Føler meg helt tom innvendig..

[AnonymBruker]

Har det ikke så greit om dagen.

Jeg er verdens flinkeste på å late som alt er bra, men med ett jeg kommer inn døren hjemme orker jeg ikke annet enn å legge meg i sengen.

Sove får jeg ikke gjøre, være våken er ett eneste stort ork.

Føler meg 18 og gjennom min aller første kjærlighetssorg. Sannheten er en annen..

Jeg har aldri brydd meg lenge nok av gangen til å sitte å deppe over at ting ikke går rett vei, men nå føler jeg meg som en taper på alle områder.

Jeg har lenge hatt følelser for en - jeg vet det ikke kan bli noe med.

Fornuften hadde endelig seiret da jeg bestemte meg for at dette ikke lenger var noe jeg ønsket å bruke av tiden min på.

Selvfølgelig ville livets ironi ikke ha det slik, så da endte det opp med meg og han.

En sen kveld, ut i morgentimene. Han fikk ikke mitt aller helligste, men han fikk nok.

Han fikk ta på meg, han fikk kjenne og han fikk smake mine lepper.

Han er forbudt frukt, det skulle aldri skjedd.

Han har ei hjemme, og som om ikke det var nok er det en person jeg er nødt til å forholde meg til på daglig basis.

Han tror det var gjensidig dårlig dømmekraft og vet lite om de indre demonene jeg nå over lang lang tid har prøvd å bekjempe med følelser jeg ikke burde hatt.

Nå er alt ett eneste stort rot. Jeg føler meg som ett mislykket menneske med tvilsom moral.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på dette uskyldige mennesket som lever i uvisshet over det min dårlige dømmekraft har klart å rote meg i.

Føler en så uendelig sorg, ikke syntes jeg synd på meg selv overhodet for meg er det ingen synd på.

Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake og gjøre alt dette ugjort.

Nå må jeg leve med dette på samvittigheten for resten av mitt liv og det sender meg så langt ned i kjelleren at jeg ikke ser lys i enden av tunnelen.

Jeg føler så sterkt, for en jeg vet aldri kan bli min.

En aldri bør bli min..

Anonymous poster hash: ccd6d...2a2

[Rights]

Du vil ha det du ikke kan få.


Du må fylle livet ditt med andre ting som får dine tanker til å gå over på noe annet. Jeg personlig bruker trening til å kjempe mot mine indre demoner, det i kombinasjon med musikk på ørene er verdens beste medisin.

Om trening er noe for deg vet ikke jeg.

Jeg har også vært mere sosial (selv om jeg trivst utmerket godt alene).

En god bok?

En serie, en film ?

Hva med å lage noe god mat?

Hva gjør deg glad? Har du f.eks noen søte små som står deg nær, som du kan besøke ?

Et smil fra et lite barn kan gjøre om enhver dritt dag


Men vi er alle forskjellige, hva som trigger frem gode følelser i deg vet du nok best selv.


Poenget er: Du må lure deg selv litt. Noe du bør også ha i bakhodet er at du er bare et menneske, vi er, og vil for alltid være fulle i skavanker. Vi gjør feil. Godta det, og gå videre. Det er først når du begynner å få det godt med deg selv, at ting slutter å være så tåkete i hodet og hjertet ditt.. og simsalabim så er du på fest en kveld, og en eller annen mystisk gutt gir deg et blikk som får hjertet ditt til å hoppe.

Du må ikke være for opphengt i det som er gjort, for da vil livet ditt aldri gå videre. Men lær av dine feil! Og som jeg nevnte - gjør ting som gir deg en "god følelse" i kropp og sjel.

Endret 19. juni 2014 av Rights

[lalaB]

Kanskje det hadde vært en idé å se seg om etter en annen jobb? En ny start, og en hverdag der du slipper å måtte forholde deg til både han og henne.

Jeg forstår at det selvfølelig ikke er "bare bare" å bytte jobb, men det kan jo være en tanke du kan vurdere.

[AnonymBruker]

Ingenting varer evig, ei heller forhold man tror er dønn solide og ment to be. Altso, det er ikke sikkert at drømmen din og hans partner er sammen for alltid.

For din sin del handler det om å finne lyspunkt i hverdagen som ikke har med han å gjør. Om dere deler arbeidsplass hadde jeg nok sterkt vurdert ny avd eller ny jobb. For akkurat nå blir du syk av denne situasjonen

Klem til deg.

This too shall pass ♡

Anonymous poster hash: 25766...09d

[AnonymBruker]

Dere er så snille mot meg <3

Brått føles det som det finnes håp likevel.

Håper så inderlig jeg kommer meg sterkere ut av dette, for akkuratt nå er jeg nær til å miste motet

Anonymous poster hash: ccd6d...2a2