Være venn med en man er interessert i

[AnonymBruker]

Jeg er interessert i en mann, som med stor sannsynlighet ikke er interessert i meg. Det har han sagt, selv om kontakt og kroppsspråk til tider har vist noe annet. Saken er den at jeg gjerne vil fortsette å være venn med han, men jeg synes det er litt vanskelig. Han vet at jeg er interessert, og jeg vil ikke at han skal tro jeg prøver meg på han igjen og at jeg for enhver pris skal være samme sted som han. Vi treffes på fest noen ganger i mnd.

Hvordan forholder jeg meg til dette? Skal jeg ta minst mulig kontakt med han, og heller la han komme og prate med meg hvis han ønsker det?

Anonymous poster hash: 771fd...953

[AnonymBruker]

Har vært i båten flere ganger(er mann). Har vel gått greit de fleste gangene for meg, men liker man personen veldig godt så er det ikke særlig gøy å se personen bli interessert i andre og til slutt bli sammenn/ha sex.

Anonymous poster hash: 9e3b1...bbf

[AnonymBruker]

Har vært i båten flere ganger(er mann). Har vel gått greit de fleste gangene for meg, men liker man personen veldig godt så er det ikke særlig gøy å se personen bli interessert i andre og til slutt bli sammenn/ha sex.

Anonymous poster hash: 9e3b1...bbf

Det har du rett i! Jeg håper jo jeg kommer over han før han blir sammen med en annen. Akkurat nå hadde det vært uutholdelig.

De gangene det har skjedd med deg, tok/tar du selv initiativ, eller lot/lar du henne gjøre det? Er du venn med noen av dem fremdeles? Gjorde det det vanskeligere å komme over dem, eller gikk det greit?

Anonymous poster hash: 771fd...953

[OppNedPåAlt]

Jeg føler jeg nettopp var der du er TS. Vi hadde sex noen ganger, jeg var interessert i mer, han var ikke. Så vi ble enige om å være venner. Så da oppførte jeg meg slik jeg gjør mot venner, sendte i blandt en snap, snakket med på vors/fest, inviterte han med på ting en gjeng skulle gjøre. Jeg tok det litt chill, var ikke for ivrig, fordi jeg var redd jeg ville "skremme" han vekk. Hadde veldig lyst å ha han som venn, måtte bare komme over han først.

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg nettopp var der du er TS. Vi hadde sex noen ganger, jeg var interessert i mer, han var ikke. Så vi ble enige om å være venner. Så da oppførte jeg meg slik jeg gjør mot venner, sendte i blandt en snap, snakket med på vors/fest, inviterte han med på ting en gjeng skulle gjøre. Jeg tok det litt chill, var ikke for ivrig, fordi jeg var redd jeg ville "skremme" han vekk. Hadde veldig lyst å ha han som venn, måtte bare komme over han først.

Takk for svar! Jeg er også redd for å skremme han vekk. Vil ikke han skal tro jeg er helt dum og fortsatt prøver, liksom. Har det fungert greit med dere som venner etterpå? Er du over han?

Anonymous poster hash: 771fd...953

[Gjest Nattogdag]

Jeg er i samme situasjon som deg nå, og det er ikke lett. Samtidig er vennskapet såpass viktig for meg, at jeg prøver å tenke at det uansett er bedre med en god venn, enn å prøve på noe mer, som mest sannsynlig ikke fungerer, også mister man vennskapet i tillegg.. Men forstår deg godt, er ikke lett!

[Rights]

Om du er interessert i han, og du er blitt avvist fra hans side.. men fortsatt ønsker å ha han i ditt liv - som en venn.. Så ender du opp med å ødelegge for deg selv (tror jeg).

Man vil alltid ha det man ikke kan få.

Du kan ende opp med å "glorifisere" han.

Selv om du hadde fått ny kjæreste, og hadde trivst godt.. så kanskje du hadde hatt noen tanker luskende i bakhodet ditt om han som ikke ville ha deg. Han som gir deg en rar følelse hver gang han smiler til deg (siden du fortsatt er rundt han/ har han som venn).

Med andre ord, du KAN risikere med å aldri bli fullstendig lykkelig.

Men det KAN jo gå andre veien også... at han finner ut det samme om deg..

Eller kanskje du kommer raskt over han? (Men siden du VIL ha han i ditt liv, selv som venn.. så sier det i grunn litt..)

Men er det verdt å gamble med tid/følelser ?

Som de sier: Det er mange fisker i havet ;-)

Bare forvirrer jeg..

