ensom og venneløs

[AnonymBruker]

jeg har ingen venner, dvs jeg har en venninne men hun bor langt borte og besøker aldri.

er det bare meg som har kun en ordentlig venn?

er så ensom de kveldene jeg er helt alene..

er det sånn det føles å være død...

Anonymous poster hash: 6c34e...7ce

[Mrs Smith]

.

Endret 29. juni 2014 av Gullrose

[AnonymBruker]

Typisk råd å gi, men hva med å skaffe seg en hobby/begynne på idrett o.l.? Da treffer man ofte folk som liker det samme som deg og sånt blir det vennskap ut av..

Anonymous poster hash: 24435...978

[AnonymBruker]

Jeg er også venneløs

Anonymous poster hash: e33ac...0c4

[Teethgrinding]

Venner er livet folkens! Man må jobbe for de vennene man har. Ellers sitter man der mutters alene og sturer i sin beste alder. Finnes det noen større tragedie?

[Mrs Smith]

Venner er livet folkens! Man må jobbe for de vennene man har. Ellers sitter man der mutters alene og sturer i sin beste alder. Finnes det noen større tragedie?

hallo. Snakk om oppmuntring.

[AnonymBruker]

Samme her. Har ingen venner, men en bra mann 😀

Anonymous poster hash: e90c4...203

[AnonymBruker]

Når man er totalt venneløs pleier det å stikke dypere enn at man bare kan få seg en hobby og være positiv, så får man masse venner.

Å gå til psykolog kan hjelpe, hvis du mistenker at det er der problemet sitter.

Anonymous poster hash: e33ac...0c4

[Teethgrinding]

hallo. Snakk om oppmuntring.

Man ringer mamma for oppmuntring. På et forum får man servert brutale meninger. Sånn er livet assss...

Ellers er det jo samme greia hver gang. Finn en hobby, bytt jobb, ta utdanning, reis med en gruppe til utlandet, begynn med lagsport, ring opp en gammel venn, etc. Kjedelig å ta samme regla hver gang en sånn tråd som dette popper opp (i tillegg til at det allerede er dekket over).

[Luckiness]

Liker du f.eks å gå tur? Finnes forskjellige turgrupper rundt om i landet. Da er man garantert i å bli kjent med noen og videre kan man bli venner Eller hva med å begynne på en hobby eller en type trening? Yoga, pilates, dans, strikkeklubb, kor eller lignende.
Om du bor i et nabolag med naboer som har lik alder som deg, så kan du jo henge opp lapp i oppgangen/ved postkassene og spørre om noen f.eks vil være med å starte en turgruppe en dag i uken, være med på museeum kommende lørdag e.l.

Endret 20. juni 2014 av Luckiness

[Mrs Smith]

Man ringer mamma for oppmuntring. På et forum får man servert brutale meninger. Sånn er livet assss...

Ellers er det jo samme greia hver gang. Finn en hobby, bytt jobb, ta utdanning, reis med en gruppe til utlandet, begynn med lagsport, ring opp en gammel venn, etc. Kjedelig å ta samme regla hver gang en sånn tråd som dette popper opp (i tillegg til at det allerede er dekket over).

har man ikke noe fint å si så holder man kjeft osv..

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i hvordan du har det. Slik hadde jeg det også veldig, veldig lenge. Jeg orket så vidt å gå i byen, kjøpesentre o.l for jeg ble så deprimert av å være alene og samtidig se på alle som hadde "noen", venner/venninner, kjærester, familie. Helgene, helligdager og ferier var det verste for meg.

Det som forandret seg for meg var to ting. Nr. 1 var at jeg tok initiativ til å ta opp kontakt med en gammel venn. Han flyttet og bor enda veldig langt borte fra meg, men jeg besøker han med jevne mellomrom. Når jeg var på besøk hos han første gang traff jeg en mann som i dag er min kjæreste

Nr. to var da jeg via jobb fikk den første skikkelige og ekte venninnen jeg har hatt på flere år. Både hun og jeg skjønte at vi var veldig like og har masse, masse til felles. Vi tok begge initiativ til å finne på flere ting sammen på fritiden, og selv om vi ikke har kjent hverandre 1 år en gang, så er vi omtrent hverandres nærmeste venninner. Hun har invitert meg i bursdager og inkludert meg i den øvrige venninnegjengen hun har. Noe jeg setter så utrolig stor pris på!

Vet ikke om dette var så mye til hjelp, men her ser du hvordan jeg (kort oppsummert) kom meg ut av denne situasjonen. Jeg har vært der, jeg vet hvor trist det føles. Man mister også selvtillit for man begynner å tro at man ikke er god nok for noen. Men, du må ha tro på deg selv !! Tenk gjennom om du har hatt noen i livet ditt du kunne tenkt deg å ta opp igjen kontakten med, å gi det et forsøk !

