Venneløs familie :(

[AnonymBruker]

Er så lei av å være alene!

Vi er en familie med barn fra halvannet til 12 år, aktive, sosiale, hyggelige folk som alltid er positive, prioriterer kvalitetstid med familie og barn osv. Sier sjelden nei, liker å dra på turer, alt fra reiser utenlands, hytteturer, fjell/skogsturer etc. Er impulsive og kan fint bestemme oss, pakke og dra i løpet av kort tid, tar også initiativ til ting så det er overhode ikke slik at vi bare sitter på "gjerdet" og venter på at alle andre skal ta kontakt med oss.

Vi har opp gjennom årene hatt venner, for all del, og folk vi fremdeles anser som venner til tross for begrenset kontakt. Men vi har aldri hatt en god gjeng å være sammen med eks. 2-4 par utenom oss som reiser på hyttetur sammen, drar i aktivtetsland, feirer nyttår sammen, drar på ferie sammen osv. Merker at de vennene vi har faller til familiene sine og er veldig opptatt med sitt eget, og kontakten pr. idag er meget begrenset. Jeg selv har ingen venninner jeg anser som bestevenninner, og mannen har ingen han anser som bestekamerat. Vi er stort sett alene hele tiden foruten den nærmeste familien.

Er det bare vi som har det slik? Vi føler oss skikkelig som Viggo-venneløs-familien og syns det er utrolig trist da vi er såpass sosiale og aktive som vi er. Har aldri fått tilbakemeldinger på at det er noe galt med oss, tvert om heller at vi er veldig kjekke å være sammen med.

Så hva er galt? Er det andre her som har det slik? Er det oss det er noe galt med, eller er det bare samfunnet som har blitt slik at alle har mer enn nok med seg selv og sitt eget?

Anonymous poster hash: a59c2...633

Anonymous poster hash: a59c2...633

[AnonymBruker]

Er det NORMALT å dra på ferie med venner når man er voksen? Det har jeg aldri hørt om!

Her i den kulturen jeg har vokst opp i er ferie og badeland, tusenfryd, Norgesreise, Danmarkstur noe familien alene gjør, det er en familieting.

Jada, venner kan komme på en grillings eller hyggelig lag, men man ferierer ikke sammen?

Anonymous poster hash: 36729...9dc

[AnonymBruker]

Velkommen til FacebookNorge....

Anonymous poster hash: 1b297...2ad

[ekkoet]

Jeg tror det er mange som har det slik, men det oppleves ulikt utfra hvilken type person man er.

Dere som er sosiale og setter pris på dette vil føle det som et savn, andre som føler at de greier seg fint på egenhånd vil ikke savne det.

Da jeg vokste opp hadde egentlig foreldrene mine svært lite venner som de/vi fant på ting med. Man hadde naboer og vi barna hadde nok av venner, men det var ingen andre voksne som foreldrene mine var mye med.

Jeg selv la egentlig ikke merke til dette før jeg kom opp i tenårene og fikk med meg at foreldrene til de andre gjerne dro på fester/turer med hverandre.

Jeg tror aldri mine foreldre har savnet dette, de har likt seg på egenhånd. Etter vi barna flyttet ut tok det seg lit opp, men de er fremdeles på langt nært sosialt aktive som feks mine svigerforeldre.

Når jeg nå er i den situasjonen prøver vi å få til litt slike ting, vi har stort sett en ferie/hyttetur etc. med et vennepar i løpet av året. Jeg tror ikke jeg hadde savnet dette voldsomt om det ikke hadde blitt, men samtidig så hadde jeg følt meg litt utenfor om jeg så at alle andre dro på tur med hverandre, bare ikke vi.

Dette svarer vel på biten om hva som (jeg synes) er normalt.At man får mindre tid til venner og vice versa når man får barn og okmmer litt opp i alder er og helt naturlig.

Når det gjelder hvorfor dere ikke blir inkludert i slike ting føler jeg fra min erfaring at det er litt tilfeldig. Jeg tror man stort sett gjør slike ting med de man har gjort det med før. Dersom de ikke kan spør man gjerne noen andre eller reiser alene. Man tenker ikke at man MÅ ha noen med og man tenker heller ikke at man holder noen utenfor.

Er det bare en jente i klassen som ikke blir invitert i bursdagsbesøk, så blir hun holdt utenfor. Men er det en familie som ikke inviteres på tur av en annen familie så tror ikke jeg de gjør det bevisst for å holde noen utenfor.

Det kan jo og være at terskelen for å invitere noen til noe slikt er litt høyere. Det er mange familier/vennepar vi går godt overens med som vi ikke hadde tenkt at "de inviterer vi med på ferie".

