Hvor lang tid tar det før man "liksom" blir avhengig av trening?

[AnonymBruker]

Har trent jevnlig i 3 mnd'er, men har enda ikke fått det "kicket"/avhengigheten man liksom skal få når man trener. Trening er fortsatt like kjedelig. Men det er jo mindre tiltak å trene nå, enn før.

Selvfølgelig er det kjekt og se at treningen gir resultater, at jeg gradvis blir tynnere, og jeg har funnet ut hva som skal til for at jeg blir gradvis tynnere.

Jeg gjør forskjellige ting når jeg trener, og det går for det meste i utholdenhetstrening. All trening er kjedelig når det bare trenes.

Feks: gå på ski/slalom/skøyter, svømme, sykle, ulike ballspill er ting jeg elsker. Men jeg ser ikke på det som trening, selvom det er trening. Når jeg gjør desse tingene, nyter jeg det i det tempoet jeg vil. Og da gir det ikke noe resultater. Skal det gi resultater, må jeg jo gi mye mer på, men da blir det jo kjedelig, for da kan det jo ikke nytes på samme måte.

Er jo flere ting som er trening, som jeg ikke ser på som trening, pga jeg elsker og gjøre det, men bruker ikke det som treningsmetoder, pga de tingene vil jeg nyte.

Jeg "liker" de øvelsene jeg trener, men det må kjøres hardt på, for resultater og derfor blir det jo ikke mulighet til å nyte det og det er jo tungt.

Så hvor lang tid tar det før man "liksom" avhengig av trening?

Men jeg vil heller ikke bli avhengig, jeg vil ha et avslappet forhold til trening. Og jeg tror den avhengigheten er noe mange blir pga det sies at man blir avhengig etterhvert.

Og nei, dere kan bare glemme at jeg endrer noe innstilling eller mening, jeg kommer til å ha den innstillingen/meningen jeg har, jeg vil heller være 100% meg, enn å leke at jeg blir/er avhengig.

Tror at det med avhengighet ang trening er noe overdrevent.

Anonymous poster hash: 13c03...30f

[Gjest Kvinneline]

Synes du er flink! Høres ut som om du er god til å variere treningen din, og det tror jeg er viktig for og opprettholde interessen.

Når det gjelder den "avhengigheten" du snakker om, kan ikke jeg oppmuntre deg på det.

Jeg har trent i hele mitt liv, og startet spesielt med hard styrketrening i starten av 20års alderen. Jeg er overhode ikke avhengig, og synes det er en "mil til dørstokken" hver gang! Jeg hater trening, men gjør det 3-4 ganger i uka, rett og slett for og holde meg i form. Noen uker gidder jeg ikke i det hele tatt, men da får jeg dårlig samvittighet

Er godt trent, men det er et slit.. Liker best styrketrening, så er litt ensformig på mye rumpe og magetrening.

Du gjør smart i å variere en del på treningen Tror det blir enklere og opprettholde interessen da.

Huff, dette var ikke svaret jeg ville gi deg, men det er jo ulikt for alle

Har hørt at flere opplever denne "avhengigheten" først etter et halvt års tid med regelmessig trening.

Tenker også at det har mye og si med holdning, og om du har et mål.

Jeg har liksom ikke det. Er fornøyd med kroppen, men vil jo være sterk og frisk til jeg blir eldre. Det måå liksom bare gjøres.

Ellers blir jeg glad for at du har tenkt mye på det, og ikke ønsker og bli "manisk" Jeg har et avslappet forhold til trening, selv om jeg synes det er et strev altså. I starten av 20åra hadde jeg en periode hvor jeg ble helt manisk, og måtte trene hele tiden! Det er sinnsykt slitsomt for både psyken og fysikken, og det ender sjeldent godt.

Fortsett å stå på, så kan det hende du får den "avhengighets" følelsen mer og mer

[ekkoet]

Enig i mye som sies over. Noen dager er det kjekt, andre dager er det et ork, (men det er de dagene man virkelig trenger det).

Klart, man har en veldig god følelse etterpå, selv om kroppen føles fryktelig sliten er det noe annet som gjør at det føles veldig godt. Men for min har aldri dette vært i nærheten av en avhengighetsfølelse.

