Alltid problemer med barnefar!

[AnonymBruker]

Jeg er så lei nå. Barnefar har veldig problemer med mine (ikke-eksisterende) drikkevaner. Vi har ett barn sammen, og vi har delt omsorg.

Jeg møtte barnefar når jeg var 19/20 år. På den tiden bodde jeg sammen med en venninne, hadde hatt fast jobb over lengre tid og festet hver helg.
Så ble jeg da sammen med barnefar etterhvert, brukte ett år på jobbing og å tilbringe tid med han, var ute med venner/fest kanskje 3-4 ganger på det året. Året etter fikk vi barn, og av ulike årsaker ble vi nødt til å flytte langt vekk og var borte-boende i over to år. På disse to årene hadde jeg så og si ingen kontakt med venner, hadde ingen omgangskrets og tilbragte hver dag med han og barnet. Noe han trivdes godt med, etter som han mente at alle mine venner hadde "dårlig innflytelse" på meg uansett.
Til slutt orket jeg ikke mer, gjorde det slutt og flyttet tilbake.

Det første året etter bruddet var ett helvete av sjalusi, krangling og kontrollering av meg. Han ville til enhver tid vite hvor jeg var, hva jeg gjorde, hvem jeg var med.. Og brukte slue metoder for å finne det ut; si at han sto utenfor døra mi, når han ikke gjorde det, få meg til å logge på Skype bare for å se at jeg var hjemme osv.

Veldig opptatt av å finne ut om jeg er ute å drikker, for han tror visst ikke jeg gjør annet. Fikk han vite at jeg hadde vært ute når jeg hadde barnefri, ramla det inn laaaange sms og mld på Facebook om at "nå var jeg blitt den gamle meg igjen" og han ville ikke at barnet vårt skulle bli som meg, og at jeg ikke var egnet som mor osv.
I tillegg har vi en historie med alkoholisme i familien (min mor og bestefar), hvilket gjør at jeg hele livet har kjempet veldig for å ikke bli som de og å ha ett normalt forhold til alkohol.

I fjor sommer gikk det derimot alt for langt. Jeg jobbet som frivillig bartender på en festival, men han trodde jo så klart jeg var ute å drakk. Så hele kvelden sendte han meg sms og ringte, og jeg kunne jo ikke svare, fordi jeg var opptatt. Når jeg sjekker tlf min sent på natta etter festivalen var over, har han klikka helt å sendt sms om at barnet ikke lenger vil være trygg hos meg, fordi jeg prioriterer alt annet enn barnet, jeg er en dårlig mor, jeg vil bare "feste" hele tiden, og at jeg ikke kom til å få tilbake barnet før jeg hadde fått hjelp eller han fikk hjelp fra barnevernet med å takle meg. (Barnet hadde feber denne kvelden, hvilket var grunnen til alle sms'ene til å begynne med, da han ikke visste hva han skulle gjøre.)
Det endte med at jeg dagen etter gikk til barnevernet for å be om råd, så opprettet sak hos politiet, også skaffet meg en advokat før han gjorde det, hvor jeg søkte om hovedomsorg. Deretter ringte jeg barnehagen å sjekket at barnet var der en dag, og gikk å hentet det. Deretter levde vi "i skjul" på en lånt hytte noen mil unna i to uker, da jeg var redd for hva han kom til å gjøre.
Long story short: Etter 12 uker hadde enda ikke advokaten min sendt saken inn til retten, og jeg ga etter for "husfreden" og fikk barnefar med på ett meglingsmøte, hvor vi egentlig fortsatte ordningen som før, bare med noen regler om at han ikke får kontakte meg med mindre det har med barnet å gjøre ol. Dette har jo sklidd ut for lenge siden.. Men nå har det gått ett år til og ting har roet seg betraktelig. Jeg føler meg mye friere og at han har sluppet taket litt på meg. Men i perioder kommer det tilbake.

Nå er det sånn at barnet er hos far annenhver uke/helg, og da går jeg gjerne ut 1-2 ganger i måneden. Noen ganger går jeg bare på kino med venner, ut å spise med en venninne, og noen ganger ender vi på byen, det vet man aldri. Jeg er singel og har ingen å stå til ansvar for, så hva jeg gjør når jeg har barnefri, synes jeg er min sak.