[OppNedPåAlt]

Takk for svar! Jeg er også redd for å skremme han vekk. Vil ikke han skal tro jeg er helt dum og fortsatt prøver, liksom. Har det fungert greit med dere som venner etterpå? Er du over han?

Anonymous poster hash: 771fd...953

Jeg er over han, det kom egentlig helt plutselig, og det var veldig godt.

Vi har truffet hverandre etter det, på fest og sosialt sammen med andre, vi snakker sammen og det går liksom greit. Men litt rart er det, han har jo sett meg naken og vet intime ting om meg.

Ser jo at vi ikke kommer til å bli BFFs eller noe, men sånn fjærne venner/bekjente er greit. Han var ikke SÅ kul som jeg trodde han var

[AnonymBruker]

Jeg melder meg på denne. Er i samme båt selv akkurat nå. Har holdt på med en type ganske mange mnd nå. Men han sier han ikke vil noe mer. Det vil jo selvfølgelig jeg Ganske trist. Vi henger sammen enda, har sex og gjør egentlig som kjærester. Sikkert utrolig greit for han å slippe og binde seg. Og jeg vil henge med han fordi jeg syntes han er en flott mann. Dilemma.

Jeg har prøvd og date andre, men det er liksom ikke det samme som det er med han. Vi kommer så utrolig godt overens.

Anonymous poster hash: 49e8c...968

[AnonymBruker]

Om du er interessert i han, og du er blitt avvist fra hans side.. men fortsatt ønsker å ha han i ditt liv - som en venn.. Så ender du opp med å ødelegge for deg selv (tror jeg).

Man vil alltid ha det man ikke kan få.

Du kan ende opp med å "glorifisere" han.

Selv om du hadde fått ny kjæreste, og hadde trivst godt.. så kanskje du hadde hatt noen tanker luskende i bakhodet ditt om han som ikke ville ha deg. Han som gir deg en rar følelse hver gang han smiler til deg (siden du fortsatt er rundt han/ har han som venn).

Med andre ord, du KAN risikere med å aldri bli fullstendig lykkelig.

Men det KAN jo gå andre veien også... at han finner ut det samme om deg..

Eller kanskje du kommer raskt over han? (Men siden du VIL ha han i ditt liv, selv som venn.. så sier det i grunn litt..)

Men er det verdt å gamble med tid/følelser ?

Som de sier: Det er mange fisker i havet ;-)

Bare forvirrer jeg..

Det er nok mye rett i det du skriver! Det er det jeg er redd for; å ødelegge for meg selv og aldri komme meg videre. Men samtidig kan jeg ikke unngå å treffe på han, og han er absolutt en flott mann jeg ønsker å fortsatt ha i livet mitt. Skikkelig dilemma! Tror jeg må ta det litt som det kommer. Det er ikke sånn at han blir rent ned av meldinger og telefonsamtaler akkurat, så jeg presser meg ikke på altså :-P

TS

Anonymous poster hash: 771fd...953

[Ungoliant]

Jeg kan bare svare for mine egne erfaringer. ALLE menn som har blitt forelsket i meg har blitt bestevenn med meg først.

Jeg har inntrykk av at jenter generelt er mer drømmende, og blir ekstremt avstandsforelsket med en gang. Jenter kan også lett henge med gutter over lange perioder uten å bli tiltrukket av dem.

Gutter på den annen side er vanedyr, og hvis man har ting å snakke om og tilbringer mye tid sammen, blir de til slutt så vandt til å ha deg i livet sitt at de ikke kan se for seg livet uten.

Hvis den "vennskaplige" kjemien er god, og man kan være avslappet og naturlige sammen og alltid ha noe å snakke om, vil gutten garantert bli forelsket til slutt. Han vil også åpne seg mer og mer dess mer tid man tilbringer sammen som "venner", noe som forsterker tiltrekningen i og med at gutter generelt er tilbakeholdne med å snakke om følelser. Dessuten har jeg inntrykk av at gutter ikke prioriterer jenter som de ikke finner attraktive i livet sitt. Du vil med andre ord aldri bli "bestevenn" med en gutt som ikke finner deg attraktiv på ett eller annet vis. Hvis han fortsetter å ta kontakt med deg og vil henge med deg over en lang periode (selv om dere ikke puler), er han interessert, enten han vet det eller ikke.

Med andre ord: Hvis han ikke synes at du er interessant som venn, har du null sjangse (til noe annet enn et ligg) med denne fyren.

Endret 26. juni 2014 av Ungoliant

[Phobia]

Fungerer å være venn med en dame man er interessert i, så lenge hun ikke flørter for mye med andre eller får seg kjæreste. Da vil vennskapet bli satt på en kraftig prøve, og det er meget sannsynlig at det ryker.