Jenter, hva er galt med meg? (mann)

[MS.MR]

Hei alle sammen, og spesielt hei alle jenter her inne. Jeg frykter dette blir et litt langt frustrasjonsinnlegg fra min side, men hold ut med meg

Jeg er en mann i min beste alder tidlig i midten av 20-årene, jeg har utdannelse og en godt betalt fast jobb i Nordsjøen hvor jeg går en 4/4 rotasjonsturnus. Jeg har en stabil og en god økonomi til å være så ung som jeg er. Jeg eier leilighet og bil, og har en stor vennekrets rundt meg. Jeg holder leiligheten min ren og ryddig, vasker klær selv og oppvasken står aldri for lenge før den blir tatt.

Jeg drikker forholdsvis lite alkohol, men er ikke redd for å slå meg løs en gang i blandt. Jeg trener gjentatte ganger i uka, og har en atletisk kropp og et fint utseende som de fleste (både jenter og gutter) jeg møter på, liker.

Oppførselsmessig er jeg en rolig person. Jeg er stort sett aldri sint (i hvert fal viser jeg ikke dette ovenfor andre). Jeg er konfliktsky, men om jeg først står i en eller annen konflikt er jeg en skikkelig kar, som alltid ordner opp etter meg.

Så til mitt største problem: Jeg er TOTALT håpløs når det kommer til jenter.

Siden jeg er anonym på internett, skal jeg fremlegge problemet akkurat slik det er. Jeg håper ingen dømmer meg for dette, for jeg prøver så godt jeg kan, og dette virkelig går inn på meg.

Jeg har ikke vert i et seriøst forhold siden jeg var 16 år, dette forholdet varte i tre år før det tilsutt gikk over. Siden jeg og Ex'en ble ilag når vi var unge anser jeg dette som veldig naturlig, siden vi begge var unge og ingen av oss gjorde noen nevneverdige feil. Det funket bare ikke lenger.

Jente nummer 2 møtte jeg et par år senere, på nettet. Vi bodde langt unna hverandre, og vi så hverandre lite. Dermed ble Facebook en naturlig måte å kommunisere på. Desverre var dette vanskelig for meg, og jeg fikk ganske fort avslag siden jeg var for "masete" ovenfor henne. Jeg skal ikke dekke til sannheten her, jeg var for masete. Men det var en ting jeg desverre ikke kunne stoppe i tide.

Det gikk ennå et år, og jeg møtte jente nummer 3, også på nettet. Denne gangen gikk ting mye bedre (følte jeg). Vi drev på i en periode, og vi så hverandre så mye som mulig. Desverre fikk historien en uheldig vending. Hun ble gravid, og tok abort uten at jeg fikk vite noe. Det ble stille over natta, jeg ble dumpet på en SMS, og fikk først vite om graviditeten 3 uker senere. Dette knuste meg, jeg kan aldri i livet mitt huske å hatt så vondt med meg selv før.

Jeg har nå truffet en ny jente. Til en forandring bor hun i samme by som meg, og jeg har blitt glad i henne (henne traff jeg på en felles interesse som vi begge driver på med). Desverre føler jeg at fortiden min holder meg tilbake. Hun jeg har møtt nå sliter med en type som er usikker på seg selv, og ikke har selvtillit i det han driver med.

Hun sliter med en gutt som ofte trenger en bekreftelse på at hun er glad i han. Hun sliter ikke med en sjalu type, men hun sliter med en som er ekstremt redd for å bli såret igjen. Dette har deverre ført til at jeg ikke er langt unna å miste henne. Jeg er sikker på at om jeg ikke skjerper meg så raskt som mulig kommer dette også til å gå i vasken. Slik det er nå har hun det bedre uten meg. Og det sårer meg så enormt.

Jeg har falt litt tilbake i gamle trakter, jeg kan tidvis være masete. Jeg har en tedens til å spørre for mange ganger om vi skal finne på noe, bare for å se at hun svarer "Ja :-D". Jeg ønsker å se at hun er giret på meg, men måten jeg nå er på har ødelagt dette. Hun har ikke lenger den samme iveren ovenfor meg, og jeg føler nå at hun prøver å unngå meg.

Det at jeg går turnus gjør ikke saken så mye bedre, da vi kommer til å se hverandre veldig lite fremover.

Jeg trenger hjelp! Jeg vet hva jeg skal gjøre. Jeg må ikke mase, jeg må la henne fly slik hun selv vil. Jeg må ikke tenke så ille om meg selv, men det er utrolig vanskelig.

Hun vet at jeg er veldig keen på henne, jeg vet at hun er glad i meg men hun er ikke der ennå at det kan bli noe. Dersom jeg ikke greier å puste snart, så kommer jeg til å ødelegge dette, og da har jeg KUN meg selv å takke.

