ulykkelig greie

[AnonymBruker]

Hei

Mann her med 3 barn og forelsket i en yngre jente. Hun er 8 år yngre og hun jobber på samme sted som meg. Hun liker meg også men sier at jeg må skille meg først før vi tar det videre. Dette er jeg også enig i. Vi har vært mye sammen de siste 6 mnd og er blitt ganske nære men ikke gjort noe intimt ennå. Hun er singel da.

Hvorfor min kone vil bevare ekteskapet vet jeg ikke men antar at det er nok mer ift barna og en stor økonomisk ulikhet - jeg tjener 10 ganger så mye som henne. Samtidig opplever jeg henne til å bli blitt en kald person med lite behov for nærhet de siste årene. Jeg har snakket med barna om skilsmisse og spesielt gutten mine freaket ut. Dette var den eneste årsaken til jeg ble for ett år siden. Barna er 13, 9 7.

Dette ekteskapet var vanskelig nok å leve i tidligere men er ett helvete for meg nå. Sitter midt mellom hun andre jeg elsker og mine egne behov samt mine forpliktelser til barna. Egentlig en person i balanse men ser nå at jeg ikke er i likevekt lenger. Gjør dumme ting som å kjøre sykkelen i 300 kmt, får litt ukontrollerte oppførsel... Kan ikke fortsette slik lenger.

To valg tenker jeg, skille meg eller bytte jobb (helst flytte til ett annet kontinent for å komme unna hun andre). Ikke lett for meg å bytte jobb, har en ansvarfull stilling og selskapet er i en vanskelig situasjon der jeg er en nøkkelperson ift løsning.

What to do? Gode råd trenger jeg.

Anonymous poster hash: fb339...292

[Sign]

Du har snakket med barna om skilsmisse!? Og de er 7, 9 og 13 år? Ærlig talt, er du idiot?

[AnonymBruker]

Du har snakket med barna om skilsmisse!? Og de er 7, 9 og 13 år? Ærlig talt, er du idiot?

hei ts her

Noen ganger er jeg vel en idiot men ikke i dette tilfelle tror jeg.

Barna spurte, det hadde vært en vanskelig periode for meg og kona. Vi prøvde å snakke sammen når de sov men på en eller annen måte hadde de fått med seg at skilsmisse var ett tema. Gutta mine spurte og jeg måtte snakke med de om dette.

Anonymous poster hash: fb339...292

[Sign]

hei ts her

Noen ganger er jeg vel en idiot men ikke i dette tilfelle tror jeg.

Barna spurte, det hadde vært en vanskelig periode for meg og kona. Vi prøvde å snakke sammen når de sov men på en eller annen måte hadde de fått med seg at skilsmisse var ett tema. Gutta mine spurte og jeg måtte snakke med de om dette.

Anonymous poster hash: fb339...292

Man snakker da ikke med sine mindreårige barn om en eventuell skilsmisse uansett grunn. Hvor fælt du enn måte synes å ha det, hold ungene unna konflikten.

[AnonymBruker]

Man snakker da ikke med sine mindreårige barn om en eventuell skilsmisse uansett grunn. Hvor fælt du enn måte synes å ha det, hold ungene unna konflikten.

TS

herregud da. Spør barna om mamma og pappa skal bli skilt så nekter du ikke for det når de har hørt de voksne snakke. Da velger jeg å si at mamma og pappa har det litt vanskelig nå men uansett vil vi sørge for at dere har det bra - også kommer en jævlig mange spørsmål fra de som er vanskelig å svare på. De spørsmålene har ingenting med ekteskapet å gjøre kun med hva som skjer med de hvis vi skiller oss.

Ungene skal selvfølgelig ikke involveres i de voksnes problemer.

Anonymous poster hash: fb339...292

[Gjest Lights]

Jeg er enig, man lyver ikke til barna sine, - det er en beundringsverdig kvalitet som forelder uavhengig av hvilket valg du tar senere TS.

[Mrs Smith]

TS herregud da. Spør barna om mamma og pappa skal bli skilt så nekter du ikke for det når de har hørt de voksne snakke. Da velger jeg å si at mamma og pappa har det litt vanskelig nå men uansett vil vi sørge for at dere har det bra - også kommer en jævlig mange spørsmål fra de som er vanskelig å svare på. De spørsmålene har ingenting med ekteskapet å gjøre kun med hva som skjer med de hvis vi skiller oss. Ungene skal selvfølgelig ikke involveres i de voksnes problemer. Anonymous poster hash: fb339...292

selvfølgelig spør barna, de blir jo usikre på hva som kommer til å skje og hvordan livet deres kan bli forandret. Det kan jo riste underlaget i hele livet deres, kanskje de må flytte, bytte skole, få nye venner etc. Det var ikke bra å involvere barna i dette før dere har tatt noen beslutning. Endret 21. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Og du tror gresset er grønnere på andre siden??? 8 år yngre enn deg, og skal bli stemor til 3?? Joda lykke til, for det trenger du virkelig. Stakkars kona di og stakkars ungene dine. Ikke mye voksen du hvertfall. Det er kona di du skal snakke med, ikke ungene!!!

