldri tolerert slik oppførsel. Verken fra han eller henne. Så veldig usannsynelig at jeg hadde havnet så langt i et slikt forhold. Er han litt tilbakestående siden han ikke klarer å rydde etter seg? Eller er det din jobb å rydde etter et annet voksent menneske?

Anonymous poster hash: 76003...d23

  • Liker 1
Skrevet

Hadde overhodet ikke taklet det nei. Det at han er snill osv. veier ikke opp for at han er uselvstensig og ikke gjør noe hjemme. At han i tillegg har en så kontrollerende mor hadde gjort det helt umulig for meg og være sammen med en sånn fyr.

  • Liker 2
Skrevet

Uffda... Svigermor hørtes ikke bra ut. Det kommer mest sannsynlig ikke til å bli bedre om dere ikke endrer situasjonen dere er i .Det vil si at dere kanskje burde flytte...

At samboeren din ikke ikke gjør noe hjemme er rett og slett ansvars fraskrivelse.Du er jo ikke vaskehjelpa:)

Ta en prat med han! Lykke til

Skrevet

Jeg hadde tenkt at de gode kvalitetene hans faktisk ikke veier opp mot de negative i forholdet som han og hans mor står for og sannsynligvis avsluttet forholdet før det kom barn inn i bilde som svigermor ganske sikkert hadde følt som sin oppgave å oppdra. Hvis du i det hele tatt får samboeren din inn på bedre tanker som igjen tar et oppgjør med sin mor så er jeg ganske sikker på at du i hennes øyne alltid vil være den som stjal sønnen hennes. Dette er desverre ofte en situasjon du som TS alltid vil tape på en eller annen måte. En venninne av meg var i en lignende situasjon og "vant" over svigermor, men forholdet dem i mellom er den dag i dag iskaldt. Når det er så nære bånd som i dette (disse) tilfellene så er det også mennesker man til tider alltid må ha en viss relasjon til, desverre.

Gjest andysowhat
Skrevet (endret)

vell, jeg hadde ei kjæreste som er noe det du sier. nå er jeg kanskje en av de rare frøa selv. men fra jeg var 17, flytta jeg ut med litt kontant støtte fra pappa banken. men jeg styrte alt av økonomi osv selv. når kjæresten flytta inn når jeg var 18 fikk jeg morra henners med på kjøpe. hun kom konstant på besøk og lurte på om vi rydda hadde det bra, og gjorde skole arbeidet vårt osv. fruen var da lite selvstending men det sies litt seg selv siden hu var 18 på tia. Jeg tenkte nå bare at det var ikke morra hennes jeg hadde lyst å dele livet. så jeg slo opp.

vasket mye selv osv. men problemet hennes var mer at hun ikke viste hvordan man brukte en vaskemaskin men ikke at hun var lat som din gubbe. men jo noen vill ha kjæreste der foreldrene er innblandet i værdagen, noen liker å være selvstending og uavhengig av foreldre. vill man ikke være selvstending så vill jeg si man bare er moden enda. du kan vente 5 - 10 år til morra forstår at guttebassen er voksen eller slå opp og ha det gøy!! xD ungdomstia mi skulle iallefall ikke gå til å vente på ei dame som var avhengig av morra si. er helt fælt å si sånt men jeg vill heller bruke tida mi til utdanning og flørting enn å irritere seg over svigers :P

Endret av andysowhat
Skrevet (endret)

Jeg tror at verken mannen din eller svigermor noen gang kommer til å forandre seg. De ser begge ingenting merkelig med dette opplegget, selv om det for oss utenforstående virker sinnsykt.

Forøvrig tror jeg at forsøk på å endre forholdet mellom sønn og mamma, kommer til å slutte med at du blir sett på som "den store stygge ulven."

Det du beskriver er håpløst tilfelle i min mening.

