Dårlig av tanken på at samboer skal ut

[AnonymBruker]

Tar denne anonym, fordi jeg ikke orker kritikken.

Samboeren min fortalte meg i dag at han skal ut med noen kompiser neste helg. For og si dette med en gang, så handler ikke dette om sjalusi! Det handler om slossing.

Vi er i slutten av tyveårene, og har vært sammen siden vi begge var 18 år.

Da vi først ble sammen var det mye bråk når han drakk, spesielt ved inntak av sprit.

Han har havnet i fyllearresten to ganger etter hendelser med slossing, og flere ganger blitt satt i håndjern og fått tilsnakk av politiet, etter at utestedene har fått nok.

Det var lite som utløste sinnet da vi først møttes, og en kommentar av en ukjent fyr på byen kunne ende med et slagsmål. Slike ting skjedde aldri når vi var på fest sammen, for da drakk han mindre sprit, og "oppførte seg" bedre på grunn av meg.

Han er ellers verdens snilleste og alt det der. Elsker meg, er snill mot alle, ærlig og morro. Stoler 100% på han ellers, men ikke når det gjelder sprit.

Problemet er at han ikke har havnet i bråk på 6 år nå, men jeg greier fortsatt ikke å slappe helt av. I mitt hode så er mye av grunnen til at det ikke har vært noe bråk, at han omtrent aldri fester lengre, og bår han drikker av og til nå, er vi ofte på fest sammen. Sa også sist gang at jeg ville dra neste gang noe skjedde.

Han drikker mest øl nå, men jeg vet at han tar seg noen drinker når han er ute. Når han i dag fortale at han skulle ut neste helg, var min første tanke: ja, så trivelig! Men så kommer usikkerheten, og tankene. Hva om han drikker litt for mye? Hva om noen er frekk? Hva om han klikker og slår til. Fader altså! Det henger igjen!

Han er også dårlig på å få meg trygg, for han sier på en måte at han fortsatt ville slått ned en fyr om han var stygg i kjeften. Når jeg sier at han ikke bare kan slå folk, så sier han at han like gjerne ville gjort det edru. Han er stor og sterk, og jeg har sett skaden som har blitt påført andre.

Han har aldri lagt en hånd på meg altså, og heller ingen som "ikke fortjener det". Han har blitt mobbet på skolen, og greier ikke styre seg om en voksen mann på fylle slenger ut en stygg kommentar om vekta f.eks.

I og med at vi etter midten av tyveårene drikker såppas sjeldent, får han liksom aldri "bevist" at han har blitt voksen. Han får lov til å drikke altså, ikke noe med det, men vi har liksom slått oss til ro.

Hvordan kan jeg slappe av rundt dette?

Jeg kan miste jobbmuligheter hvis samboer har rulleblad da jeg er innenfor IT hos politiet. Han har så langt ikke fått en prikk på rullebladet, til tross for at han har sovet i cella to ganger. Han har vært heldig. Folk kjenner han som en ordentlig, god, flott fyr, og det er han. Men skeive kommentarer som frisker opp skoleminner i fylla, får dårlig utfall. (Har fått dårlig utfall ofte).

Hva gjør jeg hvis det skjer igjen? Drar? Vi har et helt liv sammen, men jeg lovte meg selv, og han at jeg ville dra om det skjedde igjen. Jeg vil kunne slappe av hjemme med en god film når han er ute. Jeg vil ikke sitte med mageknipe, og vente på telefonen som varsler ufred. Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: b22e6...f14

[Sunbeam]

Du sier han aldri har fått "bevist" at han nå er voksen fordi dere har slått dere til ro. Vel, nå har han sjansen Prøv å senk skuldrene og ta det som det kommer. Du vet det er en sjanse for at det smeller, og er urolig for dette - jeg synes du skal være ærlig med ham (på en forsiktig måte så ikke han føler at han blir "tilsnakket"). Ellers, som sagt: prøv å ikke ta bekymringene på forhånd. Det er nyttesløst og fører ikke noe godt med seg. Men jeg ville hatt en ærlig samtale med ham altså, så han vet hvor dypt dette sitter hos deg. Kanskje hjelper dette ham dersom en eventuell situasjon skulle oppstå også, at han har deg i bakhodet og derfor trekker seg unna, siden han jo er roligere når du er med i slike sammenhenger.

