Uvel av at han har et ustabilt forhold til exen som han har barn med

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med han i mange år nå, og det har alltid vært turbulent mellom han og eksen. Eksen bruker barnet de har imot han og noen ganger har hun gjort det vanskelig for han å se barnet, mye pga. bittherhet fot ting i fortiden. Vi har lenge vært bare han og meg nå. Det har vært stille fra den fronten. Men, igjen er dramaet i gang. Jeg våkner av at han løper ut med telefonen og står på kjøkkenet og snakker, for å skjerme henne fra meg. Jeg er så lei at jeg tar tingene mine og drar, uten å si hvor eller hva jeg skal.

Deretter sjekket jeg facebook og ser at han har lagt ut en status som sier: jeg brenner meg ikke på samme flammen mer enn en gang. Han har byttet profilbilde til bildet av han og barnet.

Igjen er han helt i den verdenen der. Jeg klarer ikke å late som. Jeg blir så irritert av at det kvinnemenneske sitter med så mye makt, pga. barnet.

Anonymous poster hash: bea64...699

[-Missi-]

det er jo barnet hans og hun er jo barnets mor så det er jo ganske naturlig da, og egentlig en svært god egenskap at han setter barnet først.

Kansje du heller skulle finne deg en mann som ikke har barn fra før av ?

[AnonymBruker]

Det er sant, og jeg har tenkt tanken mange ganger. Men, han drar meg tilbake og vil ikke forstå. Jeg prøver å motså og holder meg borte. Har gjort det slutt, men siden vi begge er så glade i hverandre, er vi tilbake og har det bra. Jeg har forsøkt å tilpasse meg stemorsrollen. Jeg synes bare at det er så frustrerende at jeg er så sjalu eller hva jeg skal si, på fortiden hans.Bitterhet, sinne, frustrasjon og tårer blusser opp. Det er selvsagt ikke barnets feil noe av det. Det er bare følelsen av å være den som alltid er der, som alltid gir 100%, men som dumpes som en filledukke med en gang eksen ringer. Vi kan se på fotball, spise middag og ha det hyggelig, han river så ned alt ved å sprette opp med en gang eksen ringer eller skriver. Eksen manipulerer og fikk han til å kjøre langt forrige gang. Jeg ble sittende i lause luften og vente. Det viste seg at eksen trengte hans godkjennelse for å reise utenlands, det var ikke for å være snill. Det er aldri fordi det er til barnets beste, for å skvære opp og få til en ordning med fred. Nei, det er alltid noe hun vil ha. Jeg vet at han kan kjøre over meg fordi vi ikke har barn, og at han ikke kan oppføre seg sånn hvis han blir opptatt med flere barn. Jeg har takket nei til ekteskap og barn, fordi denne ustabile situasjonen gjør meg nervøs og usikker. Det er sikkert barnslig og dumt. Det er som et spøkelse som dukker opp med jevne mellomrom og plutselig krever en hel masse.

Anonymous poster hash: bea64...699

[AnonymBruker]

Hvis han spretter opp og stopper opp alt han driver med med en gang hun ringer kan det jo virke som han enda ikke er over henne.

Anonymous poster hash: 7d6f8...fdc

[AnonymBruker]

Han er pappa, altså må han ha kontkakt med mor til barnet sitt.

Det må du nok bare finne deg i, TS. Du sier jo selv at du er bitter, sjalu og sint på fortiden hans, og det er vel egentlig verken hans eller eksens feil? Det er følelser du må bearbeide, tenker jeg.

Selvsagt tar han telefonen når hun ringer. Tar han ikke telefonen når andre ringer? Tar han ikke telefonen når du ringer ham?

Ut fra det du skriver synes jeg et er du som er urimelig, ikke han og ikke eksen hans. Det er til barnets beste at foreldrene har god kontakt.

(og om barnet skal være med utenlands og trenger pass så må han faktisk skrive under på søknaden)

Anonymous poster hash: d4fe2...eb8

[AnonymBruker]

Jeg ser poenget til dere som svarer. Jeg vet ikke om dette kan fixes. Jeg vet at de begge må skrive under på å få pass. Poenget er at hun har ny type og gjort alt hun vil uten å la samboern min få se sønnen. Han er sjalu på den nye kjæresten fordi sønnen kaller han pappa noen ganger og ikke vet jeg om det var denne sjalusien som gjorde at det ble tull med samværet sist gang. Jeg vet ikke, men han sier at det var moren til barnet som ikke lot han få ha noe med sønnen å gjøre ved å ikke svare, reise på turer, borte i helgene osv. Det har vært dramafritt siden februar, men igjen oppsøker eksen han med en helg haug med tegninger sønnen har laget, forteller han at sønnen gråter over å ikke ha en far og at det ikke er hennes feil. Kjæresten min biter på og blir full av håp, endelig skal det bli orden på samværet, men så kommer hun og krever et pass. Hun ville tydligvis ikke noe annet, og kom med tegningene, bildene og med sønnen for å få passignatur. Han sa momentant nei. Hun gråt, barnet gråt og han lå søvnløs hele natten. Igjen blir jeg usikker og sliten. Det stikker i magen og jeg blir skikkelig urolig. Det er en frykt for noe jeg ikke vet hva er. Det er urolig og utrygt. Jeg er ikke noe barn, jeg er voksen. Og jeg kan jo kun tenke for meg selv, føle for meg selv. Det er vanskelig for meg, men skikkelig vanskelig for et barn. Jeg blir irritert fordi hun oppsøker oss med barnet på slep, når hun vet hva hun går til. Hun vet det blir krig, og hun tenker ikke på å skjerme sitt eget barn fra dette dramaet, men bruker det som rene våpenet for å spille på samvittigheten hans. Deretter løper gutungen og skriker at faren ødelegger. Jeg sa til kjæresten at han pent måtte gi henne passet for å unngå trøbbel. Han mener at dette manipulasjonen må ta slutt, og at han ikke gir etter for dette spillet. Nå er det i gang igjen. TS

