Landlig idyll eller det enkle liv i leilighet - hva gir mest ro?

[AnonymBruker]

Vi har full jobb og to småbarn, og har for å minske plikter, ansvar og stress valgt å bosette oss i en leilighet midt i byen i nærheten til jobb og annet.

Men stresset og sliten er jeg likevel...føler ikke at jeg får slappet av noen gang. Derfor lurer jeg: hva er den mest avslappende boformen for en småbarnsforelder? Er det i leilighet slik at behov for husarbeid og vedlikehold minskes, og transportetappene blir kortest mulig? Eller på landet i hus der man virkelig kan koble av? Eller er det noe annet?

Anonymous poster hash: 78f81...002

[Sjøhesten]

For meg: landet! Men det er jo smak og behag. Det jeg liker best er at vi ikke må styre så mye for å finne på aktiviteter (vi gjør jo det også innimellom). Men det å ha dørene åpne og alle som løper inn og ut av Hagen og bare koser seg er gull verdt.

Ble lei av å pakke matpakke, klær og leker bare for å få litt frisk luft i byen..

[Sylvari]

Det vet du nesten best selv, kjenner familier som får fnatt av å bo på landet og familier som får fnatt av å bo i byen.

[AnonymBruker]

Vi har full jobb og to småbarn, og har for å minske plikter, ansvar og stress valgt å bosette oss i en leilighet midt i byen i nærheten til jobb og annet.

Men stresset og sliten er jeg likevel...føler ikke at jeg får slappet av noen gang. Derfor lurer jeg: hva er den mest avslappende boformen for en småbarnsforelder? Er det i leilighet slik at behov for husarbeid og vedlikehold minskes, og transportetappene blir kortest mulig? Eller på landet i hus der man virkelig kan koble av? Eller er det noe annet?Anonymous poster hash: 78f81...002

Roen finner du (klisjeer er ofte klisjeer nettopp fordi det er sannheten for mange mennesker) i deg selv. På landet, i byen, pensjonert, i deltidsjobb - stress kommer innenfra, ikke utenfra. Jeg har sett mennesker i full jobb, med 3 barn og verv oppetter ørene få tid til helgekos, fjellturer og bare ren luksuriøs tid. Desse to liker å jobbe, det stresser dem ikke det spor å sitte til 24 på kvelden med jobb etter at ungene er i seng. De har funnet roen, de.

Og jeg har sett mennesker uten jobb og 1 barn som virrer rundt som hodeløse høns og ikke rekker det spor, fordi matlaging og husarbeid tar jo så mye tid (for oss andre en knapp 1/2 time pr dag, det er 23,5 timer til hvile og lek - temmelig mye).

Så hva du gjør og hvor du bor er bare viktig fordi du må gjøre noe som gir energi, ikke tapper den. Og gjør du noe som tapper energi så må du også gjøre noe som gir.

Hva har du lyst (virkelig lyst) til å gjøre i hverdagen? Finn det ut. Og så gjør du det. Ofte. Jeg lover at du har tid og at det vil gi energi. Bare kutt ut noe av alt møllet vi mennesker fyller tiden vår med.

Anonymous poster hash: 07484...d92

[AnonymBruker]

Og jeg har sett mennesker uten jobb og 1 barn som virrer rundt som hodeløse høns og ikke rekker det spor, fordi matlaging og husarbeid tar jo så mye tid (for oss andre en knapp 1/2 time pr dag, det er 23,5 timer til hvile og lek - temmelig mye).

Anonymous poster hash: 07484...d92

Det er ganske klassisk da; dette gjelder dem uten barn også. Jo mer du har å gjøre, jo mer får du gjort. Har du massevis av tid, får man av en eller annen grunn nesten ikke gjort noen verdens ting, selv om man bare har én ting som MÅ gjøres i løpet av en hel dag. Jeg hadde en periode på 2 mnd hvor jeg gikk arbeidsledig, og gud bedre.. jeg sov til langt utpå dagen, orka så vidt smøre en brødskive til "middag", så på TV og orka så vidt gå i dusjen. Nå har jeg barn og full jobb, og får gjort mer i løpet av en dag enn jeg omtrent gjorde i løpet av en uke eller to mens jeg gikk arbeidsledig for noen år tilbake..

