Han vet ikke om han vil ha barn

[Marie26]

Hei, jeg har aldri brukt kvinneguiden før, men nå har jeg et problem som jeg føler jeg rett og slett trenger innspill på.

Det har seg sånn at jeg og samboeren min har vært sammen i 10 år. Jeg er 26 og han er 30 år gammel. Vi har snakket om å gifte oss, kjøpe hus osv. opp igjennom, men fordi vi møttes så unge har dette latt vente på seg. Jeg har hørt han si at han er usikker på om han ønsker barn tidligere, men i og med at han fortsatt var i tyveårene tenkte jeg at dette var noe han ville vokse fra seg. Nå begynner jeg å kjenne meg klar for å gifte meg, kjøpe hus og til slutt få barn, men da faller det jo igjen tilbake på dette med at han er usikker. Jeg har alltid ønsket meg barn og har vanskelig for å forstå hans motargumenter. Ja, det er klart at en blir mindre fleksibel og ja, det kan tære på forholdet. Likevel anser jeg dette som utfordringer som til slutt er verdt gleden av å få barn. I tillegg vet jeg at han trives med barn og han er god med andre barn i familien og uttrykker glede av å tilbringe tid sammen med dem.

Jeg er selv ikke klar for barn de nærmeste årene, men i og med at jeg begynner å bli eldre og at forholdet liksom står på vent av denne avgjørelsen har jeg begynt å slite med dette. Jeg vil gjerne ha barn innen 3-4 år.

Sånn jeg ser det kan jeg velge å forlate han nå eller vente og se om han bestemmer seg. Jeg elsker han så høyt og siden vi har vært sammen så lenge er han så å si min familie allerede. Å gå fra hverandre ville vært fryktelig og tanken på det gjør meg fysisk uvell. Jeg ville også blitt knust hvis han viser seg å få barn med noen andre. Det er jo ikke bare det at jeg vil ha barn, men jeg vil ha hans barn. På den andre siden frykter jeg jo at han ikke kommer til å finne ut om han ønsker barn, eller enda værre: at han ikke ønsker det. I så fall vil jeg være eldre og ha mindre muligheter til å få barn samt finne en å lage barn med. Jeg vet ikke helt når kroppen begynner å bli for gammel for dette, men uansett er dette utrolig vaskelig for meg. Det gjør også utrolig vondt å vite at han ikke vet om han ser for seg å få barn med meg i og med at det er såpass viktig for meg.

Hva sier dere? Når bør en forvente at menn føler seg sikre på om de vil ha barn og hvor lenge skal en være villig til å vente?

[-Missi-]

Han burde jo vite dette nå i en alder av 30. Forstår godt at du ikke vil forlate ham, 10 år er lenge. Du får rett og slett gå inn i deg selv og finne ut av hvor viktig det er for deg å få barn. Ta en skikkelig prat med ham om saken. Tror han selv at han kan forandre mening med tiden ? Blir jo og litt dumt hvis du virkelig ønsker barn men aldri får barn fordi du er sammen med han som ikke ønsker barn. god klem til deg Ikke enkelt sånt noe.

[Marie26]

Han burde jo vite dette nå i en alder av 30. Forstår godt at du ikke vil forlate ham, 10 år er lenge. Du får rett og slett gå inn i deg selv og finne ut av hvor viktig det er for deg å få barn. Ta en skikkelig prat med ham om saken. Tror han selv at han kan forandre mening med tiden ? Blir jo og litt dumt hvis du virkelig ønsker barn men aldri får barn fordi du er sammen med han som ikke ønsker barn. god klem til deg Ikke enkelt sånt noe.

Vi har akkurat pratet om det og som sagt er problemet at han ikke vet. Han er en type som vil være 100% sikker på ting og sånn sett skjønner jeg at han ikke kan si det sikkert. Han sier selv at han ikke ser for seg at han ikke skal ha barn, men samtidig så er han redd for tap av fleksibilitet samt hvordan forholdet vårt skal utvikle seg. Jeg tror mye av dette skyldes at han har fått endel innspill fra noen menn som har veldig kontrollerende koner og lite fritid. Han tror jo at han kan forandre mening, men han kan ikke garantere det. Jeg kan ikke leve uten barn, men sånn som det er nå kan jeg jo heller ikke se for meg å ikke være med han og ikke få hans barn.

[-Missi-]

Da får du bare se det ann litt kansje. Virker jo som han er litt på glid vertfall. Men før eller siden må du vell kansje ta et valg. Det må vell kansje han og, om han vil være sammen med deg. Forstår godt at han er redd for hvordan forholdet skal gå med barn osv. Er jo ikke mange med barn som holder sammen desverre. På den annen side er jo nå man lever og noen sjangser må man ta for å oppnå det man vil.

Gi han et år kansje? Vis han fortsatt ikke vet burde du kansje begynne å vurderer om forholdet er liv laga.

[AnonymBruker]

Dette med barn er jo en dealbreaker. Hvis det finnes noen rasjonell grunn til å bryte opp et ellers godt forhold, så er det jo nettopp denne.

Man kan ikke få et halvt barn eller et deltidsbarn, så det er ikke noe kompromiss. Det er ikke lurt å tvinge noen til å gi slipp på drommen om barn og det er ikke lurt å tvinge noen til farskap mot deres vilje - hvilket et ultimatum egentlig er - "hvis du ikke vil/vil ha barn, så går jeg fra deg".

