Kjæresten min klappet til meg...

[AnonymBruker]

Vi kranglet/diskuterte under felles husvask om noe så idiotisk som støvsuging. Så klappet han til meg, og jeg forventet jo ikke det, så fikk skikkelig sleng i nakken. Ble også rød på kinnet. Jeg blr veldig lei meg, og han mener at jeg overreagerer for han var jo "nesten ikke borti." Så etter han har klappet til meg, ble HAN sur på meg fordi da var jeg teit som reagerte som jeg gjorde. Jeg skjønner jo at når man blir skikkelig opphisset så kan det være en impulshandling å klappe til en person, har selv opplevd det, men det som jeg reagerer mest på er reaksjonen hans etterpå. Han stod liksom å forsvarte seg og fikk det til å virke som jeg hadde gjort noe galt... Er det jeg som overreagerer eller er dette ikke greit fra hans side?

Anonymous poster hash: b501b...8e1

[Atrix]

Syntes det er skremmende hvordan han unnskylder sin egen oppførsel.

At han velger å klappe til deg er hans valg og har ikke noe med hva du gjorde i forkant.

[Alice123]

Gå og se deg ALDRI tilbake.

Pakk tingene dine og dra NÅ. Sov hos en venninne eller familie. Ta med det viktigste du har pluss eventuelle husdyr (mange kvinner i blir i forhold med voldelige menn, fordi mannen truer med å skade/drepet dyret). Gå til politiet i morgen og anmeld. De får neppe gjort noe, men kjæresten din får det på seg.

Dette er IKKE greit. Vold mot partner er ikke greit under noen som helst omstendigheter. Kom deg bort NÅ, for dette blir ikke bedre.

[Mrs Smith]

Selvfølgelig er det ikke greit. Men tror menn som er voldelige eller har tendensene ofte ikke greier å innrømme for seg selv hva de har gjort og skyver skylden over på partner. Det var jo ikke deres skyld at de slo eller tok kvelertak, det var jo partneren som ble sint først og hisset han opp. Hun burde visst bedre når hun vet han blir sånn!

Så, igjen TS nei det er ikke riktig selv om han prøver å tåkelegge og legge det på deg.

[AnonymBruker]

Huff!

Kom deg vekk før det er for sent!

Før du aner ordet av det så har han psykisk makt over deg og da er det for sent!

Anonymous poster hash: 5debc...80e

[Alice123]

TS, vær så snill og ikke rasjonaliser at han slo deg! Det spiller ingen rolle hvor sint han var, man BRUKER ALDRI VOLD.

Som Gullrose skriver over meg, så er det typisk voldelige menn (og damer, men det er flest menn som er voldelige i forhold) å legge skylda over på offeret. "Hun VET jo jeg banker henne om hun brenner middagen, da burde hun ha vett til å ikke gjøre det!".

Jeg vedder hus og mus på at dette bare vil eskalere, for det gjør det alltid med slike folk. Det er NÅ du har kjangsen til å bryte ut. Jo mer vold som blir brukt jo mer normalisert blir det for deg og jo vanskeligere blir det å bryte ut.

Menn (og damer) som er voldelige i forhold eier deg til slutt psykisk. Kom deg ut NÅ.

[AnonymBruker]

Hadde han angret, hadde det kanskje vært håp. Nå mener jeg dessverre at du er sammen med en taper som ikke fortjener deg.

Anonymous poster hash: 41de3...ed2

[Alice123]

Volden har mange uttrykk. Isdal opererer med fem ulike voldstyper: Fysisk vold, seksuell vold, materiell vold, psykisk vold og latent vold. Fysisk vold inkluderer et vidt spekter av handlinger fra det å holde, dytte, riste eller klype, via bruk av slag, spark eller våpen og til drap. Alvorlig vold gir høy risiko for fysisk skade, mens den andre volden som ikke gir slik risiko betegnes som moderat.

(...)

Latent vold er vold som virker i kraft av sin mulighet. Muligheten for vold blir styrende for den voldsutsattes atferd. Det å ha opplevd vold gjør at den voldsutsatte vet at det kan skje igjen. Volden er da til stede hele tiden i kraft av sin mulighet.

(...)

I de tilfellene der volden pågår over tid, lever den voldsutsatte og barna med en konstant trussel om vold. Volden er ikke isolerte hendelser. Frykten for hva som kan skje blir en sentral del av den virkeligheten den voldsutsatte og barna lever i. Man kan si at den voldsutsatte og barna lever i volden, jf. også Isdals begrep latent vold.

