Ikke over eksen, men forelsket i en ny

[AnonymBruker]

Herregud. Jeg har kommet i en rotete situasjon, og så er jeg ikke helt sikker på hva jeg egentlig vil. Vel, jeg og eksen gikk i fra hverandre for noen måneder siden. Bruddet handlet ikke om at vi ikke lenger hadde følelser for hverandre, men om at vi ikke fungerte fordi vi ikke greide å kommunisere godt nok. Sånn, i all hovedsak. Forholdet i seg selv døde nok en stund før vi faktisk gikk i fra hverandre, men vi er fortsatt gode venner, og har holdt kontakten hele veien. Det var nok en del sex etter at han flyttet også, det kan jeg ikke legge under en sten. Men for hver gang han var her og vi hadde sex ble det vanskeligere og vanskeligere, jeg ønsket noe mer, men det gjorde ikke han.. Eller, jeg vet egentlig ikke, vi pratet aldri noe spesielt om det..

Og så møtte jeg en ny fyr på fest, og det sa bare PANG, og etter en stund falt jeg skikkelig for han. Han er eksens rake motsetning, og har alt jeg savnet hos eksen. Kanskje litt for mye av det noen ganger. Der eksen hadde for mange grenser har han nye ingen, begge deler er ganske slitsomt i grunn. Der eksen ikke sa noe snakker han nye HELE tiden. Tilogmed i søvne. Bare for å nevne noe. Jeg og han nye har holdt på en liten stund nå, og vi har tilogmed vært inne på temaet forhold. Og vi oppførte oss egentlig litt som kjærester helt i fra første date, selv om ingen av oss ville ha noe seriøst.. Det bare ble sånn. Jeg har oppriktige følelser for han nye, og jeg har blitt utrolig glad i han på veldig kort tid, og jeg tror jeg kan få det bra med han..

Men så kommer problemet. Jeg trodde jeg var over eksen. Det sluttet å gjøre vondt når jeg så han være ute med potensielle kjærester, jeg sluttet å snoke på facebook og snapchat annet enn en gang i blant for å se om det har skjedd noe nytt. "for å passe på" tenkte jeg. Mhm. Og det gjorde meg ingenting når felles venner snakket om han lenger. Men nå som det begynner å bli seriøst med han nye har jeg blitt veldig usikker. Jeg tenker mye mer på eksen, jeg savner han skikkelig og jeg har fått tilbake den trangen til å være hos han når noe går galt, selv om han nye med glede stiller opp, selv uten at jeg trenger å si noe!

Og så vet jeg ikke om savnet etter eksen kommer som en forsvarsmekanisme fordi jeg er redd for å gå inn i et nytt forhold, eller at jeg ikke er klar for det, eller om jeg bare ikke har kommet over han.. I teorien har jeg ikke vært singel på veldig mange år, så det å gå inn i noe nytt vil være ekstremt dumt i seg selv, men jeg er så redd for å si noe om det til han nye fordi jeg vet han kommer til å ta det feil. Vi misforstår hverandre ganske ofte.. Så hvis jeg sier at jeg ikke er klar enda, og at vi må ta det litt rolig vil det være synonymt med å bryte kontakten. Vi har prøvd å roe ned fordi begge har blitt skremt av intensiteten, men det går ikke. Så det finnes ingen middelvei her.. Og så vet jeg heller ikke om jeg egentlig vil tilbake til eksen, eller om jeg bare vil være alene..

Og det vanskelige med det hele ligger i at jeg har mange felles venner både med eksen og han nye, slik at uansett hva jeg velger MÅ jeg møte en av dem noen ganger uansett, så alternativet der blir å bare droppe alle vennene mine og låse meg inne til det hele går over. ÅÅåh, jeg er så forvirra. Det er sikkert et luksusproblem, men like fullt et problem. De er begge fantastiske mennesker som jeg setter veldig høyt, han ene er jeg forelska i, han andre er jeg redd at jeg fortsatt elsker..

Kanskje jeg burde reise bort i noen dager sånn at jeg får tid og ro og fred til å rydde opp i tankene og følelsene mine. Huff..

Anonymous poster hash: d25fe...f27

Anonymous poster hash: d25fe...f27

[AnonymBruker]

Vet du, jeg er faktisk i akkurat samme situasjon. Det ble slutt mellom meg og eksen for et par måneder siden pga. kommunikasjon, og jeg ville gjerne forsøkt på nytt med forholdet. Men det har ikke han lyst til. Vi bodde sammen en stund etter bruddet, og det er nå en måned siden jeg flyttet. Men vi prater nå og da og har en god tone. Jeg har fortsatt et bittelite håp om å fikse det med han, men det er jo ikke realistisk pga. hans manglende følelser.