Jeg forstår 100% situasjonen. Det er vanskeligere ettersom han sier han er "usikker". Han er 30 år og har hatt deg i ti - om han ikke vil ha barn nå er det i alle fall på tide å vite om det noensinne er noe han vil. Jeg regner med at han har en god ide om dette - det er en god sjanse for at han ikke vil si ja eller love noe som helst, enten fordi han ikke vil ha barn med deg eller i det hele tatt, og unngår spm. ved å sette det hele på vent. Evt. at han ikke vil såre deg og miste deg, som er et mulig resultat.

Jeg ville pratet med ham om dette. Si rett ut at dette er noe du vil og du fortjener å vite hva han tenker. Hvis tanken på å love deg barn noen år frem i tid er skremmende slik ting er nå, så er det antakeligvis et nei. Noen spm. tar man rett og slett stilling til, i hvert fall ti (!!) år inn i et forhold.

Det er også en god sjanse for at han har en viss tvil knyttet til dette at dere traff hverandre såpass unge, han ikke har datet flere eller hatt flere forhold osv. Dette med at man blir mindre fleksibel med barn er også tegn på en viss rastloshet - ikke at det er noe negativt i seg selv, men et tegn på at hun muligens merker at han blir "fanget" og det uten å ha opplevd det mange menn synes de burde i lopet av 20-årene.

Det handler for din del heller ikke bare om når kroppen blir for gammel, men din posisjon på datingmarkedet. Det er noe helt annet å komme ut der igjen som 26åring enn det er etter 30, eller 35. De attraktive, ekteskapsorienterte mennene forsvinner, din attraktivitet og fertilitet begynner å falle fra, og du kan også finne deg i en situasjon der du faktisk klamrer deg til et forhold som ikke gir deg det du trenger, i frykt for alternativet.

Brudd er aldri lett, men du må se på det som en reell mulighet. Du er bare 26, slik ting er nå har du i alle fall tid til å ha det vondt en periode, ta en pause og kommer deg videre uten den biologiske klokken hengende over deg.

Lykke til uansett.

Anonymous poster hash: aadd5...9a7

[AnonymBruker]

Hei, jeg har aldri brukt kvinneguiden før, men nå har jeg et problem som jeg føler jeg rett og slett trenger innspill på.

Det har seg sånn at jeg og samboeren min har vært sammen i 10 år. Jeg er 26 og han er 30 år gammel. Vi har snakket om å gifte oss, kjøpe hus osv. opp igjennom, men fordi vi møttes så unge har dette latt vente på seg. Jeg har hørt han si at han er usikker på om han ønsker barn tidligere, men i og med at han fortsatt var i tyveårene tenkte jeg at dette var noe han ville vokse fra seg. Nå begynner jeg å kjenne meg klar for å gifte meg, kjøpe hus og til slutt få barn, men da faller det jo igjen tilbake på dette med at han er usikker. Jeg har alltid ønsket meg barn og har vanskelig for å forstå hans motargumenter. Ja, det er klart at en blir mindre fleksibel og ja, det kan tære på forholdet. Likevel anser jeg dette som utfordringer som til slutt er verdt gleden av å få barn. I tillegg vet jeg at han trives med barn og han er god med andre barn i familien og uttrykker glede av å tilbringe tid sammen med dem.

Jeg er selv ikke klar for barn de nærmeste årene, men i og med at jeg begynner å bli eldre og at forholdet liksom står på vent av denne avgjørelsen har jeg begynt å slite med dette. Jeg vil gjerne ha barn innen 3-4 år.

Sånn jeg ser det kan jeg velge å forlate han nå eller vente og se om han bestemmer seg. Jeg elsker han så høyt og siden vi har vært sammen så lenge er han så å si min familie allerede. Å gå fra hverandre ville vært fryktelig og tanken på det gjør meg fysisk uvell. Jeg ville også blitt knust hvis han viser seg å få barn med noen andre. Det er jo ikke bare det at jeg vil ha barn, men jeg vil ha hans barn. På den andre siden frykter jeg jo at han ikke kommer til å finne ut om han ønsker barn, eller enda værre: at han ikke ønsker det. I så fall vil jeg være eldre og ha mindre muligheter til å få barn samt finne en å lage barn med. Jeg vet ikke helt når kroppen begynner å bli for gammel for dette, men uansett er dette utrolig vaskelig for meg. Det gjør også utrolig vondt å vite at han ikke vet om han ser for seg å få barn med meg i og med at det er såpass viktig for meg.

Hva sier dere? Når bør en forvente at menn føler seg sikre på om de vil ha barn og hvor lenge skal en være villig til å vente?

Fra meg (som mann) så bør man etterhvert være noenlunde sikker når man er 30. Men på en annen side er det jo bedre at han holder igjen istedet for å hoppe ut i noe han innerst inne kanskje ikke ønsker. Men du må snakke med han, dette er det han og bare han som vet. For alle som står utenfor så kan tvil både være uttrykk for alt fra at han bare har kalde føtter til at han virkelig ikke vil, fasiten har kun han.

Anonymous poster hash: d975d...ebc