Egoist eller narsisisst?

[lillymy]

Mulig en litt drøy overskrift.. men trenger litt feedback på følgende:

Jeg giftet meg for 5 år siden med en spennende mann. Veldig annerledes en meg selv. Utadvendt, leken og alltid i rampelyset. Selv er jeg litt mer innadvendt og sjenert men motsetning tiltrekker jo som kjent. Helt fra første dag i vårt forhold har han derfor hatt stort behov for å søke avkobling og impulser utenfor hjemmet. Noe som ofte har gjort at jeg har følt meg nedprioritert og tilsidesatt. Når vi gjør noe sammen er det ofte det han har lyst til og nesten alltid med hans venner.

Nå vil mannen skilles og flytte ut. Det er ikke fordi han ikke er glad i meg, men fordi han føler han har for mye ansvar?? og er for låst i det livet vi lever. Jeg har gang på gang i løpet av årene forsøkt å få han til å se mine behov, og sette sine egne på vent til fordel for meg. Jeg har forsøkt å få han til å tilbringe litt tid bare oss to, i stede for at han alltid må være med venner. Når han er med venner kan jeg få være med, men jeg føler ofte at han helst ville dratt aleine. Når vi er sammen er han oppmerksom og har ikke problemer med å bekrefte at jeg er der, men han flakker så voldsomt, som om han er livredd for at han skal gå glipp av noe.

Selv nå når han har bestemt at vi er over, og er på vei til å flytte ut, har han ikke tid til å sette seg ned å prate og trygge meg på hvordan ting skal skje.- Det vil for eksempel ta tid før han kan flytte ut da han er økonomisk dårlig stilt, og ikke har pengene til å flytte nå.

Oppi det hele er jeg jo glad i han, og selv om store deler av meg forstår at vi kan ikke ha det sånn vi har det nå. Allikevel håper en liten bit av meg at virkeligheten (som jeg ikke tror han vet så mye om) blir et slag i tryne og at han kommer krypende tilbake. Forstå meg rett, det er ingen automatikk i at han får komme tilbake, men jeg er ikke bedre enn at jeg ville tatt det som en seier.

Så til det jeg trenger feedback på, og det er ikke i forhold til hvor vidt jeg skal slippe han inn igjen, det får jeg ta viss den tid kommer. Det jeg lurer på er om dette er vanlig "manne oppførsel"? -Og om det er håpløst å tro at jeg vil bli en viktigere bit i livet hans, dersom han kommer tilbake?

[AnonymBruker]

Han høres ung og umoden ut. Tror ikke han forandrer seg med det første.

Håper du begynner å leve ditt eget liv og finner noen som verdsetter og elsker deg for akkurat den du er. Det er virkelig en deilig følelse å bli sett og hørt av en man elsker.

Og nei.... min erfaring tilsier ikke at dette er "typisk mannfolk" i det hele tatt

Anonymous poster hash: 1888b...15f

[AnonymBruker]

Dette er ikke vanlig manneoppførsel, dette har med personlighet å gjøre, både menn og kvinner kan være som du beskriver, men tror det er få i forhold som kun tenker på seg selv.

Min mann var som din, og gikk fra meg. Han er som et barn, vil være evig ung oppleve nye ting hele tiden, nye venner, nye steder osv, og alt det er jo egentlig ok, men ikke når det hele tiden går på bekostning av den du er sammen med. Disse menneskene kommer alltid til å ha vanskelig for å slå seg til ro. De er evig på leten etter noe "mer"... Slitsomt i lengden om man ikke er sånn selv.

Anonymous poster hash: 49057...81e