[AnonymBruker]

Du sier han aldri har fått "bevist" at han nå er voksen fordi dere har slått dere til ro. Vel, nå har han sjansen Prøv å senk skuldrene og ta det som det kommer. Du vet det er en sjanse for at det smeller, og er urolig for dette - jeg synes du skal være ærlig med ham (på en forsiktig måte så ikke han føler at han blir "tilsnakket"). Ellers, som sagt: prøv å ikke ta bekymringene på forhånd. Det er nyttesløst og fører ikke noe godt med seg. Men jeg ville hatt en ærlig samtale med ham altså, så han vet hvor dypt dette sitter hos deg. Kanskje hjelper dette ham dersom en eventuell situasjon skulle oppstå også, at han har deg i bakhodet og derfor trekker seg unna, siden han jo er roligere når du er med i slike sammenhenger.

Ja, det er et godt poeng Frykten tar liksom så overhånd, for den telefonen som forteller at kjæresten er i slåsskamp er forferdelig. Det sitter nok dypt i meg ja.

Skal ta meg en prat med han og fortelle at alt som har skjedd tidligere gjør meg usikker. Han er veldig grei å prate med, så han har nok forståelse for dette. Vi har jo forsåvidt pratet om dette flere ganger tidligere også, men det er jo mange år siden. Sist gang det skjedde noe var vi 22 år. Han har jo blitt mer moden og voksen på alle andre områder siden den tid, så jeg håper jo også at har vokst fra seg denne slossingen også.

Vet jo at det er sårt for han også. Og slå mobberen var det eneste han visste om som barn. Han har alltid vært stor, og det har alltid både vært en god ting, og en uting. Som 12 åring var han et hode høyere enn de andre guttene, og har alltid vært 10-20 kg overvektig. Så når det tidligere kom en bråkmaker ute på byen og slengte på leppa om at han var feit eller monsterstor, så ble det for mye for han pga alkoholen. Folk kan være slemme, og det gjør også meg sint! Men, man kan uansett ikke slå de ned. Du vinner liksom aldri på og banke noen. Håper han viser at han har blitt voksen nok til å gå unna om noen er full og frekk Eller, det beste er jo om folk på utesteder er såppass voksne at de faktisk ikke går rundt og sier stygge ting til andre, men disse typene finnes i alle aldre desverre. Takk for svar. Jeg skal tenke på dette som en sjanse til å få bevist at han er mer voksen og rolig! Ts.

Anonymous poster hash: b22e6...f14

[Sunbeam]

Fulle folk kan være ufordragelige Jeg skjønner at han ikke finner seg i at folk bare kan slenge med leppa i tide og utide, altså, men som du sier: det er nyttesløst å løse slikt med knyttnevene. Befriende der og da, kanskje, men i bunn og grunn så er det jo bare for seg selv han ødelegger. Lykke til med den samtalen og med lørdagen

[AnonymBruker]

Samboeren min var også litt av en tøffing på byen når vi traff hverandre når vi var 20, men det vokste han av seg og det har ikke vært noe bråk på byen med han etter vi ble et par og tjue. Vi er nå 32.

Det skal sies at det sjelden var han som dro i gang bråket, men en bølle av en kamerat han hadde. Heldigvis er ikke de venner lenger, for han bølla forventet jo at gutta skulle backe han på byen.

Uansett, det jeg prøver å si er at det ofte kommer an på hva slags venner han har hva slags retning kvelden tar på byen.

Anonymous poster hash: cf181...397

[Ferny]

Med en sånn historie, så burde han virkelig ikke drikke sprit. Han tenker sikkert at det aldri kommer til å skje han - men folk blir slått ned og DREPT på fylla... av folk som mister kontrollen. Fylla har ikke skylla. Den som er full har selv valgt å drikke seg så full. Og han VET at han har problemer med å kontrollere seg - sånn sett burde han ha vett nok til å holde seg til øl (og en lavere promille).

Jeg synes godt du kan dele dine bekymringer med han. Vold på fylla er tragisk - både for den som skader, og ikke minst for den som utsettes for det. Konsekvensene kan bli veldig store. Jeg skjønner godt at du er bekymret. Samtidig som det sikkert ikke er så lett å skulle "nekte" han å drikke sprit. Men du viser i hvert fall omsorg gjennom å ta det opp med han. Kan hende han overrasker deg, og har tenkt de samme tingene selv. Og det er jo uansett gøy på byen med venner selv om man holder seg til øl, og ikke blir altfor full. Han er vel voksen nok nå til å vite dette selv.