Til tema: er det ikke ganske mye styr å holde orden på et hus? Og en hage? Det er grunner til at jeg ikke orker tanken på å bo i hus, for mye å holde ved like

Anonymous poster hash: 8c05e...fb4

[AnonymBruker]

Jeg er fra gård og synes det er toppen av idyll. Men mye som skal gjøres der. Så man må ha hjemstedet sitt litt som hobby for å gjøre det.

Leilighet er enkelt, men ikke idyllisk synes jeg. En liten enebolig er kanskje det beste kompromisset. Ellers gjelder det vel at alt blir hva man gjør det til. Inkludert pendlingen

Anonymous poster hash: 87b6a...455

[AnonymBruker]

Liker man å stelle planter og få det til å gro, er det vel ikke stress med hage, men ro og avkobling,- selv om det er arbeid med å holde den i orden. Alt kommer jo an på hvilke interesser en har. Man kan bo i et lite hus, og ha en vedlikeholdsfri terrasse, grus eller vilthage, slik at det ikke blir så mye jobb. Man kan ansette noen til å male huset, eller man kan gjøre det selv hvis man liker å male.

Alt kommer vel an på hva man trives med. Det kan sikkert være stress å bo midt i byen, og gå ned alle trappene og ut sammen med ungene hver gang de skal være ute. Det kan være mye mer avslappende å slippe de ut på den store terrassen eller i hagen, og slippe å følge med på alt.

Anonymous poster hash: dfc1c...311

[AnonymBruker]

Har du to småbarn vil du uansett være sliten men jeg forstår ikke helt at du aldri får slappet av. Etter kl 20 er det i alle fall full avslapping her i hus, av og til før det også. Et triks er å lage dobbel porsjon middag og fryse ned slik at man slipper middagslaging feks to dager i uka.

Ville heller sett på hva som tar så mye tid, for jeg bor i hus med to barn, hage som passes, litt oppussing her og der etc og har lilevel mye mer tid enn deg til avslapping.

Anonymous poster hash: 22e81...c0a

[catman]

Jeg er delt på spm, har opplevd begge deler. Vi også har to små barn, ingen besteforeldre til avlastning. Bodde i byen før, skikkelig grisgrendt nå (27 fastboende her).

Tid: Er viktigere enn distanse. Ja, vi kjører bil hele tiden, men vi er raskere fremme ved butikk, barnehage og arbeidsplass enn før. Masse tid går på vedlikehold - male gjerde, kledning, pusse opp. Det er til tider overveldende, men på plussiden gir det en herlig produktiv følelse og hverdagsglede som ikke er så lett å få til ellers.

Prioriteringer: Er vel det som er avgjørende. Om du lar deg stresse av et umalt gjerde eller en ubesøkt konsert har vel i bunn og grunn samme effekt. Samboer og jeg elsker og ligge i hage eller hengekøye, nyte utsikten og stillheten kun avbrytt av måse og tjell. Og plenklippere da...

Landet vinner for oss pga av umiddelbart fantastiske muligheter til avslapning. Vi plages lite av bilkjøring. Står aldri kø. Godt miljø. Kvadratmeterpris på hus med naust, garasje, verksted er 11000kr, ikke 40k kr som i byen - en drøy halv time unna. Bilene koster 8000kr/mnd alt inklusive, noe som vel tilsvarer en tenkt ekstra låneutgift for ca 1 mill. Dvs vi sparer drøssevis med penger likevel.

Men det betyr ikke at alle vil trives best på landet. Det som er mental ro og penger spart for oss er rastløshet, knott og vedlikeholdsstress for andre.

[2shy]

Det finnes jo en mellomting mellom landet og midt i byen. Hva med et rekkehus litt utenfor byen, men samtidig med nærhet til byen? Da får du hage og mer ro, men samtidig lite vedlikehold.