[maria b]

Det kommer litt an på hva man legger i ordet avhengig. Hvis du mener avhengig slik enkelte er avhengig av en rus og får abstinenser uten, nei, da er jeg ikke avhengig. Det tror jeg aldri helt jeg blir heller. Jeg har trent jevnt og trutt gjennom flere år. Jeg får absolutt ingen abstinenser om jeg ikke trener, men jeg får dårlig samvittighet, ikke hvis jeg skulker en gang, men flere ganger. Jeg ser på trening som en jobb som må gjøres. Noen ganger synes jeg det er veldig ok, andre ganger synes jeg det er pyton. Jeg går på jobb hver dag for å tjene penger. Jeg går på trening på ettermiddagen, og lønnen der er en god kropp og en god psyke.

[Gjest Regnstorm]

Som sagt over her, det avhenger av hva du legger i avhengig.

Jeg kan godt bruke begrepet avhengig for å beskrive forholdet mitt til trening, men da snakker jeg ikke om svettetokter og abstinenser om jeg ikke får trent. Jeg sikter til at matlysten min blir bedre, psyken min blir bedre, jeg får en liten "high" etter en skikkelig styrkeøkt, og har på sett og vis blitt avhengig av å føle meg bra. Avhengig på samme måte som at jeg er avhengig av å noe å knaske på når jeg leser pensum.

Det er selvsagt ikke alle dager jeg er like interessert eller gira på å trene, men jeg vet med meg selv at det går over når jeg kommer igang og kjenner hvor godt det er å bruke kroppen.

Endret 18. juni 2014 av Regnstorm

[Lisa-Marie]

Jeg ble det etter jeg var veldig fink i ca 2mnd, da gikk jeg på senter og hadde program fra PT.

men så ble jeg syk og fikk da et opphold på 2-3 uker og da klarte jeg aldri i få tilbake den "avhengigheten", jeg prøver fortsatt men blir ikke det samme.

Jogging går veldig fin å opprettholde nå på sommeren, men det er ikke for joggingen sin del.

Det er fordi når jeg drar ut i skogen på kvelden får jeg koblet av og jeg får vært for meg selv en liten stund.

Etter to jobber, skole, barn og mann er det deilig å få den korte timen på kvelden

[Inwe]

Avhengig er jeg ikke, men plutselig en dag var det gøy å dra på trening. Synes fortsatt det er gøy, men det finnes dager der dørstokkmila er veldig lang. Dette skjedde meg etter ca 6 mnd, da ting ikke var et ork lenger.

Du må finne noe du synes er gøy, for meg er det styrketrening og kardio gjør jeg nesten ikke, blir bare umotivert av det.

[AnonymBruker]

Denne avhengigheten tror jeg gjelder mennesker som "elsker" trening. Jeg har trent hele livet mitt å kan vel si at jeg er "avhengig" i den forstand at jeg "må" trene for å føle meg bra. Jeg får er kick fordi kroppen min blir lettere ved at jeg orker mer og har et sterkere driv i hverdagen. Uten trening kan jeg ligge å sove myyyye Men igjen avhengighet i den forstand at jeg får abstinenser det har jeg ikke. Men jeg må ha treningen hvis ikke blir jeg litt "gal". Men de som trener 7 ganger i uken å tar helt av. Å er Avhengig på den måten. Nei der har du ikke meg å tror neppe du kommer dit. For de fleste er trening et ork å tror ikke man skal regne med at det skal bli en avhengighet.

Anonymous poster hash: 7b48f...4a1

[Berit]

Jeg tror at mange blir avhengig av trening, jeg også på en måte, fordi det gir helsegevinst og man føler seg så mye bedre på mange måter når man er i god form. Tror unntak hvis en overdriver treningen og det blir for mye.

Men det vil stort sett alltid være tiltak og krevende med trening.

[AnonymBruker]

Nå bor jeg ikke på helsestudio men trener der 3 ganger i uka i snitt. For min del har det ført til ganske greie resultater. For min del er jeg ikke avhengig slik at jeg alltid må på død og liv, men siden det er en del press og stress på jobben fra dag til dag så er det en måte å stresse ned på samtidig som jeg merker at jeg har blitt i mye bedre form og økt styrken betraktelig. Det har gjort at jeg fortsetter å gå dit.

Anonymous poster hash: 7c3f3...457

[Sillicious]

Når du selv begynner å se resultater.

[AnonymBruker]

Når du selv begynner å se resultater.

Jepp, men det er også litt "farlig". Min erfaring: Om du er i en periode resultatene kommer, ikke juster treningsmengden selv om det er fristene. Det er bedre å justere når man er i en periode ting flater ut igjen.