Anonymous poster hash: 0f2d5...bf0

[AnonymBruker]

Og du tror gresset er grønnere på andre siden??? 8 år yngre enn deg, og skal bli stemor til 3?? Joda lykke til, for det trenger du virkelig. Stakkars kona di og stakkars ungene dine. Ikke mye voksen du hvertfall. Det er kona di du skal snakke med, ikke ungene!!!

Anonymous poster hash: 0f2d5...bf0

Jøss, det var da voldsomt så aggressiv du er da...

Hvis ts er ulykkelig i forholdet sitt, er det vel bedre om han går ut av det enn å bli værene å ende opp enda mer ulykkelig. Jeg vil også tro at hvis ts er ulykkelig i forholdet, så er konen det også. Har vanskelig for å se for meg et forhold der en er lykkelig og en er ulykkelig. Det kan bare ikke fungere.

Ts beskriver også dette problemet som ihvertfall 1 år gammelt, så jeg vil påstå at han ikke bare har flyktet ut av forholdet.

Jeg tør også påstå at om ts hadde vært dame, hadde rådene vært å bryte ut av et ulykkelig forhold.

Når ts snakker om ei han er begeistret for, betyr ikke det at han har tenkt å flytte fra kone og barn og direkte sammen med ei ny ei. Ikke at jeg vet, men det behøver ikke å bety det.

Ts, nå vet ikke jeg noe om bo-forholdene deres, om dere leier eller eier, eierandel osv. Men begynn å se etter bolig for deg og ungene hvis det er du som må flytte. Snakk også med konen din å bli enige om å gå fra hverandre.

Et fungerende forhold er avhengig av at begge parter er lykkelige - ikke bare den ene. På sikt vil også barna ha det bedre med foreldre som har det bedre hver for seg enn at de lever i et dårlig forhold.

Selvsagt ser ikke barna det nå, men de vil gjøre det etterhvert.

Anonymous poster hash: 24182...cf9

[Sylvari]

Og du tror gresset er grønnere på andre siden??? 8 år yngre enn deg, og skal bli stemor til 3?? Joda lykke til, for det trenger du virkelig. Stakkars kona di og stakkars ungene dine. Ikke mye voksen du hvertfall. Det er kona di du skal snakke med, ikke ungene!!!

Anonymous poster hash: 0f2d5...bf0

Noen ganger er det faktisk bedre på den andre siden.

[AnonymBruker]

Du har snakket med barna om skilsmisse!? Og de er 7, 9 og 13 år? Ærlig talt, er du idiot?

Man snakker da ikke med sine mindreårige barn om en eventuell skilsmisse uansett grunn. Hvor fælt du enn måte synes å ha det, hold ungene unna konflikten.

Ts ba om gode råd, å alt du klarte å komme med var utskjelling. Enig i at det ikke var noe sjakktrekk å snakke med barna om det da ts gjorde det, men det er allerede gjort, å lite ts kan gjøre med det nå.

Anonymous poster hash: 24182...cf9

[Ferny]

Og du tror gresset er grønnere på andre siden??? 8 år yngre enn deg, og skal bli stemor til 3?? Joda lykke til, for det trenger du virkelig. Stakkars kona di og stakkars ungene dine. Ikke mye voksen du hvertfall. Det er kona di du skal snakke med, ikke ungene!!!

Anonymous poster hash: 0f2d5...bf0

Når fyren har et barn på 13 år, så regner jeg med at både han og denne nye jenten har en sånn alder at 8 år virkelig ikke utgjør en særlig stor aldersforskjell. Hun er da voksen, så synes ikke akkurat at alderen hennes er relevant å dra inn her.

Når det er sagt - jeg tenker vel at det er viktig å jobbe for å holde en familie samlet. Men ikke for enhver pris. Bare trådstarter vet hvor mye han klarer å ofre her. Jeg skjønner at denne nye damen gjør det enda mer fristende å bryte ut, men jeg mener han bør gå i seg selv her, og jobbe så mye for samlivet sitt som han ville gjort om hun ikke var i livet hans. Dumt å la seg friste av ting utenfra dersom det uansett skulle vise seg å ikke fungere - samtidig som man da i ettertid ser at man ikke gjorde en tilstrekkelig innsats for den allerede etablerte familiesituasjonen.

