Når min mann inviterer uten å spørre meg

[Miavest]

Er det greit at min ektemann inviterer noen på besøk en helg uten å konferere med meg først?

Jeg er for tiden veldig sliten og mangler overskudd.

Dessuten har min mann og jeg en del ting å jobbe med i forholdet, og han har nettopp kommet hjem fra en lengre jobbreise, så vi trenger litt tid sammen.

Men i dag fikk jeg altså vite at det voksne barnet hans fra et tidligere forhold, med familie, kommer på besøk i helgen.

Jeg orker nesten ikke tanken på å "underholde" noen, slik jeg føler meg nå, men føler at jeg ikke kan si noe på dette. Da er jeg slem og egoistisk, føler jeg.

Min mann hadde lenge et nærmest ikkeeksisterende/veldig dårlig forhold til barnet, av ulike årsaker som ikke hadde noe med meg å gjøre. Jeg er redd for at det kan bli en "tung" helg å komme seg gjennom. Jeg og det voksne barnet hans har ikke noe hjertelig forhold, men holder en høflig tone.

Hva kan jeg gjøre med denne invitasjonen, om noe??

En hel helg med matlaging og konversering med folk jeg ikke helt kommer overens med, er det siste jeg ønsker meg nå.

[AryaUnderfoot]

Si "så koselig!" og så reiser du å besøker din familie i helgen. Eventuelt kvinn deg opp og prøv å begynne å bygge en relasjon til barnet hans. En helg klarer alle! (Og mannen kan hjelpe til med middagslagingen når det er han som har invitert besøk)

[Sylvari]

Om din mann ikke hadde noe særlig kontakt med barnet før, kan det hende han prøver å bygge opp forholdet, la han få gjøre det. Er bare 2 dager.

[AnonymBruker]

Først av alt, ja, jeg syntes det er greit at mannen din inviterer noen uten å spørre deg først. Så lenge det bare skjer av og til.

Men, det må samtidig være lov å være trøtt og sliten en periode. Trekke seg litt tilbake, til tross for at man har besøk. Og det bør gjestene også skjønne, kan til og med hende at de syntes det er deilig å bare slappe litt av og ta det rolig når de er på besøk selv.

Anonymous poster hash: 57496...986

[AnonymBruker]

Nei det er ikke greit. Men hadde han gjort alt du ønsket, så hadde vel han blitt kjedelig tøffel i dine øyne, så kanskje like greit at han er litt dum da?

Anonymous poster hash: 57cd0...68c

[Kosetiger]

Det er tross alt barnet hans, om de har hatt et vanskelig forhold forstår jeg han vil se barnet. Du sier han har vært bortreist, da er det jo naturlig at du ikke er den eneste som vil se han. Ikke at det har noe å si egentlig, men det kan jo være barnet som spurte om å få komme og ikke mannen din som inviterte..?

Jeg forstår uansett hva du mener, at det passer dårlig siden du er sliten etc. Men jeg syns ikke du skal vær sur for dette. Det er tross alt barnet hans og litt ditt også Enten kan du gjøre så godt du kan for å gjøre helgen hyggelig for deg og dine, kanskje be mannen din ta litt ansvar for å re senger, matlaging etc fordi du er i dårlig form. Eller så kan du dra til en venninne eller familie i helgen.

Jeg vil si første alternativ er det beste, men om du kjenner det er umulig for deg å bidra med god stemning er det bedre å dra bort. Rett og slett.

Lykke til og så håper jeg du og mannen din får jobbet med forholdet deres siden

[Hulderen]

Hadde det vært noen andre han inviterte, så hadde det vært naturlig å høre med deg først. Men ikke når det er barnet hans! Ens egne barn er alltid velkomne.

Derimot har ikke du noe ansvar for å underholde og oppvarte dem. Snarere tvert i mot. Siden du har et anstrengt forhold til dette barnet, så gjør du dem en tjeneste ved å trekke deg unna, slik at de får pratet sammen i fred. Om du ikke kan reise bort, så sørg i det minste for å være borte om kvelden. Ta en tur på kino med en venninne. Gå lange turer. Dra på shopping.

[Gjest Eurodice]

Det er tross alt barnet hans, om de har hatt et vanskelig forhold forstår jeg han vil se barnet. Du sier han har vært bortreist, da er det jo naturlig at du ikke er den eneste som vil se han. Ikke at det har noe å si egentlig, men det kan jo være barnet som spurte om å få komme og ikke mannen din som inviterte..?

Jeg forstår uansett hva du mener, at det passer dårlig siden du er sliten etc. Men jeg syns ikke du skal vær sur for dette. Det er tross alt barnet hans og litt ditt også Enten kan du gjøre så godt du kan for å gjøre helgen hyggelig for deg og dine, kanskje be mannen din ta litt ansvar for å re senger, matlaging etc fordi du er i dårlig form. Eller så kan du dra til en venninne eller familie i helgen.