Endret av Katniss
Gjest Snuttepi
Skrevet

Niks. Aldri i verden. Jeg er ikke barnevakt eller hushjelp, og jeg er ihvertfall ikke svigermors dørmatte. Du derimot, er betegnet som alle disse tingene av disse to menneskene.

Du bor altså i huset som han og moren hans eier? I og med at hun eier halve huset har hun da rett til å bestemme hvem som bor der. Hun har alle rettighetene du skulle hatt. Men du eier ingenting, og kan dermed ikke si noe som helst. Du er kneblet og uten rettigheter.

Jeg hadde satt et ultimatum: enten flytter vi til et hus vi eier sammen langt unna svigermor, eller flytter jeg.

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

vell, jeg hadde ei kjæreste som er noe det du sier. nå er jeg kanskje en av de rare frøa selv også. men fra jeg var 17 flytta jeg ut med litt kontant støtte fra pappa banken til jeg var 18. men jeg styrte alt selv og sånn liker jeg det, at jeg og min kjære kan styre selv. når kjæresten flytta inn når jeg var 18 fikk jeg morra henners med på kjøpe. hun kom konstant på besøk og lurte på om vi rydda og hadde det bra, og gjorde skole arbeidet vårt osv. fruen var da lite selvstending som kan vell sies av seg sjøl siden hu var bare 19 på den tia. men rett skal være rett jeg hadde ikke planer med å stifte min egen familie og gifte meg med morra til den jeg elsket. så jeg slo opp!!

vasket mye selv osv. men problemet var mer at hun ikke viste hvordan man brukte en vaskemaskin så problemet var ikke at hun var lat på akuratt de tinga. men jo noen vill ha kjæreste der foreldrene er innblandet i værdagen, noen liker å være selvstending og uavhengig av foreldre. vill man ikke være selvstending så vill jeg si man bare er moden enda. du kan vente 5 - 10 år til morra forstår at guttebassen er voksen eller slå opp og ha det gøy!! xD ungdomstia mi skulle iallefall ikke gå til å vente på ei dame som var avhengig av morra si. er helt fælt å si sånt men jeg vill heller bruke tida mi til utdanning og flørting enn å irritere seg over svigers :P

Svir i øynene når jeg leser dette. Ikke på grunn av svigermor, men alle skrivefeilene. Holy shit. Never seen anything like it.

Anonymous poster hash: 073ea...5ae

  • Liker 5
Gjest andysowhat
Skrevet

Svir i øynene når jeg leser dette. Ikke på grunn av svigermor, men alle skrivefeilene. Holy shit. Never seen anything like it.

Anonymous poster hash: 073ea...5ae

I'm still learning norwegian! Guess I'm still typing in my vocal Norwegian accent ^^

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville sammen med min samboer flyttet langt vekk fra svigermor, og selvfølgelig fått til en rettferdig ordning der din samboer og du tar like mye ansvar for husarbeid, rydding etc.

Eneste løsning slik jeg ser det.

Men det kan hende at han er avhengig av sin mor; at hun rett og slett har ødelagt han

Anonymous poster hash: 19a26...e63

Det er desverre det jeg er redd, at hun har ødelagt han.. Han har vokst opp med det slik. Å hun kan enda finne på å nesten kjefte på han, hvis han f.eks ikke tar telefonen med en gang hun ringer. Kan kalle han høylydt for 'tullkuk', her hjemme vi bor, hvis han sier noe å hun mener det er en dum ide... Hun kan snakke til han på hvilken som helst måte hun vil, mens han er veldig nærtagen hvis jeg hever stemmen littegranne for å bli hørt, eller om jeg bruker feil tonefall. Jeg har bemerket dette til han,da jeg syns det er helt forferdelig å høre på, men han unnskylder henne stadig for at hun 'bare tuller' og at hun ikke er seriøs når hu sier det. Hun er slu, å har til og med jugd om at jeg hart vært ufin å frekk en av de 1000 gangene hun kommer busende rett inn ytterdøra, uanmeldt. (Jeg har, med hånden på hjertet, aldri sagt et skjevt ord til denne damen) Hun er også en verdensmester på å spille på sin sønns følelser. Vi har hatt så mange diskusjoner når det kommer til akkurat dette kvinnemennesket:-( jeg har bygd opp meg sånn en iritasjon imot henne, inni meg, at ord får ikke sagt hva jeg føler. Følelsen av å se igjennom hennes utspekulerte sluhet, å være den eneste som ser det, å være den som får beskjed om at man er alt for nærtagen.. For hun er slu. Da vi var på 'talefot' fortalte hun meg nemlig hvordan man skulle ta 'bakveien' for å spille på noens samvittighet. Det er forferdelig iriterende å sitte å se makten hun sitter med, å hvordan hun bruker den for å få det som hun vil. Skulle ønske jeg hadde det som enkelte; samvittighet til å bare tenke på meg selv og mitt eget beste å bare dra.. Synes synd på min sambo som kanskje er stuck i sin mors evige 'arrest'...

