Hvordan få slutt på ond sirkel - diskusjon/krangel

[AnonymBruker]

Dette blir vanskelig å forklare, og håper noen gidder å lese alt og komme med konstruktiv kritikk både mot meg og den andre parten i denne saken.

Samboeren min er en mann som er sterkt opptatt av rett og galt, han er veldig politisk engasjert og er vant med å vinne sine kamper. Han er en reflektert, og veldig flink person til å fronte sin sak og til å argumentere så andre høres "dumme" ut med sine argumenter.

Det som er er at jeg føler at jeg taper for hver gang vi har en krangel eller diskusjon om noe, fordi jeg er ikke flink til å diskutere eller argumentere for meg selv og for mine meninger og handlinger. Dermed føler jeg at han alltid får satt meg på plass ved at han rett og slett sier hva som er riktig og galt, og da er det selvfølgelig alltid jeg som har gjort galt.

Misforstå meg rett, mange ganger er han ydmyk og kommer i ettertid og sier hva han selv sa og gjorde galt også.

Men dette gjør at jeg har begynt å ikke gidde å høre på hva han sier, han drar ting ut og ut, det tar lang tid for han å komme til poenget i en krangel/diskusjon (dermed henger jeg ikke med) ol. Og jeg er luta lei av å føle at han skal sitte å forklare og argumentere i lange baner, mens jeg slipper ikke til. Og attpåtil er det også da galt at jeg avbryter for å få svart han, men når han endelig er ferdig med alt han har å si så husker ikke jeg noe av hva han har sagt og får derfor ikke svart på alt jeg har tenkt på underveis.

Her om dagen eskalerte en bitte liten ting, han ble rasende (mye frustrasjon pga jobbsaker, og det var ikke rette tiden for meg å ta opp et bestemt tema som jeg vet han er engasjert i - dette var min feil.), men han eksploderte omtrent, reiste seg og hylte og skrek, jeg reiste meg også og sa at jeg går ut til han får roet seg ned, men han fysisk blokkerte veien for meg, (noe han faktisk pleier å gjøre når vi krangler) og da jeg etter hvert fikk sneket meg bort til døra gikk han skrikende bak meg om hvordan jeg aldri lar han forklare seg, og i det jeg tok i døra så skrek han at det var slutt hvis jeg gikk ut av døra. Jeg snudde og måtte sitte på en stol i en halvtime og hører på alt han hadde av frustrasjon ol - og dette var fremdeles i en opphetet situasjon hvor vi begge var rasende, hvor han fikk sitte å forklare alt mens jeg fremdeles ikke får slippe til.. Jeg vet ikke hva jeg vil, men jeg forstår ikke hva vi skal gjøre for å ordne opp i slike ting.

Da han var ferdig med å forklare i samtalen mellom oss på eksempelet over så prøvde jeg å svare på det han hadde sagt ol. Og da fikk jeg svar om at jeg ikke fokuserte på de viktige/riktige tingene, at jeg han meg opp i andre ting enn det som er viktig osv. akkurat som om han bestemmer hva som er rett og galt - og jeg blir igjen tapende siden jeg ikke ser hva som er viktig i hans øyne.. Vanskelig å forklare.

Han føler han ikke får forklare (fordi jeg går unna når jeg føler nok er nok), mens jeg føler akkurat det samme - siden jeg aldri får slippe til når han er i gang.

Jeg føler også som sagt at jeg alltid er den tapende part i diskusjoner og krangler, han har en måte å si og gjøre ting på at jeg høres ut som den som er urimelig, den dum og ufornuftig.

Jeg vil bare høre hva andre tenker om slik jeg forklarer meg selv, og slik jeg forklarer han. Så klart finner jeg mer negativt ved han enn meg, jeg er ikke nøytral part her. Men jeg vil høre hva andre mener og tenker om denne saken..

Anonymous poster hash: 525b3...b78

[AnonymBruker]

Dette hørtes verken sundt eller bra ut... slik det fremstår for meg så er dere så forskjellig på dette punktet at det ender i krenking og respektløs oppførsel.

Kurs innen kommunikasjon og samtaleteknikker kunne hjulpet, men ikke bare bare å få "en sånn" type med på det.

Du kan jo alltids minne han på hvorfor mennesker er født med én munn, men to ører

Anonymous poster hash: 69962...5f3

[AnonymBruker]

Dette hørtes verken sundt eller bra ut... slik det fremstår for meg så er dere så forskjellig på dette punktet at det ender i krenking og respektløs oppførsel.

Kurs innen kommunikasjon og samtaleteknikker kunne hjulpet, men ikke bare bare å få "en sånn" type med på det.

