Mister håpet på venner

[Frkfrisk]

Hallo KG

Jeg trenger litt tips og råd fra dere, kanskje se at jeg ikke er alene.. Jeg er egentlig ei super positiv jente, som alltid backer venner 100%.. men i den siste tiden merker jeg at jeg gir litt opp alle sammen, for sannheten er at jeg føler meg bare som en brikke for alle sammen.. Så fort de finner seg en kjæreste eller noe annet, er noen villig til å gå over lik for å være lykkelig.. siden nyttår har jeg virkelig sett det sanne ansiktet fra de alle egentlig. Så klart noen av de har jeg ikke forventet mer av, men til og med de nærmeste..

Enste jeg ser frem til nå er å dra på jobb, eller på treningen.. Har ikke lyst å involvere meg i folk lenger.. Syns det er kjempe fint og snakke med randoms, men blir kvalm av tanken på og bygge noen bånd til de. Merker jeg ikke blir glad i folk lenger, de jeg har vært glad i kjenner jeg ikke noe for lenger.. Til og med mamma.. Jeg lurer på om det er mulig å leve som et "lykkelig" menneske, helt alene? Vil backpakke rund jorda, alene. leve et liv, alene. Men samtidig er jeg veldig avhengig av å ha det gøy med andre.. Sitter her nå i en mørk boble, nå er jeg bare meg. Livredd for å bli deppa.

Hadde vært litt "fint" å se at det er flere som tenker/er som meg.. Føler meg veldig alene akkurat nå.. Er det mulig å finne mennesker som ikke lever for å dyrke sitt eget ego? eller er det vår natur ? Føler jeg begynner å bli veldig egoistisk selv også..

Empatien min forsvinner mer og mer.

[AnonymBruker]

Hva er det vennene dine har gjort?

Jeg har også blitt litt oppgitt av folk, og kuttet ut noen dårlige venner. Merker at det er lettere å kutte ut flere når jeg først har begynt... Prøver å ikke være for streng.

Anonymous poster hash: f41ee...bc1

[AnonymBruker]

Venner er jo litt viktig... jeg har ikke mange gode venner, vil heller ikke ha mange dårlige. Jeg føler meg litt ensom innimellom. Har samboer, men når han er på guttekveld spør han alltid om jeg skal være med venner, ender opp med at jeg vasker badet eller rydder kjøleskapet eller noe sånn.. greit å ha et par venner i allefall. Blir liksom og litt lei meg når jeg ser på serier som sex and the city... jeg har ingen sånne venner.. og kollegaer blir ikke det samme..

Anonymous poster hash: 221aa...54d

[lillbilly]

Hallo KG

Jeg trenger litt tips og råd fra dere, kanskje se at jeg ikke er alene.. Jeg er egentlig ei super positiv jente, som alltid backer venner 100%.. men i den siste tiden merker jeg at jeg gir litt opp alle sammen, for sannheten er at jeg føler meg bare som en brikke for alle sammen.. Så fort de finner seg en kjæreste eller noe annet, er noen villig til å gå over lik for å være lykkelig.. siden nyttår har jeg virkelig sett det sanne ansiktet fra de alle egentlig. Så klart noen av de har jeg ikke forventet mer av, men til og med de nærmeste..

Enste jeg ser frem til nå er å dra på jobb, eller på treningen.. Har ikke lyst å involvere meg i folk lenger.. Syns det er kjempe fint og snakke med randoms, men blir kvalm av tanken på og bygge noen bånd til de. Merker jeg ikke blir glad i folk lenger, de jeg har vært glad i kjenner jeg ikke noe for lenger.. Til og med mamma.. Jeg lurer på om det er mulig å leve som et "lykkelig" menneske, helt alene? Vil backpakke rund jorda, alene. leve et liv, alene. Men samtidig er jeg veldig avhengig av å ha det gøy med andre.. Sitter her nå i en mørk boble, nå er jeg bare meg. Livredd for å bli deppa.

Hadde vært litt "fint" å se at det er flere som tenker/er som meg.. Føler meg veldig alene akkurat nå.. Er det mulig å finne mennesker som ikke lever for å dyrke sitt eget ego? eller er det vår natur ? Føler jeg begynner å bli veldig egoistisk selv også..

Empatien min forsvinner mer og mer.

Der tror jeg du er allerede. Selv om du ikke er kraftig deprimert, så er du deprimert.

Hadde jeg vært deg ville jeg snakket med legen din, så du kunne fått hjelp.

Og det er best å gjøre det "før du forsvinner i et mørkt hull"

Fortell legen det du skriver her, ikke pynt på noe som helst, si det akkurat som du føler det.