Redd for talene, hva pent kan folk si? Og kommer de med negative ting....?

[AnonymBruker]

Ja, hva kommer til å vere innholdet i talene?.

Kommer folk til å klare å finne gode positive ting å si?? Så jeg sitter igjen med en god følelse og ikke med gråten i halsen?

Altså, jeg ser på meg selv som en god person. Jeg er snill, omtenksom, ærlig og kjærlig.

Men jeg verst mange mener jeg er for snill og derav ofte dumsnill, og i samme kategorien også for omtenksom. Jeg kan glemme det jeg holder på med for å hjelpe andre. Så mange mener nok jeg er vimsete og uryddig.

Jeg er vel på grensen til for ærlig, dag jeg er den som gir deg beskjed om at du har salat mellom tenna, og sånn, for jeg tenker at det ville jeg gjerne fått beskjed om med noen andre.

Jeg er den som blir sett på som snusfornuftig og prippen, fordi jeg ikke drikker mye. Jeg har alltid vert partybremsen, kjiipa, og frøken pripp......... :/

Familien min mener jeg er en pirk, og altfor ærlig, da jeg kan finne på å si at det bildet på veggen der henger skjevt, eller vet du at du har et edderkoppspinn oppe i hjørnet der? (Tenker familien bør tåle såpass ærlighet, og igjen er dette ting jeg ville satt pris på å få beskjed om selv) mens de bare ser på det som irriterende, så jeg har brukt mange år på å holde igjen.

De har også en tendens til å fokusere på det negative på en morsom måte, det er derfor jeg lurer sånn på hva som kommer til å komme frem, for mamma kan gjerne ta opp flaue og teite ting i barndommen i en tale hun......og syns det er helt greit liksom. :/

Svigers mener nok jeg er en god person, men at jeg er rote, alltid sen, usystematisk, vimsete og diverse. Jeg er alltid litt utrygg rundt dem da de er veldig bestemte på hva de liker og ikke, og alt skal vere så innmari perfekt hele tiden. Og da kommer disse egenskapene enda mer frem...

Sambo syns nok jeg er en god mamma og at jeg er kjærlig, og at jeg er kreativ og handy.men jeg vet at han har mye ved meg han gjerne skulle fikset på om han kunne, da han jo er fra denne "perfekte" familien og det er ikke jeg....

Så jeg gruer meg veldig, for jeg er så spent på hvordan folk vinkler talene, og på hvor mye av dette"negative" blir dradd inn..... For dette er ting jeg er blitt så innmari selvbevisst på, så om både Svigers, samboer og mamma drar inn hvor pirkete jeg er, og hvor usystematisk og vinglete jeg er, så er jeg redd for å få klumpen i magen? Tenk om jeg bryter sammen på en sånn emosjonell dag.....?

Altså, vet ikke helt hva jeg vil frem til her, men om t er andre som har følt det litt sånn - hvordan ble talene?? Satt dere igjen med en god følelse eller ble det sånn halvhjertet smil med klumpen i halsen på heeeelt feil måte....?

Forloveren min er jeg ikke redd for hun er så god! Vet hun kommer til å gjøre det på en bra måte uansett om hun drar frem ting fra oppveksten vår

Da har jeg luftet hjertet mitt litt og håper noen kan nøste opp de surrete trådene i mitt rare lille hode

Jeg vet at alt bunner ned i usikkerhet og dårlig selvbilde, så det er ikke nødvendig å kommentere så mye mer:)

Jeg er forresten godt voksen og over 30, selv om jeg sikkert virker som en 17 åring her...

Anonymous poster hash: d1573...341

[nicks803]

Du virker ikke som en 17åring, mer en fjortis desverre.

Hva med å kose seg på dagen? Slutte å ta seg så selvhøytidelig og le av det som blir sagt?

[brud 2015]

Å kjære deg

Jeg har ikke tenkt i disse baner før, men når du sier det så har jeg også en familie som kan vinkle ting veldig negativt selv om de meiner det bare godt! Jaja, jeg tror jeg tåler det da, men det høres ut som om du helst ikke vil at det skal komme for mye slikt frem? Skjønner deg egentlig godt jeg, på en sånn dag er det det positive som skal opp og frem!

Har ikke så mye å komme med til deg annet enn at duk snakke burde snakket med noen om dette? Kanskje mannen din, om dere prater om slike ting? Så kan han formidle det videre på en fin måte?

Nei, har ikke så mye å hjelpe eg med annet enn at jeg veldig gjerne fikk lyst å gi deg en kjempestor :klemmer:

[AnonymBruker]

Du virker ikke som en 17åring, mer en fjortis desverre.

Hva med å kose seg på dagen? Slutte å ta seg så selvhøytidelig og le av det som blir sagt?

