Smerte..!

[AnonymBruker]

I dag satt vi streken. Vi har prøvd og prøvd, men greier ikke hoppe all inn i forholdet i frykt for at alt skjærer seg..

Jeg er så lei meg og frustrert. Dette er jo ikke riktig. To personer som elsker hverandre så høyt, har opplevd så mye og fremdeles ikke kan sitte i samme sofa uten å sitte som limt oppi hverandre, må ringe hver dag, ler og har det så gøy, tiltrukket av hverande og samme verdier og meninger om de viktige tingene..

Vi ville gifte oss, få barn, reise mer og leve sammen.

Jeg har vært igjennom brudd før og skjønt fort at det var riktig. Men med oss, det er bare så feil! Vi begge er så frustrerte over oss selv, bare gråter og greier ikke finne løsningen på problemet.

Hvorfor må frykt og usikkerhet ødelegge så mye?

Er det noen som har hatt det slik og fått ordnet forholdet selvom det var surr og brudd i mellomtiden? Jeg bare kjenner på hele meg at dette er feil!

Anonymous poster hash: 7d51f...64c

[AnonymBruker]

Vi er voksene vel og merke. Midten av 20årene og 30

Anonymous poster hash: 7d51f...64c

[AnonymBruker]

Da skal dere ikke skilles.

Anonymous poster hash: 3784d...8b4

[AnonymBruker]

Da skal dere ikke skilles.

Anonymous poster hash: 3784d...8b4

Men når nedturene har gått så inn på han at han ikke tørr i frykten for enda en runde. Da får jeg ikke gjort noe :/

Han sier også at dette ikke føles riktig, men kan ikke pushe han. Han er veldig følsom

Anonymous poster hash: 7d51f...64c

[Aurora_Versailles]

Om du tilbyr deg å jobbe for at dere skal klare det, og han fortsatt tyr til unnskyldningen om at han er så usikker.. da vet du at han ikke er så veldig interessert i et forhold med deg.

[AnonymBruker]

Om du tilbyr deg å jobbe for at dere skal klare det, og han fortsatt tyr til unnskyldningen om at han er så usikker.. da vet du at han ikke er så veldig interessert i et forhold med deg.

Jeg kan faktiskt med hånden på hjerte si det ikke er tilfelle. Tenkte sånn jeg også, han gråt og ville ikke gå når jeg foreslo å gå hver vår vei. Han sliter med å tro at vi får det til å funke denne gangen, han sa han kjenner seg livredd for at vi skal feile og ødelegg all respekt for hverandre og sitte med enda en stor skuffelse og sorg..

Han avsluttet ikke, jeg gjorde det fordi jeg var rådløs. Han er livredd for å bli såret. Ts

Anonymous poster hash: 7d51f...64c

[AnonymBruker]

Parterapi?

Anonymous poster hash: db082...46e

[AnonymBruker]

Parterapi?

Anonymous poster hash: db082...46e

Ja, sitter å tenker tanken selv. Tror vi hadde hatt godt av det.

Det er hans første seriøse forhold selvom han er 8år eldre enn meg. Jeg vil si vi har mer passion og bra forhold enn de jeg kjenner rundt meg, kommunikasjonen svikter litt, så parterapi kan kanskje hjelpe?

Skal gi han litt ro uten noe kontakt nå, ble alt for mye følelser mitt i situasjonen. Takk for svar, sitter med en panikkfølelse inni meg og har ingen å prate med nå..ts

Anonymous poster hash: 7d51f...64c