Hadde bare håper noen hadde noen støttende ord, eller noen tips til meg. Jeg er jo egentlig en oppegående kar, jeg vet hva jeg må gjøre. Men tankene mine er på en plass, og handlingene mine er på en annen plass... Langt vekke fra hverandre.

Jeg har sikkert fremstilt meg selv som en dårlig person her nå - jeg er ikke det. Jeg har bare problemer, som jeg ikke helt greier å løse. Ikke døm meg sønder og sammen...

Endret 18. juni 2014 av MS.MR

[Gjest brutal_mann]

Vet hun noe om din historie?

[Gjest avocadoen]

Jeg synes du skal snakke med henne om hva du føler og om hva som har skjedd tidligere.

[AnonymBruker]

Vis henne tråden. Og.. Lykke til! du virker som en utrolig bra gutt!

Anonymous poster hash: 5007a...242

[Ingoo]

Hvis du forteller henne akkurat det du har skrevet nå, så tipper jeg det er 90 % sjanse for at hun kommer til å bli utrolig glad, lykkelig for at du åpner deg opp til henne og er ærlig. Kvinner liker menn som kan ydmyke seg litt iblant.

De 10 prosentene er hvis hun allerede skulle ha bestemt seg for at hun ikke er interessert, da kan hun muligens synes det er litt kleint å avvise deg etter du har åpnet deg opp... Men hvis hun er ei bra jente, regner jeg med at hun takler det på en pen måte.

Men som sagt, all odds er på din side, og man må ta noen sjanser i livet om man vil finne seg en bra kjæreste! Jeg ville satset på henne

[MS.MR]

Vet hun noe om din historie?

Hun vet ikke om graviditeten, jeg har vel desverre ikke sett nødvendigheten i det å fortelle det til henne ennå. Når jeg først ble kjent med henne trodde jeg ikke at fortiden min skulle bli noe problem, men etter en stund viser det seg at den har blitt det likevel...

[AnonymBruker]

Altså, jeg anser det ikke som et problem at du ikke har særlig forholdserfaring enda - du er faktisk ung, og dette gjelder for mange.

Jeg sliter litt med å sortere ut hvorvidt du stresser over dette fordi det er henne - eller fordi du føler at du burde få deg et forhold fordi ellers er noe "feil"?

Jeg tror du stresser alt for mye med dette og tolker inn faktorer som ikke er der. Mange opplever manglende bekreftelse, og ja, det gjør supervondt - men det er ikke ensbetydende med at noe er galt.

Det er bare manglende match og timing.

Hva nøyaktig har hun gitt deg tilbakemeldinger på?

Anonymous poster hash: 9f120...5c2

[AnonymBruker]

Det er utrolig kjipt med menn som maser.... Det blir turn off med en gang.

Anonymous poster hash: 4254f...df6

[AnonymBruker]

Det som er galt er at du ikke forteller henne alt dette. Det blir som en av mange teite TV-serier hvor alt kunne vært løst på en god måte hvis folk bare SNAKKET sammen og var ærlige!

Anonymous poster hash: fa7fc...86f

[Gjest brutal_mann]

Det virker på meg som om du kun har ærlighet og åpenhet som valg her. Du må nok blottlegge din sårbarhet. Du trenger ikke fortelle alle detaljer fra din historie, men du må nok innrømme at du har din indre usikkerhet som du jobber med. Hvis du viser at du vet hva som er dine utfordringer og at du har et oppriktig ønske om å bekjempe dine demoner så kan hun fort se gjennom fingrene med mye.

Det er ingen garanti for noe som helst. Men, denne prosessen må du gjennom før eller siden uansett. Så da er det like så godt å hoppe i det og sjanse på at det ikke tryner totalt. Poenget er at enten så vinner du her og nå, eller så får du det grunnlaget du trenger for å vinne neste gang.

[AnonymBruker]

Du sier det selv, du må slutte å mase! Konsentrer deg om noe annet enn henne. Gå ut med en kamerat, gå tur. Vis at du er selvstendig.<br />Vær glad og blid når du snakker med henne. Ikke vær krevende. Avslutt gjerne samtalen før du egentlig selv vil. Ikke vent til hun avslutter.<br /><br />Tren deg opp til å bli selvstendig. Jeg lover at selvtilliten din styrkes.<br /><br />

Anonymous poster hash: cd360...76b

[Gjest Knuse]

Alt jeg tenker er vis henne denne tråden. Lykke til!

[AnonymBruker]

Nei og atter nei, ikke snakk med henne om dine følelser.