Forrige helg skulle jeg derimot besøke min mor i en annen by, hvor det var kulturhelg og konserter. Vi skulle spise mat, se på livet i byen og sikkert ta noen øl før vi hadde reist hjem, men ingen "helaften". Jeg hadde tidligere på dagen snakket med barnefar og sagt at jeg skulle besøke min mor. I det jeg er på tur ut døra hjemmefra, sender han sms om at jeg må passe barnet, fordi han måtte bort, hvilket han kunne fortalt meg tidligere på dagen. Jeg blir naturligvis sint, da jeg er drittlei av å "hoppe når han sier hopp". Men når jeg hisser meg opp, bruker han selvfølgelig det imot meg; at jeg bare er sint fordi jeg ikke får dra å drikke. Hvilket ikke sto øverst på min agenda den dagen uansett.
Jeg sier til han at han får gå til en psykolog hvis han har så mye problemer med at jeg går ut av huset. Og deretter ramler det inn en sms om at "dette er takken, hadde det ikke vært for meg hadde du vært alkoholiker og narkoman osv."

Jeg er så drittlei av at han skal bruke det mot meg, når jeg ikke har/har hatt noe problemer med verken alkohol eller annen rus.
Det med rusen, har bunn i at jeg har prøvd visse ting i min ungdomstid, men aldri BRUKT noe, men han forstår ikke forskjellen, og nå angrer jeg på at jeg betrodde meg til han i utgangspunktet..

Hva skal jeg gjøre med dette?! Jeg skal ikke legge skjul på at jeg er litt redd han, ellers hadde jeg søkt hovedomsorg og kjørt på for lenge siden..

Anonymous poster hash: f24a7...d42

[FruRaeder]

Er han en dårlig far? Hvis ikke vil det være urimelig av deg å ta i fra han omsorgsretten.

Han høres jo ut som et mareritt av en eks. Går det an å få besøksforbud mot han kanskje? Skjønner at det kan være litt vanskelig med felles barn og delt omsorg, men han høres jo besatt ut, og han vil over tid bare psyke deg mer og mer ned.

[AnonymBruker]

Er han en dårlig far? Hvis ikke vil det være urimelig av deg å ta i fra han omsorgsretten.

Han høres jo ut som et mareritt av en eks. Går det an å få besøksforbud mot han kanskje? Skjønner at det kan være litt vanskelig med felles barn og delt omsorg, men han høres jo besatt ut, og han vil over tid bare psyke deg mer og mer ned.

Det er det jeg er redd for også. Jeg føler jeg endelig har kommet meg på beina etter i fjor og alt styret som var da, og nå begynner nervene å komme tilbake igjen. Årene med han var preget av mye psykisk vold, han er god på den. Og han vet å spille på de negative tingene i livet mitt, som om handler bl.a alkohol. Og det gjør meg skikkelig forbanna over at han skal bruke det mot meg, når jeg lever ett helt vanlig liv og ikke "går på fylla" for enhver pris, sånn som han skal ha det til. Jeg føler ofte at han er en "lost case", jeg er usikker på hvor mye hjelp det vil være å oppsøke noen å snakke med el.

Det er også mye annet kaos i hverdagen hans, som gjør at lenge har ønsket hovedomsorg. Men pga. min frykt for han, har jeg ikke turt å gå noe lenger med det. Vi har bodd skjult, bodd på krisesenter i de verste tidene, og jeg er bare ikke psykisk sterk nok. Skulle gjerne fått hjelp fra noen, snakke med noen, men vet ikke hvor jeg skal henvende meg.

Anonymous poster hash: f24a7...d42

[FruRaeder]

Det er det jeg er redd for også. Jeg føler jeg endelig har kommet meg på beina etter i fjor og alt styret som var da, og nå begynner nervene å komme tilbake igjen. Årene med han var preget av mye psykisk vold, han er god på den. Og han vet å spille på de negative tingene i livet mitt, som om handler bl.a alkohol. Og det gjør meg skikkelig forbanna over at han skal bruke det mot meg, når jeg lever ett helt vanlig liv og ikke "går på fylla" for enhver pris, sånn som han skal ha det til. Jeg føler ofte at han er en "lost case", jeg er usikker på hvor mye hjelp det vil være å oppsøke noen å snakke med el.

Det er også mye annet kaos i hverdagen hans, som gjør at lenge har ønsket hovedomsorg. Men pga. min frykt for han, har jeg ikke turt å gå noe lenger med det. Vi har bodd skjult, bodd på krisesenter i de verste tidene, og jeg er bare ikke psykisk sterk nok. Skulle gjerne fått hjelp fra noen, snakke med noen, men vet ikke hvor jeg skal henvende meg.

Anonymous poster hash: f24a7...d42

Hvis handlingene hans og omstendighetene i livet hans går ut over barnet deres så må du søke om omsorgsrett så fort det lar seg gjøre.

Det han driver med er psykisk misbruk og må slås hardt ned på. Du kan ikke la denne mannen få ha overtaket på deg.

Du kan henvende deg til et krisesenter og/eller helsesøster for å få snakket ut om dette, For å få igangsatt en prosess så kan det bli nødvendig å ta kontakt med politi og barnevern igjen.