Er vel et av mine store problem da jeg måtte bli voksen svær tidlig. Jeg sliter med å klare å slappe av, jeg hater å flause meg ut, og jeg er alltid den fornuftige og ansvarlige...

Burde vert en positiv ting at man drikker lite, at mantardeansvarlige valgene og at man er fornuftig med pengene sine- men det er det aldri, alle har samme holdning som deg

Anonymous poster hash: d1573...341

[nicks803]

Er vel et av mine store problem da jeg måtte bli voksen svær tidlig. Jeg sliter med å klare å slappe av, jeg hater å flause meg ut, og jeg er alltid den fornuftige og ansvarlige...

Burde vert en positiv ting at man drikker lite, at mantardeansvarlige valgene og at man er fornuftig med pengene sine- men det er det aldri, alle har samme holdning som deg

Anonymous poster hash: d1573...341

Det å kamfulere seg bak det argumentet blir alt for tynt.

Du er ikke voksen før du kjenner til barnet inni deg. Virker som om du prøver for hardt! Stakkars deg...

[AnonymBruker]

Det å kamfulere seg bak det argumentet blir alt for tynt.

Du er ikke voksen før du kjenner til barnet inni deg. Virker som om du prøver for hardt! Stakkars deg...

Jeg har alltid kjent barnet i meg, så det er ikke der det ligger. Jeg jobber i barnehage

Problemet mitt kommer med en gang jeg føler meg utrygg og usikker. Og slike mennesker som deg gjør det ikke bedre. (Du burde se trolljegerne på TV3 )

Og ja, jeg prøver for hardt, det har jeg alltid gjort. Blir så frustrert at den personen jeg føler meg som ikke kommer ut til folk.

Anonymous poster hash: d1573...341

[nicks803]

Jeg burde se på trolljegeren og du burde dra til psykolog. Da har vi begge noe å gjør ila helga....

[AnonymBruker]

HVis du er så redd for talene bør dere enten forby dem (i den grad det overholdes) eller simpelthen ha en type fest hvor det ikke er mulig å tale (mingling, flere rom), eller rett og slett droppe festen.

Anonymous poster hash: 8123c...ecc

[HoppsyDaisy]

Hei,

Jeg syns Nicks803 har svart deg på en ufin måte. Her lufter en person et problem. Da svarer man med respekt. Uansett hva man personlig mener. Folkeskikk er en fin ting

Jeg forstår at du gruer deg til talene, når familien over flere år har kritisert dine egenskaper. Har du snakket med mannen din om dette? Hvis det er et stort problem, hadde jeg vurdert å droppe talene. Men folk har en tendens til å gjøre som de vil uansett.

Kan du prate med foreldrene dine om dette? Vil de forstå?
Det er veldig leit at du gruer deg til talene! Uansett er jo familien glad i deg for den du er. Men du kan jo gi beskjed at kommentarene deres sårer deg. Det er forskjell på å "kritisere" spindelvev i krokene, og personlige egenskaper.

Men...
Du skriver at du har blitt mer bevisst på kommentarene dine. Og det er bra. For det kan faktisk føles som kritikk å få høre om spindelvev i krokene. Og om bilder som henger skeivt.

Kan det være at familien ikke mener så mye med kommentarene? Men om du føler at kommentarene sårer, så må familien din skjerpe seg.

Jeg håper det ordner seg! Og at dere får en fantastisk bryllupsdag.

(beklager rotete svar)

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt ironisk at du som selv er "for ærlig" er redd for at andre skal være ærlig mot deg i talene sine. Selvfølgelig har du noen negative sider som person, det har vi alle. Og det er en viss sjanse for at disse blir brukt i taler, men det pleier da å være på en morsom måte! Du må huske på at talerne er personer som er veldig glad i deg, og helt sikkert ikke har noe ønske om å si noe sårende. Hvis du er for nærtagende kan du derimot oppfatte det sånn, akkuratt som familien din ikke liker å bli kritisert for hvordan huset deres ser ut, selv om du gjør det i "beste mening".

Mitt råd er å slutte å ta deg selv så seriøst, å ha en fantastisk brylluppsdag Du er omgitt av folk som kjenner til dine dårlige sider og er glad i deg uansett, så det burde ikke være så vanskelig.

Anonymous poster hash: 50f8d...e95

[Løvefrøken]

Jeg gruer meg også til eventuelle taler når jeg en gang skal gifte meg. Derfor blir jeg mer og mer sikker på at jeg har lyst til å bare gifte meg på tinghuset eller noe, og så ta en fest i ettertid, som ingen vet noe om... Må bare få med min kjære på tanken... Han liker ikke å være midtpunktet heller, så tror han egentlig vil være med, han bare vet det ikke enda.