[AnonymBruker]

For min del er det mindre stress og styr med "landet". Vi bor på et rolig boligfelt, i nærheten av barnehage, butikk og ti minutters kjøretur til jobb. Døra kan stå åpen og ungene kan løpe ut uten at jeg trenger å være redd. De kan også hjelpe til med å luke, vanne blomster, beise og andre gjøremål, så da blir gjøremålene morsomme aktiviteter. De kan løpe litt rundt på vei hjem fra bhge og butikken, uten at jeg trenger stresse med å bekymre meg for trafikk.

Der ER slitsomt med barn, men det er jo litt m forkuset; må alt være prikkfritt og ryddig blir det veldig stressende å ha en liten leilighet også, men kan det være litt rotete og gjerdet ha avtrykk etter barnehåndtrykk er det veldig koselig med hus... ;-)

Hvor gamle er barna deres, ts?

Anonymous poster hash: 364b2...9e4

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp på en gård og bor nå landlig, for meg er det uten tvil det beste. Jeg har bodd i byen i mange år som voksen, både i leilighet i vanlige hus, men også i leilighet i blokk, som jeg likte ikke (å bo i blokk altså).

Jeg føler at livet har en helt annen kvalitet nå som jeg "bor i skauen", det er mitt riktige element (Jeg jobber fremdeles i byen).

Anonymous poster hash: a2c5e...921

[Gjest Whitestripes]

Det handler vel mest om hva man prioriterer å bruke tid på, ikke hvordan man bor (med mindre man har 300 kvm som skal shines til en hver tid). Jeg vet om en del småbarnsmødre som sliter seg ut på å rydde og vaske hele tiden. Vel, når man har små barn blir det rot (leker er ikke nødvendigvis rot i mine øyne), og ruskete inne, det genererer klesvask og mer matlaging, men huset må ikke være strøkent til en hver tid. Senk skuldrene og bruk tid på barna dine i stedet for å vaske hele tiden. Når barna blir store kommer du til å savne mye av det du klager over nå, tro meg

Begrens antall fritidsaktiviteter barna deltar på. Veldig mange barn i dag blir organisert i hjel fra de er bittesmå. Det er helt unødvendig. En aktivitet pr uke pr barn er mer enn nok mens de er små.

Jeg trives best i liten enebolig med hage i en mindre by. Her går alt litt saktere, det er enklere med transport, både kollektivt og privat, kort vei til det meste, og billigere å bo.

[Asso]

For meg finnes det ingenting som er bedre å komme hjem til huset på "landet" og koble helt av fra byens mas og bråk.

Jeg har vokst opp på gård så er nok veldig påvirket av den roen som har vært rundt meg, og personlig vil jeg ikke bosette meg i byen. Det er rett og slett ikke meg, og jeg synes ikke at leilighet er noe koselig, jeg får ikke følelsen av at det er mitt og at jeg kan gjøre hva jeg vil med det, noe jeg kan i et hus =)

[Ciara]

Det kommer litt an på.

Vi bodde i leilighet før vi flyttet til rekkehus. Leiligheten lå mer sentralt, og jeg hadde kortere reisevei til jobb den gangen. Men vi hadde ikke råd til noe spesielt stort så sentralt, og jeg ble stresset av å ha det såpass trangt. 70 kvm på fire personer er lite. Det går, men det skulle ikke mye rot til før hele leiligheten så bomba ut. Skulle jeg ha noe ut eller inn av boden måtte jeg gjerne flytte rundt på mye først. Så det var en del der som ble litt ork for meg. Til gjengjeld var den selvfølgelig kjapt vasket og enkel på andre måter.

Så flyttet vi til rekkehus, og det passer oss utmerket. Vi fikk mye mer plass. Vi roter ikke mindre enn før, men det ser likevel ryddigere ut fordi rotet fordeler seg over større areal Det er hagearbeid, men veldig lite siden hagen ikke er stor. Det lille som er, er bare koselig. Og så er det de andre fordelene, som at ungene kan leke ute på terrassen i stedet for at vi må dra et sted.