Det er vanlig å skille mellom voldens ulike faser: Først en spenningsfase, så en voldsfase der volden eksploderer og deretter en «hvilefase». For den voldsutsatte og barna går all energi med til å forholde seg til disse fasene (Walker 1979).

Voldsutøvelsen kan sees på som en prosess der den utsatte i større og større grad tilpasser seg en hverdag preget av vold, en tilpasning som ofte fører til isolasjon og til økt avhengighet av voldsutøveren. At det forekommer perioder uten vold gjør at den voldsutsatte kan opprettholde en forhåpning om at relasjonen vil bli bedre og at overgrepene skal opphøre.

(...)

Et særtrekk ved vold i nære relasjoner er den tette sammenvevingen mellom vold og kjærlighet. Denne koblingen beskrives som en del av normaliseringsprosessen.

(...)

Det å forstå forholdet mellom vold og kjærlighet er en forutsetning for å forstå hvordan den utsatte fanges i en virkelighet med vold. Det er også en forutsetning for å forstå hvorfor noen voldsutsatte blir værende i en voldsrelasjon. Sammenhengen er også viktig for å forstå den ambivalensen mange voldsutsatte føler, og som for eksempel kan gi seg utslag i at politianmeldelser blir trukket tilbake.

(...)

Hentet fra en lang artikkel skrevet av justis- og beredskapdepartementet på www.regjeringen.no. link

Jeg vil anbefale deg å lese hele for det står masse der jeg ikke har tatt med.

[Frisørdama]

Vi kranglet/diskuterte under felles husvask om noe så idiotisk som støvsuging. Så klappet han til meg, og jeg forventet jo ikke det, så fikk skikkelig sleng i nakken. Ble også rød på kinnet. Jeg blr veldig lei meg, og han mener at jeg overreagerer for han var jo "nesten ikke borti." Så etter han har klappet til meg, ble HAN sur på meg fordi da var jeg teit som reagerte som jeg gjorde. Jeg skjønner jo at når man blir skikkelig opphisset så kan det være en impulshandling å klappe til en person, har selv opplevd det, men det som jeg reagerer mest på er reaksjonen hans etterpå. Han stod liksom å forsvarte seg og fikk det til å virke som jeg hadde gjort noe galt... Er det jeg som overreagerer eller er dette ikke greit fra hans side?

Anonymous poster hash: b501b...8e1

Hadde jeg vært deg hadde jeg klint til han og så lagt alt over på han. Så kunne han sett om det var noe allright..

Forresten, jeg hadde bare klint til og så gått...

[fortvila89]

første tegn på at han er syk i hode, enig med resten. kom det vekk asap.

Min mor har fått rundjuling flere gang av menn og det er ingenting du vil være borti.

om du har barn så skader det dem i tillegg, de som må sone for det i ettertid.

har utrolig mange skrekkhistorier om det emne der, men ikke som jeg kan skrive åpent her!

[Gutt_Buskerud]

Hadde noen klappet til meg, uansett hvem, så hadde jeg vært ferdig med den personen.

Enkelt og greit. Om man ikke kan diskutere/krangle/prate om en ting, og løse det verbalt, men må ty til fysiske ting, så er de ikke voksne nok. De er da heller ikek verdt meg og min tid. Det samme gjelder alle andre mener jeg.

Pakk tingene dine og reis.

[Gjest Snuttepi]

Jeg hadde gått. Jeg hadde nok ikke flyttet til ei venninne og dratt med meg katta nå i kveld, men jeg hadde begynt å lete etter leilighet for meg selv. Han er kanskje ikke av konebankertypen, og det skjer kanskje aldri igjen, men det hadde jeg ikke risikert. Skal du gå rundt og være redd for at han gjør det igjen? Hva skjer neste gang dere er uenige om noe som ikke er en bagatell, og han blir forbanna?

Å slå noen er å gå over ei grense man bare ikke går over. Jeg har aldri slått noen, og kommer aldri til å gjøre det.

Det er forskjell på kvinner og menn, ja. Rent fysisk. Ei dame på 50 kilo kan ikke skade typen på 90 kilo rent fysisk i samme grad som omvendt. Men jeg hadde likevel rådet han til å gå dersom hun slo. Vold skal ikke forekomme i forhold uansett hvem det er som utfører den. Der det er fysisk vold er det gjerne også psykisk vold, maktmisbruk og psykisk terror, noe som er enda verre i mine øyne.