Du kan jo alltids minne han på hvorfor mennesker er født med én munn, men to ører

Anonymous poster hash: 69962...5f3

Ja, forstår hva du mener. Det var ikke slik før, men det har begynt å bli slik nå siste halvåret og jeg ser at hvis det ikke blir en stopp på det så vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre.. Vi er alltid lei oss etterpå og sier unnskyld og får ordnet opp - men det er frustrerende at det må gå så langt hver gang, og at begge sitter igjen med en dårlig følelse som gjentar seg hver gang.. :-\

Hehe, ja, det er slikt som han kan finne på å si til meg, og fremdeles bare bable i vei selv for da har han på en måte rettferdiggjort ved å si noe slik fornuftig for så å bare kjøre på. Han sier mye fornuftig underveis altså, og det er en grunn til at han stort sett vinner sine kamper, men jeg synes at jeg ikke skal være en slik part som han alltid må "vinne" over.. Dette ser han nok ikke selv.. Og han er uenig i at han alltid vinner.

Anonymous poster hash: 525b3...b78

[AnonymBruker]

Kan dere snakke sammen på en annen måte? Som sagt over her handler det mye om kommunikasjon og teknikker.

Prøv å vri fokuset over på at du ser verden med dine øyne og han ser verden med sine. Det blir alltid feil når begge parter skal "vinne" en diskusjon, da fokuserer en mest på hva en selv vil si og glemmer å lytte til det den andre egentlig prøver å formidle.

Og det er også sånn at det anbefales å snakke om at "slik føles det for meg" i stedenfor at "du skal alltid/aldri.."

Prøv om du kan få til å snakke med han om hvordan du opplever situasjonen når ting er litt rolig. Og prøv å sett som mål at i krangler så skal begge prøve å se situasjonen fra den andres ståsted.

Kurs er nok greit, men om det virker litt voldsomt så finnes det mye ressurser på nettet som kan være til hjelp. Bl.a. har Follo familievernkontor lagt ut alle oppgavene i et kurs de har. Det går an å jobbe seg gjennom disse og se om det kan gi litt flere verktøy med videre?

For din del så må det være frustrerende og trist og alltid føle seg "underlegen" fordi partneren din er så opptatt av å argumentere og ha rett. Får du sagt til han hvordan det føles å være deg når en slik situasjon oppstår, uansett hvilken hensikt ham egentlig har? Er han ellers flink til å "se" deg og hvordan du har det når dere ikke krangler?

Anonymous poster hash: 50e6d...f0f

[AnonymBruker]

Kan dere snakke sammen på en annen måte? Som sagt over her handler det mye om kommunikasjon og teknikker.

Prøv å vri fokuset over på at du ser verden med dine øyne og han ser verden med sine. Det blir alltid feil når begge parter skal "vinne" en diskusjon, da fokuserer en mest på hva en selv vil si og glemmer å lytte til det den andre egentlig prøver å formidle.

Og det er også sånn at det anbefales å snakke om at "slik føles det for meg" i stedenfor at "du skal alltid/aldri.."

Prøv om du kan få til å snakke med han om hvordan du opplever situasjonen når ting er litt rolig. Og prøv å sett som mål at i krangler så skal begge prøve å se situasjonen fra den andres ståsted.

Kurs er nok greit, men om det virker litt voldsomt så finnes det mye ressurser på nettet som kan være til hjelp. Bl.a. har Follo familievernkontor lagt ut alle oppgavene i et kurs de har. Det går an å jobbe seg gjennom disse og se om det kan gi litt flere verktøy med videre?

For din del så må det være frustrerende og trist og alltid føle seg "underlegen" fordi partneren din er så opptatt av å argumentere og ha rett. Får du sagt til han hvordan det føles å være deg når en slik situasjon oppstår, uansett hvilken hensikt ham egentlig har? Er han ellers flink til å "se" deg og hvordan du har det når dere ikke krangler?

Anonymous poster hash: 50e6d...f0f

Ts her:

Vi har sagt det at vi må finne en annen måte, og dette skjer som regel bare i perioder hvor begge er under press og har kortere tålmodighet enn vanlig. Men samtidig har det bare blitt verre med tiden.

Kan være greit å sjekke slike ting på nett ja - vi er unge og det er ikke så alvorlig at det er snakk om at vi eier noe sammen eller har barn eller noen slike ting - da måtte man gått grundigere til verks mener jeg.

Jeg prøver, men jeg må ærlig talt si at jeg er dårlig på å formidle og forklare hva jeg mener og føler - er også en litt usikker/sjenert person, mens han har en sterk personlighet - slik sett er vi stikk motsatte og dette gjør kanskje også at jeg føler meg underlegen - bare fordi jeg vet at han er sterkere på den måten. Jeg bare føler at han forsterker dette til tider.