Rekkehuset er heller ikke så langt unna sentrum at reiseveien er helt håpløs.

Men nå er mannen min skikkelig handyman som fikser alt som har med hus å gjøre både billig og raskt. Og vi liker hage. Gjør man ikke det, blir det helt sikkert noe annet.

...og husk, det er grenser for hvor avslappende livet med små barn er samme hvordan man bor.

[AnonymBruker]

Hva man opplever som stressende kommer jo helt an på personloighet og smak og behag. Synes du det er koselig å stulle og setlle i hagen, eller blir du irritert og stresset av å måtte bruke en finværsdag på plenklipping? Noen ser det som terapi å luke i bedene, andre hater det. Synes du det er toppers å tilbringe en dag i parken med folk og liv rundt deg, eller vil du sitte i stillhet på din egen plen?

Landet er heller ikke bare stilhet og ro. Det er også slåttemaskiner som startes kl 06 om morgenen, for bonden vil ha mest mulig ut av en fin dag. Det er eventuelle dyr som rauter, møkk som sprutes utover markene og lukter mindre bra når du hadde tenkt deg å nyte maten ute på altanen. Det er naboer som har tid til å følge med på alt hva du gjør, og det er umulig å gå på butikken uten å møte ørten bekjente som skal slå av en prat, gjerne om private ting du ikke ante de hadde fått snusen i.

Byen er ofte køer og fulle busser, og forurensing og farlig å la ungene leke uten tilsyn.

Så jeg vil ikke si at det ene er universellt mindre stressende enn et andre. Jeg for min del har gått for en mellomting. Litt utenfor sentrum i en storby.

Anonymous poster hash: 33806...ada

[Gjest lillelarve]

Jeg foretrekker landet. Men det er meg

[AnonymBruker]

Man må jo ikke nødvendigvis velge enten eller. Vi har kjøpt leilighet i utkanten av Oslo som likevel ligger sentralt til et tettsted men landlig til. Vi var på utkikk etter en enebolig/tomannsbolig men fant til slutt ut at vi mye heller ønsker å prioritere tiden vi har barna så små på dem og ikke det som fører med seg av vedlikehold av bolig og hage. Selvfølgelig hadde det vært deilig med en hageflekk fremfor en terasse, men selve borettslaget har en gedigen hage vi kan bruke foruten naturen vi har i umiddelbar tilgjengelighet. Vi får alt på ett plan fremfor nå som vi må løpe etasje opp og etasje ned så fremt man skal på toalettet eller skal ha noe som vi ikke har plass til å oppbevare nede. Hva som er riktig for andre må jo være opp til dem. Vi har det som plommen i egget og snømåking om vinteren, no more

Anonymous poster hash: 78ac3...e26

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra et lite tettsted til blokkområde i utkanten av Oslo (sammen med barnet mitt), og det er det BESTE valget jeg har gjort noengang. Vi flyttet fra 120 kvm stort hus med alt for mye plass, egen hage og masse stillhet, til 35 kvm. leilighet. Det Ciara sier om at det virker mer rotete på lite plass stemmer, men det er for meg eneste ulempe. Nå er jeg nærmeste nabo med barnehagen, 100 meter unna en matbutikk og det er alltid noen å leke med for barnet mitt. Det er forøvrig overraskende rolig her også, men trenger vi ekstra ro, pakker vi tursekken og tar med oss teltet ut i Oslomarka som vi har rett utenfor døra.

Anonymous poster hash: 60027...0a9

[AnonymBruker]

Det finnes jo en mellomting mellom landet og midt i byen. Hva med et rekkehus litt utenfor byen, men samtidig med nærhet til byen? Da får du hage og mer ro, men samtidig lite vedlikehold.

Jeg hadde nok landet på den jeg også dersom livet midt i by stresset meg.

Reisevei fra er landlige steder skaper fort mye stress(for meg), så reisevei til jobb hadde hatt størst betydning.

Anonymous poster hash: e1c33...34a