Det er nok ikke dere det er noe galt med, jeg vil tro at det bare er tilfeldighetene som har gjort det slik.

Endret 19. juni 2014 av ekkoet

[AnonymBruker]

Det er svært vanlig å reise på ferie med vennepar som kanskje har barn i samme alder ja. Det er jo hyggelig for både barn og voksne.

Jeg tror du har et poeng Skravlebøtte, med at det er tilfeldig og at man gjør slike ting med dem man har gjort det med før. Det bare blir sån, uten at man tenker nytt liksom. Vi føler også at folk kanskje tenker (som også vi kan gjøre enkelte ganger) at vi er travle og ikke har tid. Men det er jo dumt når vi prøver å vise at vi absolutt er villige til å gi tid til våre nærmeste og er bevisste dette. Vi bruker ikke tid på sosiale medier, reiser på tur kun for å knipse bilder til skryt på fb o.l. Deltar ikke på den karusellen i det hele tatt, et valg vi har gjort for barnas skyld. Men for all del siden vi aldri bidrar med slikt så blir vi kanskje heller ikke interessante.. jeg vet ikke jeg..

Anonymous poster hash: a59c2...633

[Gjest Magdalene]

Er det NORMALT å dra på ferie med venner når man er voksen? Det har jeg aldri hørt om!

Her i den kulturen jeg har vokst opp i er ferie og badeland, tusenfryd, Norgesreise, Danmarkstur noe familien alene gjør, det er en familieting.

Jada, venner kan komme på en grillings eller hyggelig lag, men man ferierer ikke sammen?

Anonymous poster hash: 36729...9dc

Vi har som regel hvertfall en ferietur i året med venner og barna.

Det er veldig vanlig i vår omgangskrets hvertfall.

Det samme med bade tusenfryd og badeland.

For all del, vi finner på mye bare vår lille familie også, men det er veldig hyggelig for alle parter den ferieturen vi har med vennene våre.

[AnonymBruker]

Akkurat slik har vi det også!

Venner er opptatt med seg og sitt, eller bor for langt unna til at vi kan finne på ting sammen.

Det er liksom kun oss 4, og aldri noen andre å være sammen med.

Jeg har mange ganger tatt initiativ til å prøve å møte andre fra bhg i helgen, men alle er alltid opptatt når jeg spør...

Og jeg blir nesten litt lei meg, når jeg ser på Facebook at andre venner/bekjente legger ut bilder fra turer de har sammen, men ingen har spurt om vi ville være med....

Det er kjempe trist å følse seg "ensom" som om man er en familie.

Anonymous poster hash: fddf8...537

[AnonymBruker]

Er det NORMALT å dra på ferie med venner når man er voksen? Det har jeg aldri hørt om!

Her i den kulturen jeg har vokst opp i er ferie og badeland, tusenfryd, Norgesreise, Danmarkstur noe familien alene gjør, det er en familieting.

Jada, venner kan komme på en grillings eller hyggelig lag, men man ferierer ikke sammen?

Anonymous poster hash: 36729...9dc

Når jeg vokste opp dro vi gjerne på ferie med 1-3 andre familier. Gikk sammen om å leie et stort hus i danmark for eksempel. Eller dro på camping. Jeg elsket det, og det var overraskende idyllisk. Jeg hadde flere å leke med enn bare broren min, og det har ført til at jeg nå i voksen alder har et ganske nært forhold til mammas venner også. Det var kjekt å ha et par ekstra tanter i tenårene når jeg ikke ville snakke med mamma osv.

Skjønner at de voksne i familien savner venner.

Anonymous poster hash: 13387...16c

[AnonymBruker]

Vi har aldri reist på ferieturer utenlands med venner, kun med familie (svoger m/kone og barn) en eneste gang, ellers bare oss to og barna. Et par helgeturer på hytta med vennepar har det blitt, men det er det hele. I helgene er vi gjerne slitne, og har lyst til å roe fullstendig ned med ungene. Man tilbringer såpass lite tid sammen i uka, at helga nærmest føles hellig.

Nyttårsaften, f.eks, har vi for det meste tilbragt med familie, bare et par ganger med vennepar med barn. Jeg synes absolutt sånne anledninger er best med bare familie, her hjemme, men det er meg. Du, TS, er åpenbart en mye mer sosialt anlagt type enn meg. Folk er jo forskjellige når det kommer til sånt, og det betyr ikke ødvendigvis at det er noe galt med dere, eller at folk ikke ønsker å være sammen med dere. De har bare andre behov enn dere.

Anonymous poster hash: cf26a...a40

[Pimp]

Har vært på ferie med vennefamilier før.

Kunne aldri finne på å gjøre det igjen, men alle er forskjellige.

Jeg kan ikke være på ferie med andre enn mann og barn. Ellers er det ikke noe ferie.