[Gjest Artistina]

Jeg hadde snakket med ham og fått ham til å avstå fra sprit ... det kan vel ikke være så vanskelig? Aller helst burde han kanskje holde seg helt unna alkohol, men det er nok litt verre.

Be ham holde seg til øl når han går ut ... de fleste menn gjør jo det.

Det er veldig mange mennesker som holder seg unna sprit - nettopp fordi man så lett mister fatningen, blir for fulle og gjør dumme ting.

[AnonymBruker]

Takk for gode råd

Det som blir sagt om venner her er jeg enig i. Han omgås ingen av de kompisene han hadde i den tiden for 6 år siden og tilbake. I dag er det for det meste kollegaer han har utviklet vennskapsforhold med, og jeg liker disse kollegaene/vennene Guttene han var venn med da vi møttes likte jeg aldri. Det var kompiser han fikk på vgs, men jeg skjønte aldri hvorfor han var venn med de 4 guttene, fordi han var så ulik de.

Han er en utadvendt omgjengelig gutt fra landet. De var "punkere" som kun røyket hasj og gikk til nav etter vgs. Glad han kuttet de når han ble noen og tyve. Nå har han ansvarsfulle voksne kompiser, som jeg aldri har hørt / sett sinte og uansvarlig som full. Forhåpentligvis vil dette føre til at han heller ikke drikker så mye.

Vi snakket om det i gårkveld, og det gikk veldig fint. Han sa at han ikke skulle drikke mye, og lovte at det ikke ville skje noe. Det gjenstår bare å se. Han lurte på om jeg ville hente han i to tiden da, så han slipper den ekkle nattbussen. Jeg sa at han da i alle fall måtte unngå å drikke for mye, for jeg orker ikke kjøre rundt å lete etter en full tulling som ikke klarer å stå oppreist. 'Jajaja' sa han. 'Skal ikke drikke noe annet enn øl'. Påpekte også i tillegg ekstra mye at jeg vet av erfaring at det er spriten han ikke tåler. Så som sagt, gjenstår det å se.

Skal oppdatere tråden i natt /morgen når han er hjemme. Forhåpentligvis skriver jeg at jeg nå stoler mer på han når det kommer til alkohol. Håper han har vokst like mye når det kommer til alkohol, som han har gjort på alle andre områder

Er og enig i det med at fylla ikke har skylda. Dummeste jeg hører. Han skulle fått hjelp tidligere til å bearbeide vonde minner, men jeg håper nå at han har "vokst i fra de".

Som sagt jobber jeg på IT avdelingen hos politiet, og blir grundig sjekket opp ved ansettelse. Når jeg fikk jobben, hadde de i tillegg til meg, også sjekket opp min samboer og foreldre. Vil nødig miste en senere sjanse til ny jobb fordi han har drukket for mye.

På julebord osv med jobben går det jo alltid fint, da er jo jeg der Kollegaene mine synes han er så trivelig! Problemet kommer hvis kompiser oppmuntrer han til å kjøpe seg drinker/shots osv.

Burde jeg sagt noe om dette til hans kompiser? De har jo ikke kjent han i mange år, og derfor ikke sett at han muligens ikke tåler sprit. Blir det dumt hvis jeg ringer på han ene?

Samboer kommer til å synes det er flaut, så det er ikke nå vits i å spørre han.

Anonymous poster hash: b22e6...f14

[AnonymBruker]

Trådstarter her. Tenkte jeg måtte oppdatere her nå, for jeg tar nesten dette som et tegn.

Samboeren min ligger nå godt under dyna si og sover. Han våknet med sterke halssmerter i dag, og fikk raskt utover formiddagen høy feber... I tre tiden var vi innom legevakten fordi feberen bekket 40, 5, og nå er det antibiotika, febernedsettende og varm te i en uke.

Ver ikke helt om dette var et tegn jeg altså.. Neida. Men jeg er bittelitt lettet, selv om jeg overhodet ikke ønsker han dette. Det blir nok en utsettelse på byturen hans, så jeg får noe å vente på.