Anonymous poster hash: d215b...68a

[KaDust]

Har ingen ordentlige venner jeg heller, så jeg vet hvordan det er. Dog er dette noe som kan gjøres med hvis du gjør en liten innsats!

Finn sosiale hobbyer og om du treffer noen venner her eller lag en post her på kg også for den saks skyld. Jeg har nettopp kommet i prat med flere her inne nå, så får vi se om det blir noe vennskap ut av det. Føler meg uansett bedre nå som jeg har noen å snakke med hver dag. Du kan jo også prøve aktivitetsvenner eller ta opp kontakt med gamle bekjente.

[MS.MR]

jeg har ingen venner, dvs jeg har en venninne men hun bor langt borte og besøker aldri.

er det bare meg som har kun en ordentlig venn?

er så ensom de kveldene jeg er helt alene..

er det sånn det føles å være død...

Anonymous poster hash: 6c34e...7ce

Føler med deg. Har det tidvis slik selv. Er en del ensom, kunne like gjerne ikke vert der til tider. Hadde ikke gjort store forskjellen annet enn at jeg ikke hadde gått rundt å hatt det vondt med meg selv.

[MS.MR]

Man ringer mamma for oppmuntring. På et forum får man servert brutale meninger. Sånn er livet assss...

Ellers er det jo samme greia hver gang. Finn en hobby, bytt jobb, ta utdanning, reis med en gruppe til utlandet, begynn med lagsport, ring opp en gammel venn, etc. Kjedelig å ta samme regla hver gang en sånn tråd som dette popper opp (i tillegg til at det allerede er dekket over).

Alt er så rosenrødt og enkelt. Slutte å være så trangsynt, det kan foreligge grunner som du ikke vet om til at det er slik som det faktisk er for TS. Da kan du like gjerne holde kjeften (eller fingrene fra tastaturet). Har du hørt om noe som heter sosial angst før? .... i så fall skal du vite det at alt ikke er helt enkelt om man lider av sosial angst.

Endret 20. juni 2014 av MS.MR

[Teethgrinding]

har man ikke noe fint å si så holder man kjeft osv..

Nå skrev jeg ikke akkurat noe ufint, kjære deg. Det burde ikke være særlig kontroversielt at livet mister mening uten venner. Klart det er en tragedie å være ensom. Sånn sett står jeg jo i hjørnet til TS. Det var ikke ment som et angrep.

[xeno]

Jeg vet hvordan har du det, det er jo mange andre også..

Å ha venner, og få venner er ikke den enkleste tingen. :/

[Gjest Idollet]

Når folk sier man må jobbe for venner, er det som oftest mer at man må ta seg tid og være litt modig. Prøve å komme i kontakt med noen på samme alder og spørre om de har lyst å være med på noe. Det å ta steget der en begynner å snakke med noen, invitere dem med på noe og slikt er oftest det vanskeligste. Men en merker nå fort om en kan bli gode venner. Husk berre det at du har ingen ting å tape, absolutt ingen ser ned på andre fordi de ønsker å bli kjent med noen, isåfall vil folk synes de som tenker slike er rare. Ikke deg

[Gjest Coolaid]

Jeg forstår hvordan det er. Løsningen ligger i at du stiller deg åpen.

Du trenger å være i et miljø og knytte bånd til mennesker.

Øv deg på å bli sosial.

[Teethgrinding]

Når folk sier man må jobbe for venner, er det som oftest mer at man må ta seg tid og være litt modig. Prøve å komme i kontakt med noen på samme alder og spørre om de har lyst å være med på noe. Det å ta steget der en begynner å snakke med noen, invitere dem med på noe og slikt er oftest det vanskeligste. Men en merker nå fort om en kan bli gode venner. Husk berre det at du har ingen ting å tape, absolutt ingen ser ned på andre fordi de ønsker å bli kjent med noen, isåfall vil folk synes de som tenker slike er rare. Ikke deg

Kjempegodt innlegg. Gitt at man i utgangspunktet ikke er begrenset av en eller annen mental lidelse, at man er frisk og pigg, men bare har havnet i en litt usosial hengemyr. Jeg syns du har fine poenger.

Det er rart med venner. Vi trenger dem, men vi vet ikke helt hvor de kommer fra om de blir borte. Det kan skje plutselig og uten at man forstår årsaken. Kanskje man vokser fra hverandre? Kanskje de gamle har funnet ny vennegjeng? Det sies at "venner varer evig", men det er jo ikke helt sant. Man bytter på, frem og tilbake. Noen fases ut, andre fases inn.

Jeg tror nøkkelen til et godt sosialt liv er å verdsette og jobbe for de vennene man har. Gi av deg selv, vær en god venn. Klart det er en kunst. Det er også en tragedie å være ensom. Jeg unner ingen den følelsen av å være alene i verden. Det sies at små barn kan dø av mangel på omsorg og kontakt. De bare slutter å virke. Jeg syns det sier sitt om hvor viktig det er. Ensomhet er en tragedie.