Anonymous poster hash: 7c3f3...457

[magicpie]

Jeg tror også det er mange som skryter av at de er "avhengige" bare for å virke flinke. For eksempel på blogger, instagram og sånt.

Endret 18. juni 2014 av magicpie

[Gjest Runforit]

For noen så vil trening aldri bli avhengighetsskapende eller morro. For noen så blir det en vane. For noen blir det artig og for andre blir det en besettelse.

For min del så var det ikke noe gøy i det hele tatt de første 6 mnd da jeg startet å jogge, men jeg pushet på for jeg visste at det ville bli bedre når jeg kom i bedre form og jeg ville innarbeide det som en del av livsstilen min.

Først da jeg fikk min Runners High så ble jeg hektet. Det var da jeg startet å lek betraktelig både fart og distanse. I dag så blir jeg urolig og rastløs om jeg ikke jogger. Både psyken og kroppen VIL jogge.

[AnonymBruker]

Dette er det ikke noe fasitsvar på. Jeg opplever at det å være "treningsavhenigig" er et motebrep og at i dagens samfunn er det status. Å være virkelig avhengig av trening er ikke bra når det går over til å bli sykelig. Jeg synes derfor det ikke bør være et mål i seg selv. Heller ha som mål at trening skal være noe som er artig.

Anonymous poster hash: a1887...4bf

[AnonymBruker]

Om jeg er avhengig vet jeg ikke, men jeg blir utrolig rastløs og sint dersom jeg ikke får gjennomført en skikkelig økt styrketrening minst 3 ganger i uka, cardio klarer jeg fint å leve uten selv om det må til det og.. Jeg begynte å trene skikkelig for 2,5 mnd siden og det er GØY å se resultater!

Når det er sagt synes jeg der er skikkelig pes å sette igang med treningsøktene, hver bidige gang. Men det er godt etterpå

Slett ikke alle får et anstrengt forhold til trening, men jeg tror det er lettere å bli "avhengig" dersom man overdriver treningen. Synes du er flink jeg!

Anonymous poster hash: b9671...daa

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd flere ganger, og over lang tid, men aldri kommet til det stadiet hvor trening blir noe annet enn et ork. Grunnen til å trene er for meg at jeg vet at det er sunt og at kroppen trenger det (pluss at jeg blir fastere i fisken), men dette er jo bare rasjonelle argumenter. Morsomt eller deilig kommer jeg aldri til å synes at det er, dessverre, og avhengig blir jeg garantert aldri. Gjør det bare fordi det er bra for meg

Anonymous poster hash: 9f868...6c6

[*melis*]

Jeg vil si jeg har et sunt og positivt forhold til trening uten å være avhengig, i ordets rette forstand. Noen dager synes jeg det er et årk, men som regel er det lystbetont, og det tror jeg har med å gjøre at jeg er flink til å variere treningen (og fordi jeg stort sett trener ute i naturen). For min del tror jeg jeg kan si at jeg er avhengig av å være i aktivitet, men ikke av selve treningen (styrketrening og jogging). Jeg er imidlertid uenig med deg i at skigåing, sykling osv. ikke kan være trening. En rolig sykkeltur til jobb/butikken eller en rolig påskeskitur med familien vil jeg kanskje ikke definere som trening, men det er ikke store økningen i tempo/distanse/varighet eller terrengets "vanskegrad" som skal til før det blir det! En del av treningen min består av fjellturer, kajakkpading, tennis, klatring, terrengsykling og skiturer på vinteren.

[Cata]

Hos meg kom vel "avhengigheten" etter et års tid, men jeg mistenker det hadde mer med det at jeg begynte å føle og se resultater av treningen, enn akkurat det at jeg begynte å like og trene. Dit tror jeg nemlig aldri jeg kommer. Trening er ikke moro, sånn er det bare, men det er mindre plagsomt nå enn det var for halvannet år siden.

Treningen er for meg et verktøy til å holde kroppen i form og noe som må gjøres, men det er blitt lettere å gjøre det etterhvert som kroppen er mer samarbeidsvillig og nå føler jeg at jeg skulker hvis det går bortimot en uke uten at jeg får trent.

[Gjest tuppesjura]

Jeg har trent aktivt siden jul med mål om å gå ned 10 kg og at jeg skal klare å løpe 1 mil på under en time. Jeg er nå kommet såpass at jeg føler at jeg må ut å trene. Blir rastløs om jeg ikke får meg en tur ut. Håper i grunn at det varer!