[AnonymBruker]

Takk for innspill!

Det er nok ulike behov ute å går ja. Vi liker også å reise på ferie alene, storkoser oss sammen og med friheten til å velge å gjøre akkurat hva vi vil når vi vil uten å måtte diskutere og bli enige med en hel gjeng først. Men av og til hadde det vært gøy å hatt valget, f.eks på en typisk sydentur som stort sett er mest avslapning.

Vi er nok bare "uheldige" som er såpass sosialt anlagt, men som tilfeldigvis og uheldigvis har havnet i feil krets når det gjelder dette. Tenker ikke så veldig ofte over det, men av og til blir en litt slått av om det er normalt eller ei. Kan jo se ut og fornuften sier også at det nok er mer normalt enn vi tror. Har jo allerede nevnt at de venneparene vi har trekker mot sin familie, det er bare vi som heller ikke har noe særlig stor familie med søsken etc. så litt sån maks uflaks på begge fronter.

Anonymous poster hash: a59c2...633

[AnonymBruker]

Hvor omtrent bor dere?

Anonymous poster hash: 740a3...e69

[AnonymBruker]

Rogaland :-)

Anonymous poster hash: a59c2...633

[AnonymBruker]

Dette snakket vi også om her forleden og jeg konkluderte med for stor spredning i alder i barneflokken. Vi har 11 år mellom eldste og yngste, og skjønner at det ikke er så stas å reise på ferie med oss for de som har bare store eller bare små barn.

Vi inviterer ofte på besøk, enten hjemme eller på hytta, og gjestene koser seg og sier vi må gjenta. men vi blir aldri invitert tilbake. Syns det er litt kjipt, egentlig. Vi er liksom aldri førstevalget.

Anonymous poster hash: cbe1e...df2

[AnonymBruker]

Da ungene var mindre hendte det at vi ferierte sammen med andre vennepar med unger i samme alder. Det var utrolig koselig. Ungene hadde hverandre å leke med dagen lang, og vi voksne hadde det sosialt med hverandre.

Da ungene ble større og mer kresne på hvem de vill være sammen med ble alt vanskeligere. Nå har vi ingen vennefamilier som hele familien vår passer å være sammen med. Syns det er leit. Heldigvis har jeg en søster med unger som liker å feriere litt sammen med oss. Selv om det er en del forskjell på ungenes alder syns vi det er veldig hyggelig.

Anonymous poster hash: 05787...c1e

[AnonymBruker]

Dere som opplever det samme... hvor bor dere sån ca da?

Anonymous poster hash: a59c2...633

[AnonymBruker]

Kanskje vi skal starte en "venneforening" ...?

Jeg bor i Indre Østfold...

Anonymous poster hash: 740a3...e69

[AnonymBruker]

Ble nesten litt skremt av å lese dette. Det var som om jeg skulle ha skrevet det selv! Vi har det på akkurat samme måte... Er en aktiv familie som trives med ulike aktiviteter, og er veldig sosiale. Men føler at det alltid er vi som tar initiativ for å få med oss andre. Etter hvert så mister man jo litt gnisten, og lurer på om det er noe galt med oss... Godt at vi er flere i samme båt. Vi bor også i Rogaland.

Anonymous poster hash: b5c11...865

[AnonymBruker]

Ja der sa du det bra, man mister rett og slett gnisten etter en stund og gidder ikke å prøve mer... :-P

Om noen av dere som har det likedan føler for det, så er dere hjertelig velkomne til å sende en liten mail Kanskje kan vi få til en liten "play-date" med barna e.l først og fremst?

[email protected]

Klem til dere alle andre ensomme sjelder der ute, på en måte "godt" å vite at vi ikke er alene ihvertfall

Anonymous poster hash: a59c2...633

[AnonymBruker]

Kjenner også igjen dette. Vi har venner med unger på samme alder til og med, men det er liten interesse for å finne på noe sammen hele familiene. Vi voksne møtes hver for oss, og en gang i blandt møtes vi med familiene for korte treff, men når vi prøver å foreslå å finne på noe i helgene eller ferier så er de fleste allerede opptatt. Vet at det er noen par i vennekretsen som reiser en del på tur sammen, så vi får vel innse at vi kanskje ikke er førstevalget å reise på tur med da? Ikke vet jeg. Må jo innrømme at det er enkelte jeg ikke hadde holdt ut mer enn et par dager sammen med heller, og det går sikkert flere veier det der. Man kan matche godt som enkeltpersoner, men det betyr ikke at hele familien matcher.

Vi koser oss masse bare familien vi altså, men av og til savner vi andre voksne å snakke med når ungene er i seng på kvelden feks.

Anonymous poster hash: 26694...b7e