Gå til innhold

Skaffe en til katt til?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har fra før av en hunnkatt jeg har adoptert fra Dyrebeskyttelsen. Hun er verdens skjønneste og vi stortrives sammen.

Nå har jeg lyst på en til. Både fordi jeg elsker katter og fordi jeg har flyttet til et sted med supre utemuligheter.

Bekymringen min er at katten jeg har fra før skal mislike dette. Hun er veldig trygg på meg, men med en gang det kommer besøk eller andre dyr (nabokatten, kaninen min, hunder osv) stikker hun og gjemmer seg. Skrekkscenarioet er at jeg skaffer en katt som hun er livredd, og at jeg dermed ødelegger hennes trivsel. Drømmescenarioet er at de blir venner, har hverandres selskap når jeg er på jobb, pluss at jeg får hjulpet en til hjemløs pus.

Hva tror dere er best? Tenker at hunnkatt er mindre skremmende for henne enn hannkatt? Eller er kattunge best?

Hun har jo bodd hos DB med mange andre, så det er ikke slik at hun er kjemperedd, men likevel litt sky og jeg ser hun er skeptisk til nabopusen som er en stor hannkatt.

All slags erfaringer tas imot med stor takk:)



Anonymous poster hash: c3ddc...adb
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vi hadde en katt i mange år, 11-12 år ca, før vi fikk en til. Katta har alltid jagd vekk andre katter og tydelig vært en enstøing. Er hannkatt da. Da den andre katta flytta inn var det jo ikke noe god stemning. Den første katta vår var jo vant med å jage alle andre katter fra hans eiendom som han hadde hatt i så mange år.

Vi starta med å presentere de for luktene til hverandre da (hadde den nye katta på eget rom i starten og flytta etterhvert tepper og puter han hadde brukt til der den gamle katta pleide å være)

De er ikke bestevenner.. Men de har lært å leve med hverandre og ser jo at de trives nogenlunde i selskap med hverandre. Følger litt etter hverandre og sånn.

Jeg er ikke ekspert på katter, men vil ikke mene det er en dårlig ide. Ta det forsiktig i starten, ikke tving de på hverandre... Hold den nye katta inne en stund så den skjønner at det er der han bor.

Når de er vant med hverandre så vil de sikkert få et slags forhold, om de ikke nødvendigvis er bestevenner :P

Gjest Lille-pus
Skrevet

Jeg vil mene en hankatt er lurt.

Hankatter er 'lavere i rang' enn kjetter.

Kattunge, tenåring (6 mnd), ung voksen eller godt voksen blir egentlig ditt valg.

Du høres litt usikker ut, så vent til du er helt klar, - en ny katt skal være like ønsket og like elsket som den katten du bor med i dag.

Skrevet

Min første katt var nabolagets mobbeoffer de første årene, så han var naturlig nok ikke spesielt glad i andre katter... I tillegg var han generelt pysete, og gikk under tilnavnet pysepus. Når jeg fikk nummer to, en hunnkatt på rundt ett år, var det skikkelig dårlig stemning de første to-tre månedene. Selv om jeg hadde de i ulike rom, merket jeg veldig godt at han var skikkelig ukomfortabel. Han krøp langs veggene, gjemte seg under møbler og sluttet å sitte i vinduskarmene. I begynnelsen turte jeg ikke å slippe ham ut, for jeg var sikker på at han ikke ville komme hjem igjen. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg tenkte at katt nummer to var det dummeste jeg noensinne hadde gjort (men alternativet var avliving, og det var ikke akseptabelt)! Men etter ca tre måneder begynte der sakte å gå seg til, og ting går nå strålende. Bestevenner er de ikke, men det er ingen problemer mellom dem heller. Jeg merker også godt at de har mye selskap i hverandre, de er ikke like utsultet på kontakt etter jeg har vært borte en hel dag lenger. Så selv om tilvenningsperioden var lang og vond for oss alle tre, gikk det veldig fint til slutt, og jeg er kjempeglad for at jeg bestemte meg for å få nummer to!