Anonymous poster hash: bea64...699

[Gjest Blomsterert]

Det er sant, og jeg har tenkt tanken mange ganger. Men, han drar meg tilbake og vil ikke forstå. Jeg prøver å motså og holder meg borte. Har gjort det slutt, men siden vi begge er så glade i hverandre, er vi tilbake og har det bra. Jeg har forsøkt å tilpasse meg stemorsrollen. Jeg synes bare at det er så frustrerende at jeg er så sjalu eller hva jeg skal si, på fortiden hans.Bitterhet, sinne, frustrasjon og tårer blusser opp. Det er selvsagt ikke barnets feil noe av det. Det er bare følelsen av å være den som alltid er der, som alltid gir 100%, men som dumpes som en filledukke med en gang eksen ringer. Vi kan se på fotball, spise middag og ha det hyggelig, han river så ned alt ved å sprette opp med en gang eksen ringer eller skriver. Eksen manipulerer og fikk han til å kjøre langt forrige gang. Jeg ble sittende i lause luften og vente. Det viste seg at eksen trengte hans godkjennelse for å reise utenlands, det var ikke for å være snill. Det er aldri fordi det er til barnets beste, for å skvære opp og få til en ordning med fred. Nei, det er alltid noe hun vil ha. Jeg vet at han kan kjøre over meg fordi vi ikke har barn, og at han ikke kan oppføre seg sånn hvis han blir opptatt med flere barn. Jeg har takket nei til ekteskap og barn, fordi denne ustabile situasjonen gjør meg nervøs og usikker. Det er sikkert barnslig og dumt. Det er som et spøkelse som dukker opp med jevne mellomrom og plutselig krever en hel masse.

Anonymous poster hash: bea64...699

Fint du er ærlig. Og forklarer.

Vet det er mange i din situasjon hvor en får barn med en mann. Og han blir en slave for eksem fordi hun er i besittelse av det viktigste han har : barnet sitt.

Så noen menn kapitulerer.

Vær tålmodig. Barn vokser opp,og dominerende mødre mister sin makt. Dette var kanskje ikke trøstefullt. Du har fått en god pappa,men som dessverre er blitt manipulert til å være mye mer. Du kan jo selvsagt også velge å dumpe ham da han faktisk er i sitt barns mors grep. Du kan velge ut fra hva du tror er mest fruktbart i lengden. Lykke til med rett valg.

[AnonymBruker]

Altså, han nektet å underskrive på pass til barnet. Men her er det liksom bare mor som er vanskelig?

Mannen min forlater ikke rommet for å snakke med sin ekskone. Din gjør det for å skjerme henne fra deg? Hva betyr det? Kan du ikke oppføre deg om han prater i samme rom?

Du straffer ham ved å dra fra felles hjem uten å gi beskjed, og bruker Facebook for å sjekke reaksjonen hans? Ser ikke så mye stabilitet og samarbeidsvilje på deres side av gjerdet heller, ikke engang mellom dere to.

Anonymous poster hash: 20835...67d

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det er for å straffe han eller om jeg gjør det for å beskytte følelsene. Det blir for mye og jeg svetter, småsjelver og vil bort fra situasjonen. Det stresser meg fryktelig. Jeg vet aldri hva hun skal finne på og hvordan det påvirker forholdet. Det er ren manipulering og han vil av den grunn ikke gi fra seg underskriften.

Anonymous poster hash: bea64...699

[AnonymBruker]

Det med å skjerme henne er fordi han trår på eggeskall og er redd hun slår vrangsiden til om hun hører meg i bakgrunnen. Han foretrekker å snakke privat, dessuten liker hun ikke meg.

Anonymous poster hash: bea64...699

[Sillicious]

Herregud, er i det samme selv egentlig. Nå har jeg og kjæresten vært sammen lenge, men de krangler og styrer, kaller hverandre ting og han blir sur og lei seg og har dårlige dager pga at det har vært krangel der.

Det er jo slitsomt for oss rundt også! Men det er jo ikke hans feil, det er uansett verre for han, det forstår jeg. Men.. det er vanskelig, ja.

[-Missi-]

Tror ikke det er lett å være noen av partene i sånt noe