Jeg vil si første alternativ er det beste, men om du kjenner det er umulig for deg å bidra med god stemning er det bedre å dra bort. Rett og slett.

Lykke til og så håper jeg du og mannen din får jobbet med forholdet deres siden

Altså, det er det voksne "barnet" med familie som er invitert. Det vil vel da si samboer/ektefelle og barn, vil jeg anta.

Endret 19. juni 2014 av Arabella

[AnonymBruker]

Det er barnet hans. Selvfølgelig skal han kunne invitere de på besøk uten noen godkjenning fra deg.

Du trenger ikke underholde de. Voksne mennesker klarer å lage mat selv. Og du kan dra til venner om det plager deg så mye at han ønsker å ha de på besøk.

Anonymous poster hash: d4bb5...304

[Kattugla]

Enig med de andre, man trenger ikke "tillatelse" for å få sine nærmeste på besøk

[AnonymBruker]

Er du min stemor? Hun er slik mot meg og det er vondt og sårende. Alt jeg vil er å forsøke å bygge opp et forhold med min far, noe jeg har savnet hele mitt liv. At du skal prøve å stoppe det er bare vondt å høre.

Anonymous poster hash: be47c...994

[la Flaca]

Når man har barn fra tidligere forhold og bor med nye partnere så er det nok vanlig å forhøre seg om det passer før man inviterer en hel familie en helg. Det blir annerledes enn om man fortsatt bor med den andre forelderen. Har selv skilte foreldre og verken forventer eller opplever åpne dører når som helst. Nettop fordi familiekonstellasjonen er mer komplisert enn i en kjernefamilie.

Forventer for øvrig ikke å alltid være velkommen hjem til mannens foreldre heller, fordi de nå har voksne barn og barnebarn, begynner å dra på åra selv og ikke alltid har overskudd.

Så jeg syns uansett han burde tipset deg før han sa ja.

[makkapakka]

Invitere sitt eget barn? det burde vel være åpen dør når som helst?

[Nanami]

Jeg og samboer får komme på besøk til familiene våre når som helst. Vi må ikke spørre om lov.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal alltid vi jenter tro at vi er sjefer over alle sjefer i et forhold.

Det er klart han kan ha besøk av barnet sitt uten å spørre deg først!

Bitch!

Anonymous poster hash: 8a0ec...b82

[Miavest]

Takk for innspill til dere alle.

Jeg vil bare understreke at det var timingen som ble feil denne gangen, ikke så mye besøket i seg selv.

Selvsagt skal min mann få ha besøk av barnet og kona m/barn, men jeg er på felgen for tiden.

Det er jo nettopp fordi det er barnet hans at jeg føler jeg ikke kan si noe på dette. Da blir jeg den onde stemor.

Men hadde det vært "min" slekt som ønsket å komme, så hadde jeg uten å nøle bedt dem komme en annen helg, og gitt dem en "snill" versjon av hvorfor.

Det blir vel besøk, og så får jeg gjøre det beste ut av det.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg godt, TS. Synes du skal forklare dette til mannen din og spørre om ikke dette kan vente til ei annen helg når du har fått litt mer overskudd.

Anonymous poster hash: d40b3...7d6

[Miavest]

Er du min stemor? Hun er slik mot meg og det er vondt og sårende. Alt jeg vil er å forsøke å bygge opp et forhold med min far, noe jeg har savnet hele mitt liv. At du skal prøve å stoppe det er bare vondt å høre.

Anonymous poster hash: be47c...994

Jeg har i alle år stått på sidelinjen og tenkt hvor trist det har vært at forholdet mellom min mann og barnet har vært så dårlig. Jeg har prøvd og prøvd å bli kjent med barnet, men har møtt uvilje. Vi har flere ganger i det siste blitt varslet om besøk, som så i siste liten ble avlyst av barnet uten grunn. Så vi har hatt åpne dører etter at de begynte å snakke sammen igjen.

Jeg prøver altså ikke å stoppe noe som helst.

Men vi går altså ikke helt overens, og jeg sliter for tiden med en del andre ting. Er jeg virkelig slem når et helgebesøk tar piffen fra meg?

[la Flaca]

Men hadde det vært "min" slekt som ønsket å komme, så hadde jeg uten å nøle bedt dem komme en annen helg, og gitt dem en "snill" versjon av hvorfor.

Ja, det er akkurat det som er forskjellen på å forholde seg til felles barn med familier og andres barn. Steforeldre er jo redde for å tråkke en på tærne. Derfor mener jeg det er naturlig at man tar mer hensyn til "blanda" forhold.

Gjør det beste ut av det du, går sikker bedre enn du tror.

[QueenOfTheSidewalk]

Han sa ifra et par dager før, jeg hadde ikke reagert noe spesielt på det, men hadde jo opplyst han om at jeg var sliten for tiden og at han måtte hjelpe til med matlagingen.