AnonymBruker
Skrevet

Jeg hadde en hunnkatten som hadde flyttet en del før hun kom til meg. Hun er veldig territoriell og vi gruet oss en del. Men vi har begge jobber å vi følte hun trengte en venn. Jeg ble anbefalt av oppdrettere og av veterinæren som selv hadde katt om å gå for det motsatte kjønn og absolutt en kattunge! Jeg trodde først samme kjønn var Lurest og ja det kan fungere men Beate match er motsatt kjønn og kattunge :) Ingen regler uten unntak. Hun var veldig aggressiv i starten. Men det at han var liten gjorde at kattungene ikke angrep å hisset hunnkatten tilbake. Tror det hjalp veldig. Etter en uke ble de venner plutselig :) Nå er de veldig knyttet til hverandre som søsken. Å er ofte de sover sammen og de deler på alt. Hunnkatten min deler alt å gir han nærmest maten sin når han er ferdig med sitt :)

Anonymous poster hash: 01379...b7f

AnonymBruker
Skrevet

Beste **

Anonymous poster hash: 01379...b7f

AnonymBruker
Skrevet

Haha uff beklager ! Mange skrivefeil, autocorrect er håpløst til tider ;) mente kattunge ikke kattungene selvfølgelig !

Anonymous poster hash: 01379...b7f

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville nok skaffet en kattunge for å optimalisere sjansen for at de blir venner, og ikke bare tolererer hverandre. En kattunge er mer ufarlig og kan inspirere til omsorg, mens en voksen katt i større grad kan sees som en trussel. Som regel vil selv voksne katter akseptere hverandre og leve i fred med tiden, men jeg ville ønsket at de ble venner.



Anonymous poster hash: da0fb...02c
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar.

Kjenner jeg heller mot en kattunge da, helst en gutt. Har tenkt på det lenge og har en super mulighet nå mtp jeg skal ha ferie i en lang stund (hjemme).

Henger i diverse kattegrupper på Facebook og der sier mange at man kan ta kontakt med en dyrlege og få kattunge som skal avlives. Noen som har erfaring med dette? Ville jo vært supert å gitt en slik pus en ny sjanse, men samtidig høres det litt merkelig ut å gjøre det på den måten?

Bor i Rogaland om noen har konkrete erfaringer med dyrlege/klinikk her.

TS



Anonymous poster hash: c3ddc...adb
Gjest Lille-pus
Skrevet (endret)

Takk for svar.

Kjenner jeg heller mot en kattunge da, helst en gutt. Har tenkt på det lenge og har en super mulighet nå mtp jeg skal ha ferie i en lang stund (hjemme).

Henger i diverse kattegrupper på Facebook og der sier mange at man kan ta kontakt med en dyrlege og få kattunge som skal avlives. Noen som har erfaring med dette? Ville jo vært supert å gitt en slik pus en ny sjanse, men samtidig høres det litt merkelig ut å gjøre det på den måten?

Bor i Rogaland om noen har konkrete erfaringer med dyrlege/klinikk her.

TS

Anonymous poster hash: c3ddc...adb

Ring til vetrinærkontorene du. fortell hva du ser etter og at dersom de har/får inn til avlivning en liten gutt, så vil du gjerne ha ham.

Ellers kontakter du Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland. Det er 'sesong' for kattunger om dagen, og det merker samtlige frivillige organisasjoner.

Lenken til finn.no på DSR sine sider har bl.a. bilde av disse to. jeg spiser hatten min dersom ikke den lille til høyre på bildet er en liten gutt:

78_2087725918.jpg

Endret av Lille-pus
  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

TS her.

I går poppet det plutselig opp på Facebook-gruppen en dame som kjente en med kattunger som skulle avlives hvis de ikke fikk et nytt hjem. Kjente med en gang "kallet". Problemet er at de er to stk, hvordan skal jeg kunne velge bare 1 og risikere at den andre blir avlivd?:( Jeg er så vanvittig bløthjertet og samvittigheten tåler ikke dyr som har det vondt.

Og; syns egentlig det er dumt å "støtte" noen som truer med avliving.

Alle oppfordrer meg til å se på Finn og velge den jeg syns har finest farge. Jeg klarer ikke ta det så lett, tenker meg ihjel over hvem som trenger meg mest, hvem som virker "tilbøyelige til å avlive hvis de ikke blir kvitt de" osv. Hjernen og hjertet går i spinn.



Anonymous poster hash: c3ddc...adb
Gjest Lille-pus
Skrevet

La kattungen velge deg.

Du og pusi (yepp lokalbegrepet ;) ) der trenger en spretten, kontaktsøkende og trygg liten pusegutt.

