Lei av å føle at andre tror jeg er lett å "tråkke på"

[AnonymBruker]

Hver gang jeg er ute på byen og lignende så skal venninner og andre fortelle meg hvor snill jeg er, at jeg må bli tøffere, at jeg blir overkjørt, at folk bruker meg osv. Det er ikke noe gøy! Jeg forstår at de mener godt, men hva er poenget med å si dette til meg hver bidige gang? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bli mindre snill, og jeg skjønner heller ikke hva de mener med det. De eneste gangene jeg egentlig føler meg overkjørt er når venninnene mine skal ha en "alvorsprat" og forteller meg ditt og datt i plenum. Det er bare dårlig gjort. Tydeligvis ligger det noe i det. For senest i går snakket jeg med en jente på nach, og hun skulle også uttrykke sin bekymring over at jeg var så snill og god og at jeg ikke måtte være sånn. Det er så slitsomt. Hva kan jeg gjøre for å ikke gi inntrykket av å være en liten spurv som må beskyttes av alle og enhver?

Anonymous poster hash: f6cab...f10

[AnonymBruker]

Sett foten ned og si at du ikke gidder å høre det flere ganger! Du lar deg jo overkjøre når de får komme med leksa gang på gang.

Anonymous poster hash: 0224a...dde

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke det der. Jeg skal ikke bli mindre god selv om verden er bedriten

Det har blitt en greie i et sanfunn hvor kvinnen skal være så tøff og fremadstårmende. Alle har sin måte å gjøre ting på.

Anonymous poster hash: 2bcb8...7e9

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke det der. Jeg skal ikke bli mindre god selv om verden er bedriten

Det har blitt en greie i et sanfunn hvor kvinnen skal være så tøff og fremadstårmende. Alle har sin måte å gjøre ting på.

Anonymous poster hash: 2bcb8...7e9

Ja, det er litt sånn jeg også føler. Hva er det store poenget med å prøve å få meg til å slutte å være en snill person når jeg åpenbart trives sånn. Jeg har det fint, smiler og er glad, har lite bekymringer og har god selvtillit. Hvorfor skal jeg endre meg selv bare fordi noen jeg mener jeg er "for snill". Årh, kjenner jeg er skikkelig frustrert. Føler meg til tider umyndiggjort av venninner og bekjente når de skal fortelle meg hvordan jeg er og hvordan jeg egentlig burde være..

Anonymous poster hash: ec296...952

[absinthia]

Bare stå på retten din til å være så snill som du vil. Å være snill og rund i kantene er en sterkt nedvurdert egenskap. At en er snill har etterhvert blitt synonymt med svak, selv om det stort sett er svake mennesker som må lage mye hubaluba over ting og slett ikke tar seg " råd" til å fremstå som snille.

[Gjest Blomsterert]

Hver gang jeg er ute på byen og lignende så skal venninner og andre fortelle meg hvor snill jeg er, at jeg må bli tøffere, at jeg blir overkjørt, at folk bruker meg osv. Det er ikke noe gøy! Jeg forstår at de mener godt, men hva er poenget med å si dette til meg hver bidige gang? Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal bli mindre snill, og jeg skjønner heller ikke hva de mener med det. De eneste gangene jeg egentlig føler meg overkjørt er når venninnene mine skal ha en "alvorsprat" og forteller meg ditt og datt i plenum. Det er bare dårlig gjort. Tydeligvis ligger det noe i det. For senest i går snakket jeg med en jente på nach, og hun skulle også uttrykke sin bekymring over at jeg var så snill og god og at jeg ikke måtte være sånn. Det er så slitsomt. Hva kan jeg gjøre for å ikke gi inntrykket av å være en liten spurv som må beskyttes av alle og enhver?

Anonymous poster hash: f6cab...f10

Hvis du er tilfreds med å være deg,så fortsett å være snill!

Si fra at du er du,og det får de respektere! Det skal liksom ikke være in å være snill. Setter pris på alle snille mennesker jeg møter :-)

[vimsefrøken]

Si klart å tydelig i fra til venninnene dine at de bør skjerpe seg med slike

kommentarer, og at du selv ikke ser på dette personlige trekket som noe

negativt.

Jeg mener ikke at man bør forandre seg selv om andre kanskje mener det.

Å være snill og god mot de fleste er veldig undervurdert. Det vil ikke dermed

si at man bør beskyttes og ikke "tåler" noe. Det vil bare si at man faktisk er

en person som ikke behøver å senke seg ned og oppføre seg som andre

om man skulle være så uheldig å treffe på mennesker som ikke setter pris

på hvor snill du faktisk da er. Men heldig er da de som vet å sette pris på deg.

Verden er ikke alltid snill og god for å si det slik, men man behøver jo ikke

senke seg til andres nivå for det.

[AnonymBruker]

I går skjedde det igjen. Jeg var med noen venner og de tok opp at jeg er for snill og at jeg må lære meg å være mer "bitchy". Jeg prøvde å sette ned foten, forklarte at jeg ikke synes det var noe behagelig at de skulle påpeke det hele tiden. Men det virker ikke som de skjønner det.

Anonymous poster hash: ec296...952

[Gjest Blomsterert]

Si klart å tydelig i fra til venninnene dine at de bør skjerpe seg med slike

kommentarer, og at du selv ikke ser på dette personlige trekket som noe

negativt.

Jeg mener ikke at man bør forandre seg selv om andre kanskje mener det.

Å være snill og god mot de fleste er veldig undervurdert. Det vil ikke dermed

si at man bør beskyttes og ikke "tåler" noe. Det vil bare si at man faktisk er

en person som ikke behøver å senke seg ned og oppføre seg som andre

om man skulle være så uheldig å treffe på mennesker som ikke setter pris

på hvor snill du faktisk da er. Men heldig er da de som vet å sette pris på deg.

Verden er ikke alltid snill og god for å si det slik, men man behøver jo ikke

senke seg til andres nivå for det.

Dette syns jeg var et fint innlegg!

[Red-Ruby]

Jeg takler ikke det der. Jeg skal ikke bli mindre god selv om verden er bedriten

Det har blitt en greie i et sanfunn hvor kvinnen skal være så tøff og fremadstårmende. Alle har sin måte å gjøre ting på.

Anonymous poster hash: 2bcb8...7e9

Det er en veldig stor forskjell på å fortelle venninne at de har krysset en grense og at du ikke vil ha den samtalen mer, og det er forskjell på å bli "mindre god".

Å sette foten ned har ingenting med å ikke være snill å gjøre