Ble sint når han kom tilbake før tiden.

[AnonymBruker]

Samboeren min har akkurat hvert utenbys med jobben, og siden det var veldig lenge siden jeg hadde vært alene hjemme så var jeg litt små nervøs. Første dagen gikk over all forventning, følte meg så "fri" på en måte. Innen den tredje dagen kom levde jeg i en slags herlig boble hvor jeg kunne gjøre hva jeg ville. Huset var ryddig konstant, hadde ingen å plukke etter, og ingen å bli irritert på når maten sto framme for n'te gang. Jeg kunne også dra på besøk rundt om, akkurat som jeg selv ville, og til hvem jeg ville til.

Tenkte med meg selv at det er sunt med litt alene tid, og vi burde egentlig gjøre det oftere. Tenkte også at det sikkert skulle bli godt å få han hjem likevel.

Idag ringte han, for han hadde fått er tidligere fly hjem(idag istedet for imorgen). Jeg ble så paff at jeg ble sint (ikke som han vet da), og surmulte helt til han kom hjem. Har faktisk store problemer med å "holde maska". Skjønner egentlig ikke selv hvorfor jeg er sint heller. Føler jeg har mistet en ferie eller noe.

Nå har vi kranglet fordi han er en rotkopp, og strødde klær rundt i huset når han kom hjem. Har også spurt tidligere om han ikke kan hjelpe meg med noe viktig imorgen tidlig, men han har vist igjen planer om å legge seg heller siden vi kranglet.

Skjønner ikke hva som skjer? Er det bare tilfeldig at jeg kanskje trivdes best alene? Eller er det et tegn?

Anonymous poster hash: 78951...30c

[Gjest Kvinneline]

Jeg tror ikke at det er et tegn på at dere ikke bør være sammen, om det var det du tenkte på. Tror heller det er et tegn på at dere kanskje for sjeldent gjør ting uten hverandre?

Måten du beskriver han på får meg også til å tenke at han er en liten rotekopp av og til? Og da vil du jo helt klart merke hvor deilig det er å slippe småryddingen etter han når du er hjemme alene.

Er dere sjeldent borte fra hverandre? Mener ikke nødvendigvis overnatting nå, men sånn ellers om dagene etter jobb o.l?

[AnonymBruker]

Jeg hadde det sånn med eksen min også. Da han kom hjem etter 8 uker i utlandet gledet jeg meg ikke noe særlig, og kunne egentlig tenke meg at han ble borte litt lengre.. Slo opp med han noen uker senere.

Anonymous poster hash: c78aa...071

[AnonymBruker]

Jeg har vært der at jeg irriterte meg over rot og bqgateller, men frustasjonen gikk på at jeg ikke kunne snakke med mannen min om noe. Han var ekstremt konfliktsky. Jeg hadde det ikke bra og vi hadde det ikke bra. Finn ut hva som er problemet deres. Snakk sammen;)

Anonymous poster hash: 4a816...b13

[Wiola]

Kommuniser! Kommunikasjon handler ikke bare om det å snakke sammen. Det handler om alt fra hvilket toneleie man bruker til hvilke ord man velger å bruke. Prøv å kommuniser med ham ang. rotet på en behersket måte, og på et tidspunkt hvor han ikke er sliten og stressa (som f.eks når han nettopp har kommet hjem fra jobb). Når dere prater sammen er det også viktig at du er åpen for å lytte til hva han faktisk sier til deg. Kommunikasjon er toveis, og det nytter ikke å kommunisere med en person dersom man selv er lukket for å lytte.

[AnonymBruker]

Jeg hadde det slik på slutten av mitt forhold også. Det fikk meg endelig til å gjøre det slutt. Har aldri angret.

Anonymous poster hash: 5ec96...721

[Gjest brutal_mann]

Det virker umiddelbart som om at dere tar hverandre for gitt.

Hvordan er samlivet ellers? Har dere god sex?

[AnonymBruker]

Jeg er en person som er veldig avhengig av mitt eget selskap til tider og frykter faktisk denne siden av ekteskap - at jeg skal bli gal og nesten litt sint når jeg blir "kvalt" av for mye selskap.

Anonymous poster hash: 73818...952

[Mrs Smith]

Kan være greit med litt tid fra hverandre virker det som TS. Her synes jeg det er ok med selskapet men samboer har en tendens til å skravle noe jævlig og det blir jeg irritert av da jeg ikke er så snakkesalig av meg og emnene han snakker om interesserer meg ikke.

[KaDust]

Jeg og samboeren min har et supert forhold, men dette skjer med meg likevel. Det er rett og slett fordi jeg alltid har vært en person som liker litt tid alene. Hvis den deilige alenetiden min da blir avbrutt før jeg har forventet det, reagerer jeg med irritasjon/sinne. Helt normalt for min del og det betyr ikke at forholdet er dødt.

Det jeg ville fokusert på her er å løse de problemene dere åpenbart har: Du irriterer deg over rotet hans, han irriterer seg over noe (siden han ikke legger seg tyder det jo på det). Da må dere snakke åpent sammen og bli klare på hva som irriterer/skaper dårlig stemning og så komme på en felles løsning.

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært en person som liker alenetid, og jeg reagerer på den samme måten. Jeg må alltid ha kontroll på alt, og om han hadde kommet hjem en dag før (selv om han hadde sagt fra), så hadde tiden blitt avbrutt før jeg forventet det, og jeg ville reagert med irritasjon eller sinne. Ville nok blitt glad for å se han igjen etter en stund, da.

Prøv å snakke sammen og finne en løsning uten å krangle:)

Anonymous poster hash: a4ad8...f41