[Sjøhesten]

Det høres jo ut som dere har hatt problemer også før hun kollegaen kom inn i bildet. Hva var det som gjorde at det ikke ble skilsmisse da det var tema for et år siden? Du skriver at kona ikke ville det men hva ønsker du? Og har dere begge jobbet for at det skal bli bedre eller fortsatt som før?

Når en ikke har det helt bra i forholdet man er i, så er det lett å få følelser for andre som kan gi kjærligheten og oppmerksomheten som mangler. Jeg synes det er ryddig av kollegaen din og si at du først må skille deg før det er aktuelt med noe mer.

For meg høres det ut som du har gått litt på akkord med deg selv, det at du ikke er helt i harmoni med deg selv og har behov for å opptre litt uansvarlig (kjøre fort ). Jeg tror det beste stedet er å begynne med deg selv, hva som gjør deg lykkelig og hvordan du ønsker at livet ditt skal være. Det kan være veldig godt å prate med en psykolog for å sette ord på ting og få fram flere perspektiver.

Når du får dette på plass vil det være lettere å ta avgjørelsen om skilsmisse - og være klar for noe nytt dersom det er aktuelt. Men vær forsiktig med å gå fra det ene til det andre uten å få tatt tak i deg selv. Da vil det lett være noe uløst som vil ligge å murre videre selv om du kanskje har tatt en avgjørelse som er rett for deg.

Og til resten av hylekoret her inne: verden er ikke svart hvitt og det er sjelden bare ett rett svar. Det er nettopp det som gjør slike situasjoner og dilemmaer så utrolig vanskelige.

[AnonymBruker]

Hvis kona er så kald og umulig, så var det vel ikke så smart å få tre barn sammen. Det går an å tenke før man gjør noe så drastisk som å sette et barn til verden. Prevensjon.

Anonymous poster hash: d7d63...d14

[Teethgrinding]

Føler med deg mann.

[AnonymBruker]

Hvis kona er så kald og umulig, så var det vel ikke så smart å få tre barn sammen. Det går an å tenke før man gjør noe så drastisk som å sette et barn til verden. Prevensjon.

Anonymous poster hash: d7d63...d14

For en dum ting å si. Det med å være kald og umulig er noe som kan komme over tid.

Selv er jeg på vei ut av et langt forhold, vet at jeg har blitt kald de to siste årene. Men jeg har ikke vært det hele tiden.

Anonymous poster hash: 24182...cf9

[Teethgrinding]

For en dum ting å si. Det med å være kald og umulig er noe som kan komme over tid.

Selv er jeg på vei ut av et langt forhold, vet at jeg har blitt kald de to siste årene. Men jeg har ikke vært det hele tiden.

Anonymous poster hash: 24182...cf9

Jeg tror mange opplever at de blir sammen med en fantastisk person som etterhvert endrer seg. Visse folk eier ikke skamvett og tror de kan gjøre nesten hva som helst mot sin partner. Å bli møtt med en kald skulder er ganske vanlig i langvarige forhold, men det er egentlig helt unødvendig. Man burde ta seg selv i nakken når man ikke klarer å være en god venn mot sin partner.

Jeg tror TS sliter med en kone som har surnet med årene? Kan det stemme? Isåfall er det ingen ende på den mentale torturen. Hun forandrer seg antakeligvis ikke. Jeg ville, for din mentale tilstands skyld, anbefalt deg å ta ut skilsmisse. Livet er for kort til å slite seg ut med mennesker som ikke vil deg vel i nuet.

[Gjest Mrs. Random Nick]

Visse emner er forbeholdt voksne. Du bør virkelig ikke spørre barna dine om de synes det er greit at du og deres mor skilles. Det virker som om at det er det du har gjort.

Om du skiller deg så er det noe du og ev. barnets mor må finne ut av.

Så bør du nok holde en eventuell faktisk flørt med kollegaen din utenfor arbeidstiden en periode.

[AnonymBruker]

Du har snakket med barna om skilsmisse!? Og de er 7, 9 og 13 år? Ærlig talt, er du idiot?

Ærlig talt, er DU helt idiot?

Anonymous poster hash: 08ea5...77a

[Petra75]

Visse emner er forbeholdt voksne. Du bør virkelig ikke spørre barna dine om de synes det er greit at du og deres mor skilles. Det virker som om at det er det du har gjort.

Om du skiller deg så er det noe du og ev. barnets mor må finne ut av.

Så bør du nok holde en eventuell faktisk flørt med kollegaen din utenfor arbeidstiden en periode.

TS skrev da vitterlig at barna spurte selv. Man må nesten svare da, syns jeg.