Når kjæresten føler seg tom?

[AnonymBruker]

Etter en litt vanskelig periode med travel hverdag for oss begge og mye press for kjæresten min gjorde han det slutt for 2 dager siden. Han gråtende fra meg etter en samtale der han sier at han føler seg tom, at han skulle ønske han va perfekt kjæreste for meg, at han ikkje klarer nå og kan ikke holde meg på vent.

Vi er forskjellige på noen områder, men jeg vet at det er situasjonen våres som er roten til det vonde. Vi har nesten ikke hatt tid til hverandre og det har vært mye frustasjon hos oss begge. Jeg har prøvd å lagt mine behov til sides, men innimellom har jeg fått reaksjoner og ikke følt meg så viktig og elsket av han. Jeg vet han sliter med å føle at han ikke strekker til og at han skulle ønske han kunne være mer tilstede i mitt liv. Vi har begge barn fra før.

Jeg ble helt knust og sendte han noen meldinger på kvelden. I går fikk jeg pratet med han når jeg skulle ringe å gratulera dattera hans med dagen. Han sier han vil ha meg og han sa senest på onsdag at han elsker meg så høyt. Han sa det var et følelsemessig kaos. Jeg tror han er livredd for å gå på en smell, at han sliter med å ikke føle seg som en god nok kjæreste for meg. Han er ikke usikker på følelsene for meg, men han er usikker på oss som et par. Han trengte pause for å ha kontakt med meg. Etter en fin samtale, sa jeg ikke en gang en nattamelding. Han sa jeg ikke måtte være lei meg og vi sa snakkes. Jeg fikk en nattamelding i går. Han sier igjen at det er følelsemessig kaos, skriver at han er utmattet og trøtt, at han tenker på meg og ungene hele tiden og at han er glad i meg<3

Det er tortur å gå sånn å vente på at han skal finne ut av ting. Jeg har selv tenkt mye etter han dro fra meg og har vel aldri før vært så klar for hva jeg må jobbe med og hva som skal til for at vi skal ha det bra. Han sliter nok med å tro på det, selv om han føler det samme som meg. Jeg mener at man skal kjempe for kjærligheten og jeg er villig til å strekke meg langt for at han har det bra. Jeg sa til han i går at dersom han var langt nede nå og ville ha meg i livet sitt, måtte han fortelle det til meg. Jeg vil være der, men dersom han ikke vet om han vil så kommer jeg til å sette strek over det hele selv. Jeg kan ikke utsette meg selv for å vente på han.

Jeg vet at han er en person som trenger pusterom til å sortere tankene sine. Hva om han ikke klarer det denne gangen? Jeg sitter naturligvis igjen med en følelse av at til lengre tid det går, til mer føler jeg at han heller mot å gi slipp. Skjønner ikke at det er mulig å la være å ta kontakt med den man elsker.

Jeg trenger råd/tips til hvordan jeg kan håndtere dette?

Anonymous poster hash: d8952...c2a

[Kalbine]

Du skriver selv at du ikke kan utsette deg og vente på han.

Men fra det du skriver høres det ut som det er akkurat det du må.

Du får gi deg selv en deadline på hvor lenge du orker å vente, og i mellomtiden bare være der for ham.

Skjer det ingenting innen den tiden har gått ut, får du sette en strek over det.

Elller du kan være ærlig med han, si hva du føler - ta deg en pause fra han nå, også får han komme til deg når han evnt er klar.

I bunn og grunn, du skal ikke sitte og vente på noen. Det går sjelden bra.

Men la han vite at han alltid har deg å snakke med hvis det er noe.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg føler per i dag at det er verdt å vente på han, men at jeg ikke kan gå å ha det sånn så alt for lenge. Jeg skal gi det noen dager og tenke meg grundig om. Jeg vet jo at jeg er verdt mer enn som så og nå sitter han på kontrollen, men samtidig tenker jeg også om han er verdt meg da.

Jeg kan iallefall sitte igjen å føle at jeg har prøvd alt. Kjærlighet handler om å ta vare på hverandre også i dårlige perioder. Det vil komme tøffe tider mange ganger i livet og det at han vingler sånn no skremmer meg sefølgelig.

Anonymous poster hash: d8952...c2a