Anonymous poster hash: b22e6...f14

[Gjest Blomsterert]

Tar denne anonym, fordi jeg ikke orker kritikken.

Samboeren min fortalte meg i dag at han skal ut med noen kompiser neste helg. For og si dette med en gang, så handler ikke dette om sjalusi! Det handler om slossing.

Vi er i slutten av tyveårene, og har vært sammen siden vi begge var 18 år.

Da vi først ble sammen var det mye bråk når han drakk, spesielt ved inntak av sprit.

Han har havnet i fyllearresten to ganger etter hendelser med slossing, og flere ganger blitt satt i håndjern og fått tilsnakk av politiet, etter at utestedene har fått nok.

Det var lite som utløste sinnet da vi først møttes, og en kommentar av en ukjent fyr på byen kunne ende med et slagsmål. Slike ting skjedde aldri når vi var på fest sammen, for da drakk han mindre sprit, og "oppførte seg" bedre på grunn av meg.

Han er ellers verdens snilleste og alt det der. Elsker meg, er snill mot alle, ærlig og morro. Stoler 100% på han ellers, men ikke når det gjelder sprit.

Problemet er at han ikke har havnet i bråk på 6 år nå, men jeg greier fortsatt ikke å slappe helt av. I mitt hode så er mye av grunnen til at det ikke har vært noe bråk, at han omtrent aldri fester lengre, og bår han drikker av og til nå, er vi ofte på fest sammen. Sa også sist gang at jeg ville dra neste gang noe skjedde.

Han drikker mest øl nå, men jeg vet at han tar seg noen drinker når han er ute. Når han i dag fortale at han skulle ut neste helg, var min første tanke: ja, så trivelig! Men så kommer usikkerheten, og tankene. Hva om han drikker litt for mye? Hva om noen er frekk? Hva om han klikker og slår til. Fader altså! Det henger igjen!

Han er også dårlig på å få meg trygg, for han sier på en måte at han fortsatt ville slått ned en fyr om han var stygg i kjeften. Når jeg sier at han ikke bare kan slå folk, så sier han at han like gjerne ville gjort det edru. Han er stor og sterk, og jeg har sett skaden som har blitt påført andre.

Han har aldri lagt en hånd på meg altså, og heller ingen som "ikke fortjener det". Han har blitt mobbet på skolen, og greier ikke styre seg om en voksen mann på fylle slenger ut en stygg kommentar om vekta f.eks.

I og med at vi etter midten av tyveårene drikker såppas sjeldent, får han liksom aldri "bevist" at han har blitt voksen. Han får lov til å drikke altså, ikke noe med det, men vi har liksom slått oss til ro.

Hvordan kan jeg slappe av rundt dette?

Jeg kan miste jobbmuligheter hvis samboer har rulleblad da jeg er innenfor IT hos politiet. Han har så langt ikke fått en prikk på rullebladet, til tross for at han har sovet i cella to ganger. Han har vært heldig. Folk kjenner han som en ordentlig, god, flott fyr, og det er han. Men skeive kommentarer som frisker opp skoleminner i fylla, får dårlig utfall. (Har fått dårlig utfall ofte).

Hva gjør jeg hvis det skjer igjen? Drar? Vi har et helt liv sammen, men jeg lovte meg selv, og han at jeg ville dra om det skjedde igjen. Jeg vil kunne slappe av hjemme med en god film når han er ute. Jeg vil ikke sitte med mageknipe, og vente på telefonen som varsler ufred. Hva gjør jeg?

Anonymous poster hash: b22e6...f14

UFF,føler med deg! Eksem min var likedan. Jeg syns det var både flaut og nerve pirrende.

Er selv helt hippie og skjønner ikke vold i det hele tatt! Eksem forklarte det med bygdekulturen!

Så skjedde det fatale at sønnen min begynte i sin fars spor. Jeg måtte hente ham på glattcella. Jeg hadde tidenes moralpreken. Tok dessverre et par år før sønnen skiftet spor.

Da sa jeg at jeg var stolt over at han brukte hodet :-)

Vis ham tillit! Ta det som en selfølge at du forventer en voksen oppførsel! Tenk det beste og vis det :-) det er jo faktisk det eneste du kan gjøre. Det går helst bra!