Når barn spør om kviser...

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har slitt med kviser i mange år nå... Har også mange arr etter kviser, prøver mitt beste å sminke de bort og går på medisiner mot de, men de forsvinner aldri helt, har alltid 2-3 stor og flere små rundt om i ansiktet.

Men over til overskriften: Hva sier man når barn spør om kviser. Noe slikt: "Hva er det der?" og peker, eller spør om man har "au" der...?
Dette kommer selvfølgelig an på alderen til barnet, men hva hadde du ville sagt til barn på, 2, 4, 6 og 8 år?

Føler det blir for dumt å prøve å forklare, og liker igrunn ikke å snakke så mye om det... Da dette er et følsomt tema for meg...

Anonymous poster hash: 86611...899

[pluttipott]

Jeg jobber i barnehage, og har tidligere hatt en del kviser i huden (har det ikke nå lengre etter at jeg satte inn P-stav). Da spurte barna meg ofte i begynnelsen: "hvorfor har du sånne prikker i fjeset?". De første gangene føltes det litt støtende å høre det siden det også var litt sårt for meg den gang, men de er jo barn, så jeg kunne ikke ta det noe tungt eller personlig hehe man har jo faktisk "prikker" i ansiktet. Råder deg til å prøve å tenke på samme måte Så det jeg lærte meg til å svare var noe sånt som.. "det er sånne prikker man får når man blir voksen", eller "det er voksen-prikker". Og så smilte jeg bare av det hele, og barna pleide ikke å spørre så mye mer. Spurte de hvorfor etc så trakk jeg kanskje litt på skuldrene og sa "vet ikke" med et smil, og de var fornøyd med det og tilslutt spurte de ikke mer. Ikke noe verre enn det

Endret 19. juni 2014 av pluttipott

[AnonymBruker]

Skal du drite i sier jeg da

Anonymous poster hash: 270dd...0d2

[AnonymBruker]

Skal du drite i sier jeg da

Anonymous poster hash: 270dd...0d2

Det er bra ikke alle har en slik holdning til barn...

Anonymous poster hash: 86611...899

[Berit]

Ville svart at det er noe jeg har fått noen steder i huden som ofte noen ungdommer får en periode. De vil nok forsvinne om en tid.

[AnonymBruker]

"Skal spørre deg om det samme om en 10-års tid"

Anonymous poster hash: ef606...cb4

[Gjest crazycatlady]

Unger som stikker nesegrevet sitt i sånt vitner om dårlig oppdragelse. Unger med disiplin holder kjeft om sånt.

[AnonymBruker]

Hadde sagt at det var en betennelse i talgkjertlene i huden, selvsagt. Er så mange som snakker til barn som om de var idioter eller tilbakestående, blir egentlig litt provosert. Si det som det er, gi dem kunnskap. Ikke løgner.

Anonymous poster hash: 69c23...234

[AnonymBruker]

Hadde sagt at det var en betennelse i talgkjertlene i huden, selvsagt. Er så mange som snakker til barn som om de var idioter eller tilbakestående, blir egentlig litt provosert. Si det som det er, gi dem kunnskap. Ikke løgner.

Anonymous poster hash: 69c23...234

Og barn vet hva talgkjertler er? Eller skal du begynne å snakke om hudens oppbygning også kanskje?

Anonymous poster hash: 9fb90...52b

[AnonymBruker]

Unger som stikker nesegrevet sitt i sånt vitner om dårlig oppdragelse. Unger med disiplin holder kjeft om sånt.

Ja det er bare å slenge ungene over fanget og rise dem med flathånda når de spør om sånt. Makan til dårlig disiplin altså.

Anonymous poster hash: 9fb90...52b

[AnonymBruker]

Det er bra ikke alle har en slik holdning til barn...

Anonymous poster hash: 86611...899

Er grei nok den. Men vi som plages med sånn hud er ofte veldig sårbar av det.. tåler ikke å høre om det, vi vet det er der men trenger ikke bekreftelse på at det vises.

Barn eller voksen - jeg reagerer..

Anonymous poster hash: 270dd...0d2

[pluttipott]

Er grei nok den. Men vi som plages med sånn hud er ofte veldig sårbar av det.. tåler ikke å høre om det, vi vet det er der men trenger ikke bekreftelse på at det vises.

Barn eller voksen - jeg reagerer..

Anonymous poster hash: 270dd...0d2

Da bør du rett og slett ikke jobbe med barn, for barn spør om slikt av nysgjerrighet, noe som er barns natur. Det handler ikke om dårlig oppdragelse eller disiplin, barn lurer faktisk på hva det er for noe og da er det lite hensiktsfullt å ta det personlig eller bli sint for det.

[Maneo]

Da bør du rett og slett ikke jobbe med barn, for barn spør om slikt av nysgjerrighet, noe som er barns natur. Det handler ikke om dårlig oppdragelse eller disiplin, barn lurer faktisk på hva det er for noe og da er det lite hensiktsfullt å ta det personlig eller bli sint for det.

På samme måte som barn spør hvorfor jeg har prikker i ansiktet (jeg har fregner). Da svarer jeg bare at det er slik min hud er, og at vi er forskjellige. Det aksepterer de.

Vær helt ærlig, barn spør av nysgjerrighet. Og aksepterer som regel sannheten.

[Snop]

Jeg satt barnevakt for en ufordragelig unge (beklager, men det er sant) som kom med følgende uttalelser:

- "Hvorfor har du så mange prikker i ansiktet?"
- "Jeg håper ikke jeg blir sånn når jeg blir stor"
- "Jonas lo av deg i barnehagen når du hentet meg i dag på grunn av prikkene i ansiktet ditt"

[minister-mio]

jeg hadde sagt at det var kviser

[Gjest Mrs. Random Nick]

Barn er veldig rett frem. Jeg har også periodevis slitt mye med psoreasis i ansiktet. På de verste tidene i livet der de kunne komme så kom det fullt ut; det var i 10. klasse, og ved avslutningen på vgs. Så jeg skjønner problemet. Til barn i alle disse aldrene kan du si at det heter kviser. Du kan si at kroppen din på en måte er litt syk (til 2-4-åringene), men samtidig er du frisk nok til at du kan jobbe etc. Det går også an å si etter forklaringen at du er litt lei deg for at du har kviser, så derfor liker du ikke så godt å snakke om det så veldig mye. Men det er nok også bra å si at kroppen din er "syk" på en måte som ikke er farlig for andre, og at de selv også sannsynligvis kommer til å få noen slike prikker i ansiktet sitt når de blir større.