[Nordvesta]

Når du forventer at andre skal tåle og takle dine ærligheter så bør du også tåle og takle at andre er ærlig mot deg

[AnonymBruker]

Jeg synes det er litt ironisk at du som selv er "for ærlig" er redd for at andre skal være ærlig mot deg i talene sine. Selvfølgelig har du noen negative sider som person, det har vi alle. Og det er en viss sjanse for at disse blir brukt i taler, men det pleier da å være på en morsom måte! Du må huske på at talerne er personer som er veldig glad i deg, og helt sikkert ikke har noe ønske om å si noe sårende. Hvis du er for nærtagende kan du derimot oppfatte det sånn, akkuratt som familien din ikke liker å bli kritisert for hvordan huset deres ser ut, selv om du gjør det i "beste mening". Mitt råd er å slutte å ta deg selv så seriøst, å ha en fantastisk brylluppsdag Du er omgitt av folk som kjenner til dine dårlige sider og er glad i deg uansett, så det burde ikke være så vanskelig. Anonymous poster hash: 50f8d...e95

Når du forventer at andre skal tåle og takle dine ærligheter så bør du også tåle og takle at andre er ærlig mot deg

Vet dere, det har faktisk ingenting med at jeg ikke tåler at de er ærlige, jeg er jo vandt med at de er sånn! Det jeg tror jeg fungerer på her, er vel mer om de klarer å vinkle ting på en pen måte på en sånn dag. Jeg er egentlig ikke redd for talene, jeg gleder meg mest! (Etter en natt med nesten null søvn med en mini som får tenner, ser jeg at jeg har vert laaaangt nedi en dal når jeg skrev her har fått sovet litt nå! )

MEN er som sagt dette at jeg er veldig selvbevisst.

Jeg skulle mer enn gjerne tatt meg selv mindre høytidelig, men dette er som sagt en av de tingene jeg ikke klarer å slippe! Jeg klarer ikke å drite meg ut rett å slett....på et karneval er jeg den med et ordentlig kostyme, på en fest er jeg den som passer drinker og veskene for alle andre mens de danser eller røyker. Danse ja, det kan jeg ikke så godt, og da skal det mye til for at jeg i det hele tatt danser. E jeg utenfor komfortsonen min, så lar jeg ofte heller vere, på grunn av denne frykten for å drite meg ut. Har blitt ledd av hele oppveksten, både på grunn av at jeg var en plagsom jente som alltid prøvde å vere morsom for å passe inn, ble en klovn....men dette hjalp ikke heller, så da stod jeg der som tenåring og egentlig ikke viste hvem jeg var og hvilken rolle jeg hadde i verken familien eller vennegjengen.

Så jeg er dessverre den personen som forandrer seg alt etter hvem jeg prater med. Er selvsikker mot noen, forsiktig med andre, morsom til tusen, eller tør ikke fortelle en eneste vits. Noen ganger tørr jeg ikke si meningen min engang, for jeg er redd noen skal le av dem.

Det er ikke lett, og det er umulig å forandre! Jeg har på en måte bare godtatt er sånn er jeg, men så kommer tankene da.....hva syns folk egentlig om meg....? Og et vil jo bli tydelig i en tale. Håper jo å få masse godord, og koselige historier fra oppveksten, men så innhenter de mørke tankene meg, og jeg føler det slik jeg gjorde i dag tidlig med ca 2 timer med søvn.

Syns det er så ille å se her inne at noen bare skal hetse, men godt å se det fins av dem som prøver å støtte opp også er man nede i en mørketall er det ikke alltid så mye som skal til for å komme et stykke opp! For meg ble det en time på putta som gjorde utslaget i dag

Jeg er som sagt en tenker, jeg grubler og spekulerer. Og ofte forstår ikke folk hvorfor jeg gidde å bruke tid på et, men hva skal man gjøre da, når tankene ikke vil slippe taket.....? Jeg er dessverre ingen datamaskin der man bare kan slette, og F.eks legge inn ny og oppdatert programvare......DET hadde vert deilig det!

Det er faktisk ikke så lett å skulle godta å vere den man er, når man misliker den personen og ikke klarer å forandre seg!,,,,,

Anonymous poster hash: d1573...341

[AnonymBruker]

Jeg er veldig usikker på meg selv, både fordi jeg vet jeg har mange dårlige egenskaper (ingen slemme, tror jeg...), fordi jeg har blitt mobbet store deler av barndommen og fordi jeg har en familie som elsker å påpeke alt det negative ved meg. Av den grunn kommer bare vi to til å være tilstede når vi gifter oss, for jeg vet at dagen med stor sannsynlighet hadde blitt ødelagt av at noen absolutt må presse ut en "morsomhet" eller ti.

Anonymous poster hash: cbcb8...41b