er vi for selvopptatt når vi velger partner??

[Gjest gjest]

Det virker som om det blir lettere og lettere å bryte ut av et forhold. Vi har flere partnere enn før, og i enkelte tilfeller også barn med ulike partnere. Vi virker mer opptatt av vår egen lykke - karriere, egenutvikling, opplevelser osv; er vi på jakt etter det perfekte? Jeg er klar over hvilke fordeler vi har, kontra våre foreldre, som nok måtte ha et mer praktisk syn på ekteskapet enn det man har i dag, men lurer samtidig på om vi ikke er for rastløse; om vi er for bevisst på hva vi vil ha - og at det blir for lett å forkaste det man ikke vil ha.

Hva mener dere? Hvor mye bør vi akseptere - ikke bare fra partneren, men også oss selv??