Føler at alle rundt meg er sur på meg!

[AnonymBruker]

Det vil si, de oppfører seg sånn, ikke noe jeg føler.

Jeg har fått en dyp depresjon, og merker at de rundt meg ikke tror på dette eller forstår det, jeg vet ikke... Jeg blir ikke akkurat bedre av at alle snur ryggen til meg.

Åh, jeg vil bare dra bort, langt bort og bort og være borte til alt blir bra

Anonymous poster hash: 888bb...14d

[Gjest Nanne70]

Hvis du har en dyp depresjon, regner jeg med at du har søkt lege og fått medisiner og/eller psykologhjelp. Hvis ikke, bør du gjøre dette snarest.

Depresjon er nok fortsatt litt "tabu" i samfunnet, og det er mange som ikke helt forstår dette med å være deprimert, og dermed vil reagere med å trekke seg unna. På den andre siden kan du ikke forvente at vennene dine skal opptre som psykologer, eller ha lyst til å høre at du snakker om depresjonen din hele tiden. De skal heller ikke være nødt til å ta spesielle hensyn til deg pga dette.

Det er tilstrekkelig at du forklarer at du er deprimert, men at du får medisin og hjelp av psykolog, og at de derfor må regne med at du ikke er helt som vanlig i perioder og kanskje har behov for å trekke deg unna og være alene til tider.

Vær sammen med vennene dine i den grad du klarer, det er faktisk sunt å prøve å normalisere situasjonen innimellom. Jeg regner med at du også har fått råd av psykolog om ting du selv kan gjøre for å jobbe med situasjonen, og disse rådene bør du absolutt følge.

Jeg vet at man ofte har lyst til å komme seg langt vekk, alternativt stenge seg inne når man er deprimert, og det er greit å gjøre det innimellom. Men vel så viktig er det å prøve å ta vare på seg selv så godt man kan, spise sunt, gå turer i frisk luft og prøve å se små lyspunkt om det ser aldri så mørkt ut.

Ønsker deg lykke til, du klarer å komme gjennom dette.

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar.

Jeg forventer ikke at andre skal høre på meg, heller det motsatte, jeg holder meg for meg selv, men nå har jeg fortalt hvordan jeg har det, og at jeg trenger å få puste, trenger å få være alene. De har ikke forståelse for dette og blir alle grinete på meg når jeg ikke stiller opp på alt de forventer av meg. Føler at alle tar meg som en selvfølge, føler ikke at noen bryr seg om mine behov. Du burde ditt og du burde datt, det er da bare å ta seg sammen, kan da ikke være så ille? Sier de fleste

Jeg vil bare dra bort, og være borte lenge.

Jeg høres sikkert sutrete ut, men for de her inne som har opplevd en depresjon, håper jeg de forstår meg.

Anonymous poster hash: 888bb...14d