Utenom akkurat dette problemet har vi det veldig bra! Vi har lite krangler, så når det først er noe kan dette eskalere og bli slik som nevnt. Vi har lite diskusjoner og problemer hverdagslig. Vi omgås hverandre på normal måte, vi flørter en del i løpet av dagen, sexen er bra, så alt er egentlig så bra som det kan være tror jeg! Aldri hatt det så bra med en mann - derfor er dette veldig vanskelig å vite hvordan jeg skal takle, og det er derfor ikke alternativ å avslutte forholdet heller. Hadde det vært mindre seriøst og bra hadde jeg ikke orket slikt "styr".

Anonymous poster hash: 525b3...b78

[AnonymBruker]

Ts her: nå som jeg tenker på det så er det sjeldent noe viktig sak vi krangler om, det virker mer som at det er når en av oss har følt press/frustrasjon for noe at tålmodigheten glipper, også blir den ene rasende for en bagatell og så er det hele i gang.. Kanskje prøve å finne en måte å snakke mer om "hverdagslige" problemer - slike ting som frustrerer oss?

Anonymous poster hash: 525b3...b78

[AnonymBruker]

Ressursene jeg prater om på nett handler nettopp om enkle og hverdagslige ting, ikke nødvendigvis for "de store tingene". Det er det små tingene som blir store når det går lang tid;-)

Se her: http://www.kirkensfamilievern.no/follo/aktuell_informasjon/tips_og_nyttige_verktoy/

Kanskje det er noen tips dere kan bruke? Kommunikasjon er viktig og kan være vanskelig men ofte er det bare små justeringer som skal til. Lykke til!

Anonymous poster hash: 50e6d...f0f

[AnonymBruker]

Her er den mer omfattende versjonen. Du må ikke gå igjennom hele men kan kikke i den og se om det er noen "øvelser" eller temaer som er aktuelle

http://bufferkurs.no/Kurshefte2010.pdf

Anonymous poster hash: 50e6d...f0f

[AnonymBruker]

Si fra. Kjenn på hva du vil finne deg i og sett grenser.

Anonymous poster hash: c7cd7...658

[AnonymBruker]

Jeg har en venninne som høres ganske lik ut. Veldig politisk engasjert, jeg og typen hennes bryr oss egentlig veldig lite. Uansett hva som diskuteres eller snakkes om, så drar hun inn politikken og ekstremt sterke meninger, overkjører med og samboeren hennes totalt. Siden jeg som regel bare har et par argumenter på saker jeg gir meg langt f i, så er ikke det godt nok.

Hun og typen går i familieterapi nå, ikke noe i veien med kommunikasjonen, de er bare altfor forskjellige.

Anonymous poster hash: e90b1...2c8

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke fortsatt et samliv med en mann som fysisk nektet meg å gå ut av et rom. Da har det allerede gått for langt. Men jeg regner med at du, som alle andre kuede kvinner her på forumet, ikke har tenkt å forlate han. Så da har jeg bare en ting igjen å si: Parterapi.

Anonymous poster hash: c95c0...76b

[Teethgrinding]

Det høres jo ut som du er ikke klarer å utfordre han. Du klarer liksom ikke henge med i svingene.

[Timza]

Ble enige om å få prate like mye begge to. I debattprogrammer så brukes det en klokke f.eks. Gi hverandre 5 minutter hver og bruk klokken, når den er over så snakker den andre. En sjakk-klokke kan jo fungere greit her. På den måten så blir man ikke sittende å høre i 30 minutter heller, og man kan stykke opp sine argumenter i deler slik at han aldri vil få muligheten til å anklage deg for å henge deg opp i småsaker blant den 30 minutters lange talen. Om han kun har 5 minutter, så burde han snakke om de viktige tingene, og hvis du finner noe som er ubrukelig her, så er det hans skyld at de dukket opp som du kunne ta tak i.

Endret 25. juni 2014 av Timza

[QueenOfTheSidewalk]

De den dusten slutte å la frustrasjonen over jobben sin gå utover deg. Du må også gjøre det samme

[QueenOfTheSidewalk]

Be han ta seg en joggetur og ikke forhindre deg i å gå når han vil krangle.

[Gjest]

Uakseptabelt at han nekter deg å forlate rommet og tror han har rett til å holde lange forelesninger for deg om hans problemer, syn på situasjoner og definisjon på hva som er rett.

Han mangler en grunnleggende respekt for deg.
Jeg vet ikke hvordan man kan få han til å respektere deg.

I hans verden har den rett som er flinkest til å snakke for seg, uavhengig av hva man sier.

I din verden gjelder andre parametre på hva som er rett.

Jeg tror du bør skrive et brev til han og forklare i detalj hvordan du opplever dette. Hvordan han er og hva det gjør med deg. Be om å få skriftlig svar. Da kan han ikke overkjøre deg med retorikk på samme måte.

Og så kan du la han lese denne tråden. Mulig han har godt av det.

Om han ikke er villig til å jobbe med seg selv og ta mer hensyn til at du er annerledes enn han, så sier jeg "Run for the hills!"

Du blir utslitt av å bo med en sånn mann.