Slarv og skravling i kvinnedominerte miljøer

[AnonymBruker]

Jeg har fått et dilemma, og vet ikke hva jeg skal gjøre for å komme ut av det. I størstedelen av mitt 40-årige liv har jeg jobbet i typiske manndominerte miljøer, og trives veldig godt med det. Jeg har også mange mannlige venner og har alltid synes de har vært enklere å forholde seg til enn damer, siden jeg ikke er en "typisk" dame - er ikke å så glad i masse overfladisk skravling om barn og hus og hjem slik mange tydeligvis driver med :-)

På fritiden er jeg involvert i en lokal forening som driver omsorgsarbeid, og denne foreningen består av en liten gruppe damer. Etterhvert som jeg har fått mer ansvar og trives veldig godt med selve arbeidet har jeg også fått mer kontakt med de andre i foreningen, noe som følger med for å avtale praktiske ting og nødvendig samarbeid. Med denne kontakten har det også fulgt stadig mer sladder og prat. Jeg er den typen som nok er bedre på å lytte enn skravle, med det resultat at jeg nå har havnet midt i konflikter mellom enkeltpersoner relatert til foreningen. Så mye av tiden min går nå med til å høre andre øse ut av seg halvsannheter, oppgulp og intriger. Så til de grader at jeg vurderer å trekke meg ut av alt. Ulempen er at jeg da ikke får hjulpet andre slik jeg gjerne vil, da det trengs penger som jeg ikke har som privatperson.

Jeg blir helt utslitt av dette, og det er barnslig og unødvendig. Å ta dette opp med alle det gjelder vil antagelig føle til alles vrede snus mot meg, og jeg tør ikke tenke på hva disse damene kan koke opp av historier og rykter jeg neppe blir kvitt. Så - hva skal jeg gjøre? Hva ville du gjort??

Anonymous poster hash: 987f9...c3c

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du skal gjøre, men jeg kjenner meg godt igjen i mye av det du skriver. Jeg føler også at jeg ikke passer inn i typiske kvinnemiljøer. Det blir altfor mye skravling om uinteressante temaer.Om mann, barn, barnebarn, familie, hus, hytte, ferie, klær og håndarbeid m.m. De er så ensporede! Mine forsøk på å vri samtalene over i andre temaer, faller på steingrunn. De vender raskt tilbake til de vanlige temaene. Det er helt utrolig hvor mye de klarer å få sagt om ingenting! Jeg forstår det ikke, og jeg må være veldig avvikende til kvinne å være, tydeligvis.

For de fleste kvinner er jo slik, har jeg inntrykk av. Jeg føler ofte at jeg ikke passer inn, noe som gjør meg ganske ensom. Men jeg har også merket meg at menn gjerne snakker om andre temaer enn kvinner. Derfor trives jeg best i miljøer der det er en god blanding av menn og kvinner. Dersom det er menn tilstede, klarer faktisk også kvinnene av og til å snakke om andre ting enn hus og hjem. Hva som skjer når det kun er kvinner tilstede, vet jeg ikke. Men samtalene blir i alle fall straks helt annerledes og mer ensporede. Men de klarer til en viss grad å snakke om andre ting dersom det er menn tilstede. Forunderlig...

Hva er det egentlig med disse kvinnene, som kun er opptatt av det som finnes i deres umiddelbare nærhet? Jeg har merket at en god del av disse kvinnene er generelt lite reflekterte og opplyste på mange områder. De tar alt som en selvfølge, og ser ikke ut til å ha gjort seg opp noen tanker og refleksjoner rundt samfunnet eller livets store mysterier. Nei, det er kun de hverdagslige tingene som opptar dem. Jeg blir så oppgitt!

Jeg vet som sagt ikke hva du skal gjøre. Men trives du ikke, så bør du kanskje revurdere hvorvidt du ønsker å bruke tid på denne gjengen. Om omsorgsoppgaven du trives med, kan veie opp for det frustrerende kvinnemiljøet rundt, er det bare du selv som kan vurdere.

Anonymous poster hash: cc217...379

[AnonymBruker]

Sånn er kjerringer, lite å gjøre med, dessverre.

Anonymous poster hash: 62f46...edb

[Gjest Evans]

Kan du ikke bare si: "Du, det her vil jeg ikke høre om. Du får snakke om dette med den det gjelder". Det har jeg sagt flere ganger når folk skal sladre og enten vil tømme seg til meg om dritt om andre folk, eller høre hva folk har sagt til meg.

Enkelt og greit: si at du ikke er interessert i å snakke om folk på denne måten. Da lærer de seg også fort at du ikke er den de kommer med for sladder eller for å få siste nytt.

[AnonymBruker]

Er du lesbisk?

Anonymous poster hash: 2d135...cd4

[Gjest Evans]

Er du lesbisk?

Anonymous poster hash: 2d135...cd4

Er det bare lesbiske som ikke er glad i slarv og konstant plappring? Jeg kjenner da flere heterofile som ikke kan fordra slarv og sladring.

Og hva så om TS skulle være lesbisk, har det noe å si? Så lenge hun syns det er plagsomt med slarv og plappring, er det irriterende uansett legning.

[AnonymBruker]

Er du lesbisk?

Anonymous poster hash: 2d135...cd4

Anonymous poster hash: 987f9...c3c

[AnonymBruker]

Er du lesbisk?

Anonymous poster hash: 2d135...cd4

Trådstarter her. Nei, jeg er ikke lesbisk, hvis det skulle ha noe å si.

Anonymous poster hash: 987f9...c3c

[Gjest Evans]

Trådstarter her. Nei, jeg er ikke lesbisk, hvis det skulle ha noe å si.

Anonymous poster hash: 987f9...c3c

Selvsagt har ikke det noe å si! Så der ser denne ABen - heterofile kan også mislike slarving.

[AnonymBruker]

Det som er så deilig med å være mann. Samler du 10 menn får du gode historier servert på rekke og rad. Men 10 kvinner? Bare masse saus og drama.
Burde være pålagt å hente inn noen menn i kvinnedominerte miljøer sånn at ting ordner seg.

Anonymous poster hash: 3e202...3a3

[Rskre]

Det som er så deilig med å være mann. Samler du 10 menn får du gode historier servert på rekke og rad. Men 10 kvinner? Bare masse saus og drama.

Burde være pålagt å hente inn noen menn i kvinnedominerte miljøer sånn at ting ordner seg.

Anonymous poster hash: 3e202...3a3

Det sluttar eg opp om.