Hun jeg har møtt nå sliter med en type som er usikker på seg selv, og ikke har selvtillit i det han driver med.

Hun sliter med en gutt som ofte trenger en bekreftelse på at hun er glad i han. Hun sliter ikke med en sjalu type, men hun sliter med en som er ekstremt redd for å bli såret igjen. Dette har deverre ført til at jeg ikke er langt unna å miste henne.

Så hun har type?

Dette er ting du egentlig ikke har noe med. Det er uansett ikke dette som er grunnen til at du holder på å miste henne. Du sitter sannsynligvis med telefonen i hånda/på facebook 24/7.

Hun har type, så du skal strengt tatt ikke kontakte henne i det hele tatt. Hvis hun fortsatt har interesse,

så kommer hun uansett til å kontakte deg etter hvert. DA kan du ta initiativ til å finne på noe.

Hun vet at jeg er veldig keen på henne

Dette er problemet ditt.

Anonymous poster hash: dd9b2...878

[MS.MR]

Det er utrolig kjipt med menn som maser.... Det blir turn off med en gang.

Anonymous poster hash: 4254f...df6

Jeg forstår dette. Når går grensen til at en mann "maser"? Jeg føler det at jeg maser om jeg foreksempel sender en "god morgen" melding når jeg står opp, og utover dagen sender jeg en melding til om hvordan hun har det.

Dette er jo vel egentlig ikke definert som masing, desverre føler jeg at det er det. Dette gjør meg ennå mere usikker. Hvorfor er det så ille å vise til noen at man er glad i den personen og at man faktisk bryr seg?

[MS.MR]

Nei og atter nei, ikke snakk med henne om dine følelser.

Så hun har type?

Dette er ting du egentlig ikke har noe med. Det er uansett ikke dette som er grunnen til at du holder på å miste henne. Du sitter sannsynligvis med telefonen i hånda/på facebook 24/7.

Hun har type, så du skal strengt tatt ikke kontakte henne i det hele tatt. Hvis hun fortsatt har interesse,

så kommer hun uansett til å kontakte deg etter hvert. DA kan du ta initiativ til å finne på noe.

Dette er problemet ditt.

Anonymous poster hash: dd9b2...878

Du har missforstått... hun har ikke type. Les hva jeg skriver igjen. Skriver om meg selv i fugleperspektiv... "Hun sliter med en type som bla bla bla..." Den typen er meg..

[AnonymBruker]

Jeg forstår dette. Når går grensen til at en mann "maser"? Jeg føler det at jeg maser om jeg foreksempel sender en "god morgen" melding når jeg står opp, og utover dagen sender jeg en melding til om hvordan hun har det.

Dette er jo vel egentlig ikke definert som masing, desverre føler jeg at det er det. Dette gjør meg ennå mere usikker. Hvorfor er det så ille å vise til noen at man er glad i den personen og at man faktisk bryr seg?

Det er ikke mas å sende en godmorgen-melding en gang i blant. Heller ikke å spørre hvordan hun har det. Men "hvordan har du det?"-melding hver dag er irriterende.

Du må la henne få ta kontakt og. Trenger ikke være "annen-hver" gang, men ta det som en liten huskeregel. Ikke ta kontakt 4 ganger på rad, og vurder om du skal ta kontakt igjen. Vent på at hun gjør det og.

Anonymous poster hash: 4254f...df6

[AnonymBruker]

Du har missforstått... hun har ikke type. Les hva jeg skriver igjen. Skriver om meg selv i fugleperspektiv... "Hun sliter med en type som bla bla bla..." Den typen er meg..

Uansett, sett bort i fra det, poenget blir det samme.

Anonymous poster hash: dd9b2...878

[MS.MR]

Uansett, sett bort i fra det, poenget blir det samme.

Anonymous poster hash: dd9b2...878

Jeg skjønner vel ikke helt hva du vil frem til egentlig, men får satse på at hun ikke er deg ;-)

[AnonymBruker]

hva heter du? høres ut som drømmemannen!!! er du åpen om hva du føler for henne? fortell hun ofte hvor vakker hun er, hvor godt du liker henne osv. det er viktig å få høre sånt, for å vite hvor man har en person og jenta smelter jo !

Anonymous poster hash: 491c8...aa4

[AnonymBruker]

hva heter du? høres ut som drømmemannen!!! er du åpen om hva du føler for henne? fortell hun ofte hvor vakker hun er, hvor godt du liker henne osv. det er viktig å få høre sånt, for å vite hvor man har en person og jenta smelter jo !

Anonymous poster hash: 491c8...aa4

Ja TS, gjør mer av det som ikke funker du.

Anonymous poster hash: dd9b2...878