Anonymous poster hash: 4222b...849

AnonymBruker
Skrevet

Det er desverre det jeg er redd, at hun har ødelagt han.. Han har vokst opp med det slik. Å hun kan enda finne på å nesten kjefte på han, hvis han f.eks ikke tar telefonen med en gang hun ringer. Kan kalle han høylydt for 'tullkuk', her hjemme vi bor, hvis han sier noe å hun mener det er en dum ide... Hun kan snakke til han på hvilken som helst måte hun vil, mens han er veldig nærtagen hvis jeg hever stemmen littegranne for å bli hørt, eller om jeg bruker feil tonefall. Jeg har bemerket dette til han,da jeg syns det er helt forferdelig å høre på, men han unnskylder henne stadig for at hun 'bare tuller' og at hun ikke er seriøs når hu sier det. Hun er slu, å har til og med jugd om at jeg hart vært ufin å frekk en av de 1000 gangene hun kommer busende rett inn ytterdøra, uanmeldt. (Jeg har, med hånden på hjertet, aldri sagt et skjevt ord til denne damen) Hun er også en verdensmester på å spille på sin sønns følelser. Vi har hatt så mange diskusjoner når det kommer til akkurat dette kvinnemennesket:-( jeg har bygd opp meg sånn en iritasjon imot henne, inni meg, at ord får ikke sagt hva jeg føler. Følelsen av å se igjennom hennes utspekulerte sluhet, å være den eneste som ser det, å være den som får beskjed om at man er alt for nærtagen.. For hun er slu. Da vi var på 'talefot' fortalte hun meg nemlig hvordan man skulle ta 'bakveien' for å spille på noens samvittighet. Det er forferdelig iriterende å sitte å se makten hun sitter med, å hvordan hun bruker den for å få det som hun vil. Skulle ønske jeg hadde det som enkelte; samvittighet til å bare tenke på meg selv og mitt eget beste å bare dra.. Synes synd på min sambo som kanskje er stuck i sin mors evige 'arrest'...

Anonymous poster hash: 4222b...849

Hvorfor gidde å utsette seg selv for noe slikt ... Hvor er selvrespekten din ? Som jeg også skrev til "deg" første gangen du skrev her inne om denne svigertigern , så handler det om at av og til må kjærligheten til seg selv ha mer verdi enn kjærligheten som konstant blir sabotert av både samboer og svigermor.

Du fikk heftig mange gode råd i forrige runde, men i og med at du fortsatt er i den samme smølja, så har ingenting forandret seg.

Definisjonen på galskap er å fortsette å gjøre nøyaktig det samme opp igjen og opp igjen også forvente ett annet resultat.

Sounds about right ?

Anonymous poster hash: d3614...30f

AnonymBruker
Skrevet

Dette er vel den tredje (?) tråden om denne svigermoren, og jeg skjønner enda ikke hvor du vil. Du får de samme rådene hele veien, men likevel kommer det nye tråder om akkurat det samme.

Anonymous poster hash: 114a2...447

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...