- og dere trenger en kattunge som har lyst på deg, - da spiller ikke farven noen rolle... med mindre det er en helt sort gutt som utpeker seg... sa hun som har et ekstra hjerterom for ravnsvarte gutter i felin innpakning :blush:

En katt fra en frivillig organisasjon er jo å hjelpe to. Først den som finner et hjem hos dere (vinner hovedgevinsten i Livets Lotto), og den som det så blir plass til hos organisasjonen.

AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar, Lille-pus:)

Nå er det et nytt dilemma her; de pusene som eier truet med å avlive er visst bare 8 uker. Det var uvisst om han ville ha dem til de var 12...

Hva gjør man med slike?:/ Jeg syns det er rimelig uaktuelt å ta imot en 8 ukers pus, men muligens eieren er villig til å inngå kompromiss: Jeg lover å ta pusen hvis den får bli der 2 uker til feks. Hvor krise er det å skille pus fra mor når de er 10 uker?

Ikke en ideell situasjon, men jeg tenker på hva som er verst av avliving (i verste fall) og for tidlig adskillelse...



Anonymous poster hash: c3ddc...adb
Gjest Lille-pus
Skrevet

Det er jo først nå de siste sånn ca 15 årene at man har forstått at en kattunge bør være hos moren sin i ca 12 uker.

Før den tid så ble kattunger gitt bort over en lav sko når de var 8 uker.

Min lille røverprinsesse, Frøken Fryd, kom til meg og gutta da hun var 7 uker. Blå øyne og hele pakken.

Det har gått strålende, - fordi den Sorte Genleman lærte henne alt om 'hvordan være en katt'.

Du har en katt til, så jeg vil tro (og håpe) det går godt selv om det ikke alltid er helt etter læreboken og kan defineres som 'god latin'.

Kjenner jeg blir aldeles oppgitt over en eier som har kattungene bli 8 uker før han (forhåpentligvis) tar dme med til vetrinæren for avlivning.

Det burde vært gjort umiddelbart etter fødsel når han nå er så uforsvarlig at han lar en fertil katt gå utendørs og bli drektig.

Men... mot dumhet kjemper selv gudene forgjeves :sukke:

Han skal vel ha betalt for kattungen også?

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar, Lille-pus:)

Nå er det et nytt dilemma her; de pusene som eier truet med å avlive er visst bare 8 uker. Det var uvisst om han ville ha dem til de var 12...

Hva gjør man med slike?:/ Jeg syns det er rimelig uaktuelt å ta imot en 8 ukers pus, men muligens eieren er villig til å inngå kompromiss: Jeg lover å ta pusen hvis den får bli der 2 uker til feks. Hvor krise er det å skille pus fra mor når de er 10 uker?

Ikke en ideell situasjon, men jeg tenker på hva som er verst av avliving (i verste fall) og for tidlig adskillelse...

Anonymous poster hash: c3ddc...adb

Har du mulighet til å stille krav til ham? Hvor gjerne vil han få gitt dem bort?

F. eks krev at han steriliserer kattemor.

Anonymous poster hash: 23f8c...eae

Skrevet

Du kan helt sikkert samarbeide med dyrebeskyttelsen, hvis katten skulle ødelegge trivselen hennes eller at de ikke skulle gå overens kan de sikkert at den tilbake...

AnonymBruker
Skrevet

TS igjen.

Det kullet mannen ville avlive har alle bortsett fra 1 fått et hjem + han skulle beholde dem med moren til de var 12 uker og sterilisere moren. Var visst ikke så krise som først antatt:)

Da blir den uaktuell, jeg kan av forskjellige grunner ikke vente 4-5 uker (de var ikke fyllt 8 uker enda). Da kræsjer det med ferie og full jobb. Må ha en nå i juni/starten av juli, så jeg vet den klarer seg godt sammen med den andre katten når jeg ikke er hjemme hele tiden.

Er (u)heldigvis nok av andre katter som trenger et hjem da:)



Anonymous poster hash: c3ddc...adb
Gjest Lille-pus
Skrevet

Det var da tross alt litt godt å høre... foruroligende postivt egentlig.

Ring adopsjonstelefonen til Dyrebeskyttelsen Sør-Rogaland du, så tenker jeg det blir kattunge på deg ganske fort om du passerer kvaitetskontrollen deres ;)

Bor du i Nordfylket så kan jeg sikker fikse kontakt for deg der også ;)

- bare send meg en PM

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...