Jeg har støv på hjernen

[AnonymBruker]

Det første jeg gjør når jeg kommer hjem fra jobb, er å støvsuge, tørke støv og riste tepper, dyner og puter. Jeg klarer ikke sette meg ned eller starte med middagen før det er helt strøkent rundt meg. Etter middagen må alt inni oppvaskmaskinen og ryddes bort. Her er mannen flink, og tar seg som oftest av middagen. I det siste har vi hatt en del besøk. Når gjestene har gått, må jeg ta fram støvsugeren nok en gang fordi det kan ligge hudceller og støv i sofaen. Ser jeg et lite støvkorn eller en smule på en overflate, tørker jeg over med filla etterpå. Vi har god orden i alt i huset. Ligger det en dinosaur i sofaen eller en sokk på gulvet, må jeg rydde det bort med en gang. Jeg er ikke like hysterisk når det kommer til bakterier på dørhåndtak, mobil, fjernkontroll etc., selv om jeg spriter dem en gang i blant. Jeg kan fint ta buss feks. Det er hovedsakelig støv jeg får angst for.

Jeg ser at andre lar rotet flyte og at de ikke er på langt nær så nøye med rengjøringen som det jeg er. Jeg synes det er litt ekkelt, og får dårlig samvittighet for at jeg tenker sånn om mine venners hjem. De er heldige som klarer å slappe av selv om det ikke er strøkent rundt dem!

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er normal atferd. Jeg er bevisst og såpass oppegående at jeg ikke lar dette gå utover mann og barn. Derfor klager jeg ikke eller ber dem gjøre det og det.. Jeg vasker og rydder for min egen del. Samtidig er det slitsomt å være så hysterisk som det jeg er. Jeg ønsker ikke å ha det sånn, og derfor vil jeg ta tak i dette. Noen som har slitt med det samme som meg? Hva hjalp deg?

Anonymous poster hash: 78079...f94

[Hoppetaujenta]

Wow...mitt støv ligger alle andre plasser enn på hjernen.

Endret 18. juni 2014 av Hoppetaujenta

[globalagogo]

Du må bare tenke at litt rot aldri har skadet noen - og at tiden du bruker på rotet kunne du brukt på å være med dine nærmeste :-)

[AnonymBruker]

Høres ut som symptomer på OCD. Hvis dette er noe som går i mønster, noe du ikke klarer å legge i fra deg uten hjelp, oppsøk hjelp. Jeg er slik at jeg er "redd" for bakterier på mobil, dørhåndtak osv, dog på en litt merkelig måte jeg ikke orker å legge ut om her, men det er utrolig slitsomt og alvorlig.

Vet ikke hvor stor alvorlighetsgrad det er med deg. Jeg har hørt at alle mennesker har et eller annet de har tvangstanker om, men det er først når det går ut over livskvaliteten det kan klassifiseres som en sykdom.

En behandlingsmetode er noe som heter eksponeringsterapi som får best effekt om den gjøres sammen med behandler. Den går ut på å eksponere seg for hva man er redd for, som i ditt tilfelle er å la være å rydde bort sokken du ser på gulvet eller dinosauren i sofaen.

Start i det små, altså det som er lettest for deg å overkomme, og når du mestrer det, kan du ta for deg de større tingene.

Ønsker deg lykke til

Anonymous poster hash: aa86c...3ae