Hjertet revner i to

[AnonymBruker]

For et år siden ble jeg forlatt, på en fryktelig smertefull måte.. Han var utro samtidig som han planla barn og bryllup sammen med meg. Jeg så den ikke komme, han hadde ikke gitt utrykk for at noe var galt eller at han ikke hadde det bra. Bare kvelden før hadde vi hatt sex,spist en romantisk middag,ledd og kost oss sammen,dagen etter kommer han hjem og sier at han forlater meg,ingen forklaring,han bare dro. Ikke fått snakket med han siden det..

Dette var helt forferdelig å komme meg igjennom,jeg gikk helt i kjelleren,men begynner sakte men sikkert å komme meg opp igjen..

I tiden etter bruddet møtte jeg en mann som hjalp meg mye med praktiske ting og fikk meg til å føle meg verdt mer enn utgådd sko.. I starten var det kun et kjært vennskap,men vi har tilbragt mye tid sammen og et halvt år etter skjedde det endel ting og han har sagt at slik han føler det så er jeg dama han ville giftet seg med. Han har sterke følelser... Jeg er veldig glad i han,men føler meg litt nummen...kjenner ikke disse sommerfuglene som jeg kjente med eksem.. Han er også veldig introvert,mens jeg er ekstrovert, men mine venner sier jeg blir introvert sammen med ham..

Og som om ikke dette var nok så traff jeg en mann via en hobby jeg har, han var instruktør på et kurs jeg var på.. Vi fikk god kontakt under kurset,og han fikk meg til å le og føle meg levende igjen. Etter kurset har han tatt mye kontakt og vi har møttes noen ganger.. Og jeg kjenner det kribler i hele meg av han, like mye som med eksen,om ikke mer. Vi er utrolig like og han får meg til å le så jeg tørker tårer. Han har nå erklært at han ønsker å ta det videre og at han har sterke følelser før meg.

Og jeg aner IKKE hva jeg skal velge, jeg er nødt til å knuse et hjerte... Og jeg unner virkelig ingen av dem det :,( føler jeg "skylder" den første av dem at jeg velger han,og rent "praktisk" ville han vært enklest for meg å satse på da han ville representert en trygg hverdag for meg.. Men den andre er en jeg deler lidenskap/hobby/humor med, han får meg til å føle meg mer levende, han bor forøvrig ca 40 mil fra min hjemby,men sier han ville flyttet for min del.

Hva ville dere ha gjort? Og hvordan ville dere ha gjort det? Føler meg som en liten redd hundevalp her.. (Alle involverte i saken er 30+ om det skulle ha noe å si)

Anonymous poster hash: f03f8...c25

[AnonymBruker]

Ts her igjen..

Regner med å få en del pepper om "luksusproblem" og det faktum at jeg har to menn på matta.. Men jeg trenger virkelig råd og input på hva jeg skal gjøre.

Anonymous poster hash: f03f8...c25

[Gjest brutal_mann]

Problemet med å forelske seg er at en blir blind. På den ene siden er det å følge følelsene det eneste riktige der og da, på andre siden så kan en fort se forbi en person sine uutholdelige negative sider. Klarer du å ta to steg tilbake å se hvem av dem som vil være der for deg elv på dager når ting går til helvete mellom dere?

[Mrs Smith]

[Hu i Svingen]

Dropp rebounden, gaa for hobbymannen!

[AnonymBruker]

Er det ikke en mulighet for at han første er en rebound?

Anonymous poster hash: a17b2...d6c

[Serenity_]

Man skal absolutt ikke bli hos, eller bli sammen med, noen ut av en pliktfølelse. Det er et helt galt grunnlag og ikke spesielt godt utgangspunkt for et langt og lykkelig liv.

Ut fra det du skriver hadde jeg gått for den som får deg til å le, og som du føler deg levende og elsket sammen med.

Kribling og sommerfugler er digg! <3

[GammelKaktus]

Du velger selvfølgelig han du passer best med, altså hobbymannen

Kan ikke bli sammen med noen fordi du "skylder" dem det, eller det er mest praktisk.

Lykke til