Stresser for mye(?)

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg stresser alt for mye, og at dette ødelegger mye i forholdet til min mann. Jeg vil helst ha det ryddig og pent hjemme til enhver tid (støvsuger for eksempel hver dag), ha middag laget fra bunnen hver dag (og den må være klar til kl 17, hvis ikke blir det alt for sent for barnet vårt på 2 år å spise middag), at skittentøyskurven aldri er mer enn halvfull, badet forholdsvis rent osv

Jeg tar stort sett ansvar for at disse tingene skal gjøres hjemme, mye fordi mannen min ikke "ser" at det trengs å gjøres (han ser ikke at skittentøyskurven er stappfull, at kjøkkengulvet er fullt av brødsmuler etter minstens siste måltid osv, men han synes nok heller ikke at disse tingene er like viktig som meg. Så jeg tror det handler like mye om prioriteringer.

Jeg skjønner jo at vi er forskjellige på dette området, og jeg innser at jeg kanskje er mer "nøye" enn gjennomsnittet, men likevel fører dette til krangler hver BIDIGE dag hjemme hos oss. Jeg er kjempelei av at det bare er jeg som går og smårydder hele tiden (henger på plass yttertøy, rydder inn skitne glass i oppvaskmaskinen, kaster reklame som er kommet i postkassa, tømmer søpla osv), mens det på mange måter føles som om mannen (og selvsagt barnet) ikke gjør annet enn å rote.

Jeg har prøvd å ta opp dette med mannen (på en rolig måte) sikkert hundre ganger, og innimellom greier han å skjerpe seg en periode, og husker på å sette på en vaskemaskin, knyte sammen en full søppelpose eller sette sko pent på plass i gangen. Men så sklir det ut igjen, han glemmer å bidra (men han gjør ting når jeg ber han om det altså, han gjør dem bare veldig sjelden uoppfordret), jeg irriterer meg mer og mer over at det bare er jeg som sitter med ansvaret for at alt går på skinner hjemme- og vi begynner å krangle masse, masse igjen

Er veldig sliten av denne kranglingen nå, og har vel innsett at jeg aldri kommer til å greie å forandre mannen min når det gjelder dette. Så det eneste jeg kan forandre er min egen innstilling, både å kanskje godta at ting er litt mer på halv tolv hjemme, og å godta at hovedansvaret til enhver tid vil være mitt. Men selv om jeg har tenkt at jeg bare bør godta det, greier jeg ikke å holde på den tanken når en furstrerende situasjon dukker opp, og vi ender med å krangle IGJEN.

Noen som har noen tips til hvordan jeg kan greie å snu tankegangen min mer permanent, sånn at vi kan unngå disse vinnelige kranglene???

Anonymous poster hash: af8d3...a6b

[AnonymBruker]

www.flylady.net

- og lykke til med oppdragelse av både mann og barn...

Anonymous poster hash: 4056a...3dc

[AnonymBruker]

Du gjør så mye at han blir passiv, dette er ganske vanlig.

Jeg hadde satt opp en liste over de tingene dere MÅ gjøre, som støvsuge et par ganger i uken, ta inn og ut av oppvaskenaskinen hver dag, tørke over badet to tre ganger i uken, sette på vaskemaskin ved behov osv få ned alt som MÅ gjøres og del oppgavene mellom dere. Fordel oppgavene som er naturlige å ta, skriv en ukeplan og resten av tingene må du nesten ta selv, de tingene du vet ikke trengs men som du MÅ gjøre, du kan ikke få en du bor med til å være med på tvangen din, det er ikke riktig. Håper du lærer deg å slappe litt av, la ting flyte litt, for du sliter deg fullstendig ut! Og når alt kommer til alt, er det ingen som bryr seg om hvordan du har det hjemme så lenge du har det ok

Anonymous poster hash: b030e...f21

[Aurora_Versailles]

Du gjør så mye at han blir passiv, dette er ganske vanlig.

Jeg hadde satt opp en liste over de tingene dere MÅ gjøre, som støvsuge et par ganger i uken, ta inn og ut av oppvaskenaskinen hver dag, tørke over badet to tre ganger i uken, sette på vaskemaskin ved behov osv få ned alt som MÅ gjøres og del oppgavene mellom dere. Fordel oppgavene som er naturlige å ta, skriv en ukeplan og resten av tingene må du nesten ta selv, de tingene du vet ikke trengs men som du MÅ gjøre, du kan ikke få en du bor med til å være med på tvangen din, det er ikke riktig. Håper du lærer deg å slappe litt av, la ting flyte litt, for du sliter deg fullstendig ut! Og når alt kommer til alt, er det ingen som bryr seg om hvordan du har det hjemme så lenge du har det ok

Anonymous poster hash: b030e...f21

Så enig

[I Grosny]

Pkt 1, du må sluttte å krangle.

Pkt 2, når du rydder før rotet oppstår, så vil aldri din mann bli i stand til å oppdage at det er noe rot, iallfall ikke før du sier det.

Du er helt ute av register i forhold til normal ryddighet og mangel av dette. Du kan ikke forvente at andre (mannen din) er som deg.

Det eneste du kan gjøre er å slutte å rydde, og etter noen uker vil mannen din selv oppdage at det er rotete og skittent, og da kan det tenkes at han faktisk tar i ett tak.

Endret 20. juni 2014 av I Grosny

[Sjøhesten]

Du har nok rett i at du også må lære å være litt mer avslappet i forhold til rot og kanskje du kan få han til å møte deg på halvveien?

Konkret tips: sett dere ned sammen og lag en liste over små og store oppgaver som må gjøres (rydde sko i gangen, samle smuler, vaske klær, vaske bad etc). Avtal at dere tar f.eks 30 minutter sammen på kvelden etter at barnet er lagt for å gjøre husarbeid. Sett på stoppeklokke så vet han at han snart kan ta pause med god samvittighet.

Etterpå kan dere sette dere i sofaen sammen og prate, se på tv, ha det hyggelig.

La han velge oppgaver utfra lista. Etterhvert vil han ha vært igjennom flere typer oppgaver (han vasker nok ikke badet to dager på rad etc). Og han vil få disse oppgavene mer "inn" slik at han kanskje vil gjøre mer automatisk senere (rydde etter barnet og seg selv ). Du kommer nok til å fremdeles gjøre litt mer enn han, men prøv å la ting ligge litt slik st han kan få ta fatt på det litt senere.

Og prioriter tiden din: bruk litt tid på å leke med barnet og tål litt rot innimellom ;-)

[AnonymBruker]

Pkt 1, du må sluttte å krangle.

Pkt 2, når du rydder før rotet oppstår, så vil aldri din mann bli i stand til å oppdage at det er noe rot, iallfall ikke før du sier det.

Du er helt ute av register i forhold til normal ryddighet og mangel av dette. Du kan ikke forvente at andre (mannen din) er som deg.

Det eneste du kan gjøre er å slutte å rydde, og etter noen uker vil mannen din selv oppdage at det er rotete og skittent, og da kan det tenkes at han faktisk tar i ett tak.

Jepp, eneste som fungerer.

Jeg ga opp denne ryddegreia til slutt. Gjorde sånn som han gjorde og ingen ryddet. Da var det plutselig han som kjeftet og smelte og ryddet gitt. .

For han vil jo gjerne ha det ryddig,han vil bare ikke gjøre noe...

Anonymous poster hash: 99583...6f6