Plutselig ble jeg kjent med en annen, en rake motsetning til eksen, men på alle de riktige måtene. Vi har snakket om forhold, og det går vel den veien. Men jeg er usikker på om jeg er klar.

Det har jeg faktisk sakgt i fra om, jeg sa til han at jeg ikke er klar for et forhold akkurat nå, men kanskje om en studnd.. så kanskje du kan si ifra til han at du gjerne vil ta det litt med ro og kjenne på følelsene? Bare gjør det klart at det ikke er for å være slem eller holde han på gress, men at du gjerne vil føle at det er 100% riktig.

Anonymous poster hash: 8250b...d70

[AnonymBruker]

Nesten litt godt å høre at andre er i samme situasjon. Altså, misforstå meg rett, ikke godt i den forstand at du har det fælt, men godt i at det er noen som skjønner liksom

Ingen av oss vil inn i et "offentlig" forhold helt enda, mao, vi vil ikke sette merkelapp på det. Det har vi diskutert allerede. Og vi har som sagt prøvd å ta det med ro - det går ikke. Jeg er den som innimellom trenger tid for meg selv, med eksen var det helt greit, da kunne jeg ofte være "alene" selv om vi var sammen, vi kunne sitte og sysle med hver vår ting. Med han nye så må det være noe hele tiden. Han sitter liksom ikke stille, og han holder aldri kjeft, så da tar jeg alenetiden uten han. Men hver gang jeg ikke tar kontakt eller bare "forsvinner" uten å si i fra virker det som om han blir skikkelig lei seg.. Så hvordan kan jeg si at jeg vil roe ned litt og kjenne etter på følelsene på en fin måte uten at han blåser det helt ut av proposjoner og tolker det som et "brudd"? Åh, kjenner på det at jeg ikke burde gå inn i et forhold med han før vi kjenner hverandre bedre.

Vet at jeg maler et veldig svart bilde av han nå, men han er ikke så sytete og masete som jeg får det til å fremstå her. Det er bare det at kommunikasjonen oss i mellom ikke har kommet helt på plass enda.

Følte meg skikkelig dum tidligere. Eksen kom innom for å hente en del ting han hadde lagt igjen her. Og når han spurte om han kunne stikke innom innså jeg at lukta fra han nye fortsatt hang igjen i leiligheta, så i full panikk spraya jeg min egen parfyme (den jeg brukte når jeg og eksen møttes) og åpna alle vinduer så lukta skulle gå vekk, før jeg kom til meg selv og innså "herregud, hva er det jeg driver med?".. Det var da jeg begynte å tenke skikkelig over dette om jeg egentlig er over eksen, og om jeg er klar for noe nytt..

Anonymous poster hash: d25fe...f27

[AnonymBruker]

TS her forresten, det glemte jeg å si.
Og så må jeg legge til at jeg ikke aner hvem jeg skal snakke med dette om fordi den ene vennegjengen er den eksen hører til, så hvis jeg snakker med de vil jo de naturlig nok helle mot eksen. Men snakker jeg med den andre vennegjengen, den han nye hører til, vil jo de selvfølgelig helle mot han nye.

Såå.. hei KG.

Anonymous poster hash: d25fe...f27

[AnonymBruker]

Åååh, ikke lett altså! Men om du ikke er helt sikker på om han nye er riktig så er det jo uansett best å vente, uansett om du er over eksen eller ikke.. Det tar jo gjerne litt tid før man er klar for noe nytt. Godt å høre at du er på vei videre hvertfall, selv om du kanskje har fremdeles følelser for eksen. Mange strever jo i mange måneder før de i det heletatt kjenner kribling i magen av noen andre.

Ikke godt å si hva som er riktig her! Du må jo hvertfall få han til å vente på en måte. Selv om han kanskje tar det tungt og som en break-up.. Kanskje dere får den kommunikasjonen på plass snart?

Jeg er jo egentlig ganske sikker på han nye er helt riktig for meg, så jeg har det vel kanskje "lettere" enn deg, heh.. I tillegg har jo eksen gitt utrykk for at han ikke vil prøve på nytt, så det dytter meg jo litt videre..

Du må bare bruke tiden du trenger på å tenke hvertfall, enten du sier dette til han nye eller ikke. For hvis ikke så blir det jo veldig forvirrende for deg

Anonymous poster hash: 8250b...d70