[bergen2]

Vold uansett kjønn er ikke greit i det hele tatt. Og nettopp det at kvinner ofte er mindre, lettere og ikke like kapable til å forårsake like mye skade som mannen, er en stor faktor for at menn ikke snakker om vold fra kvinner. Kvinnevold er et utrolig lite utbredt tema og der slike ideer om kvinnens underlegenhet er en direkte kamuflerende faktor.

Når dette er sagt er aldri vold greit. Men jeg anbefaler å snakke med mannen, ev. En psykolog eller samlivsterapeut alt ettersom hva du tenker og ønsker trådstarter. Du fortjener iallefall ikke å bli klappet til uansett.

Endret 19. juni 2014 av bergen2

[AnonymBruker]

Vi kranglet/diskuterte under felles husvask om noe så idiotisk som støvsuging. Så klappet han til meg, og jeg forventet jo ikke det, så fikk skikkelig sleng i nakken. Ble også rød på kinnet. Jeg blr veldig lei meg, og han mener at jeg overreagerer for han var jo "nesten ikke borti." Så etter han har klappet til meg, ble HAN sur på meg fordi da var jeg teit som reagerte som jeg gjorde. Jeg skjønner jo at når man blir skikkelig opphisset så kan det være en impulshandling å klappe til en person, har selv opplevd det, men det som jeg reagerer mest på er reaksjonen hans etterpå. Han stod liksom å forsvarte seg og fikk det til å virke som jeg hadde gjort noe galt... Er det jeg som overreagerer eller er dette ikke greit fra hans side?

Anonymous poster hash: b501b...8e1

Enig med flesteparten her. Å jeg er mann. Stikk nå mens "leken er god". Om han klikker pga støvsuging da lurer jeg på hva diskusjoner senere i livet kan bringe på! :/ Skulle ha gitt han et spark der han kjenner det så mest!

Anonymous poster hash: 12f21...3fd

[AnonymBruker]

Vi kranglet/diskuterte under felles husvask om noe så idiotisk som støvsuging. Så klappet han til meg, og jeg forventet jo ikke det, så fikk skikkelig sleng i nakken. Ble også rød på kinnet. Jeg blr veldig lei meg, og han mener at jeg overreagerer for han var jo "nesten ikke borti." Så etter han har klappet til meg, ble HAN sur på meg fordi da var jeg teit som reagerte som jeg gjorde. Jeg skjønner jo at når man blir skikkelig opphisset så kan det være en impulshandling å klappe til en person, har selv opplevd det, men det som jeg reagerer mest på er reaksjonen hans etterpå. Han stod liksom å forsvarte seg og fikk det til å virke som jeg hadde gjort noe galt... Er det jeg som overreagerer eller er dette ikke greit fra hans side?

Anonymous poster hash: b501b...8e1

Uff da!

Du skriver at han ble sur pga din reaksjon, hvordan reagerte du?

Har han sagt unnskyld etterpå? Noe tegn til anger? Har han vist aggressiv/voldelig oppførsel før?

Jeg er helt enig i at vi bør oppmuntre og opfordre folk i voldelige og skadelige forhold til å bryte ut.

Og jeg er helt enig i at å klappe til kjæresten sin er ikke greit!

Men å be TS "løpe for livet" pga et klaps er litt overdrevent.

Hva som skjer videre er opp til deg ts, og kjæresten din. Du vet hvordan han er og hvordan deres forhold er.

Hvis du helt ærlig tror at dette er et engangstilfelle, og han er lei for det så...

Men bare vær klar og tydelig på at dette ikke er greit. At det ikke er akseptabelt. Og det er viktig at du mener det selv!

Lykke til!

Anonymous poster hash: 9dfc9...332

[sunflower]

Jeg hadde pakket sakene mine og dratt, uten å nøle. Det er bare ikke greit.

[The Kitten]

Dette er ikke greit i det hele tatt, og du overreagerer ikke.

Det mest vemmelige er reaksjonen hans i ettertid. Han slo deg, da skal han komme med en uforbeholden unnskyldning. Ikke klage på deg og reaksjonen din.

[Alice123]

Nå er det "bare" et lite klaps. Men slike forhold begynner i det små. Det er ingen som rundjuler noen på første date.

Det begynner med "småtteri", så eskalerer det.

[Gjest Knuse]

I et likeverdig forhold, skal det være mulig å diskutere å krangle uten vold. Har han først slått deg en gang, så vil jeg tro terskelen er lavere for at han skal gjøre det igjen. Ikke finn deg i det trådstarter. Gå fra ham før han får sjansen til å gjøre det igjen.

[Norbertine]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Alice i Eventyrland, mod