Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg gjør alt som har med huset å gjøre og barnet vårt, enda får jeg slengt i trynet at jeg bare sitter på ræva hjemme! Sambo er ute en tur nå og når han kommer hjem har jeg mest lyst til å gjøre forholdet slutt. Det er så vondt, men jeg vet ikke hvor lenge jeg orker dette mer.. Akkurat nå føles det ut som jeg hadde klart meg mye bedre alene, enn å irritere meg over at han gjør det han vil hele tiden. Det er ikke lett å være gravid uten å få slappet av litt før det er natta.. Jeg er så sliten. :(

Flere som har vært i samme situasjon.. ?



Anonymous poster hash: 3a980...c14
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Er vel ikke mange i din situasjon med små barn og gravid i tillegg, som ikke har følt det samme. Er liksom sånn det er i en periode av livet.

Anonymous poster hash: c41d9...b06

Skrevet

Jeg var i en lignende situasjon, endte med at jeg dumpet han.

Følte meg 90 kg lettere, har det mye bedre som alenemamma. :)

Nå var det andre ting og som gjorde at forholdet vårt ikke var det beste for meg og sønnen min.

Hvis det "bare" er det at han ikke letter på ræva hjemme, men ellers er en strålende kar så for du ta en alvorsprat med han å si hvor sliten du er, og at han må hjelpe til. Jeg regner jo med at dere var enige om å ha flere barn? Da kan ikke han melde seg ut når det passer han, å være foreldre er en heltidsjobb, og avlaster han deg ikke så kan du like godt være alene.

  • Liker 2
Gjest SoccerPlayer
Skrevet

Han burde hjelpe deg mer i huset og hjelpe deg mer når du er gravid. Si det til han hvordan du føler det.

Skrevet

Prøv å kommuniser med ham på en ikke-konfronterende måte. Lag middag en kveld, få ham til å føle seg vel. Utover kvelden kan du prøve å ta opp temaet, men gjør det på en forsiktig og fin måte. Istedenfor å konfrontere ham kan du jo starte med noe a la " Du, vi har jo hatt litt diskusjoner angående "tema" " Planlegg hva du vil si og hvordan du vil si det. Poenget er å få ham til å være åpen for samtalen, samt være villig til å lytte til deg, og dermed unngå å få ham til å gå i forsvarsposisjon. Så unngå anklagende setninger som "Du gjør aldri noe her hjemme" eller "Du skjønner meg ikke". Si heller ting som "Jeg ønsker at vi skal kunne samkjøre oss litt mer hjemme" og "Jeg ønsker at du skal forstå meg". Forklar at det er krevende, og hvorfor du føler at det er krevende.

Jeg hadde ei venninne en gang som hadde akkurat det samme problemet. Somboeren mente at hun gjorde for lite, og at hun satt for mye på ræva, for i hans hode hadde hun jo hele dagen å ta av mens han var på jobb. Kan tro gubben ble overraska da hun starta i jobb igjen, og han skulle ha pappa-permisjon. Han var helt utslitt! Men skjønte aldri hvor krevende det var før han faktisk prøvde å være i situasjonen selv.

Det er en utfordrende situasjon å få noen som ikke har vært der til å forstå. Men mitt beste råd er som sagt å kommunisere med ham på en rolig og balansert måte.

Skrevet

Hadde det slik i mange år. Jeg gikk hjemme med en 1 åring + var gravid. Var slitsomt nok i seg selv det. Mannen kom hjem og klaget over at ditt og datt ikke var gjort. Da så han gjerne ikke at jeg hadde vasket vinduer, vært på lekeplassen, hatt stor handling etc. Jeg gjorde ALT. Han trodde faktisk at de skitne boxerene hans gikk fra soveromsgulvet og ut i vaskemaskinen av seg selv. Han satt aldri på en vask, han ryddet aldri etter seg etc. Jeg fikk minsten når eldste var 23 mnd. Samboeren var butikksjef og jobbet 06-17/18(også ofte til 23). Jeg var alene KONSTANT med 2 barn, hvor minsten hadde kolikk og sov max 3 timer i døgnet. Og han klaget og klaget. Jeg gikk fra han, og har aldri hatt det bedre :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...