Sønnen min (13) får ikke spille på fotballkampene!

[AnonymBruker]

Sønnen min på 13 spiller fotball på fritiden. Vi bor på et mindre sted med lite utvalg fritidsaktiviteter av den sosiale typen, og alle guttene i klassen spiller fotball, så det er ganske viktig for ham å få være med der. Han har vel ikke noe medfødt idrettstalent om jeg skal være ærlig, og han har slitt litt med at han ofte føler seg som den dårligste i klassen sportslig. Men han ønsker veldig å utvikle seg, og har øvd en del og følger ivrig med på alt av fotball-vm etc.

Det kjipe er at når laget spiller kamp, så får han omtrent ikke spille! Han er definitivt den av guttene som får minst spilletid, typisk får han komme utpå det siste kvarteret eller mindre, når treneren ser at kampen går såpass bra at min sønn ikke kan gjøre noen "skade".. Flere ganger har han sittet på benken hele kampen. Også på bortekamper hvor de kjører 2 timer hver vei har det hendt, fordi treneren tydeligvis mener at det er viktigst å vinne..

Jeg skjønner at de beste får slippe til mye (spesielt trenerens sønn..), men jeg mener at når det er snakk om idrettslagets gutter på 13 år så er det viktigste at alle er inkludert og blir trodd på og heiet frem. Sønnen min synes dette er demotiverende, for han blir jo ikke bedre om han ikke får prøvd seg. I tillegg føler han seg utenfor samholdet blant guttene. De andre er gjerne i en "boble" etter kamp hvor de snakker om alt som skjedde, mens han satt på benken..

Jeg har spurt trener om dette en gang før, men føler han bare svarte vagt og uten å egentlig lytte. Føler jeg bør ta det opp igjen, men sønnen min mener det er flaut. Men jeg ser jo at han begynner å grue seg for hele fotballen. Hva burde vi gjøre mener dere?

Anonymous poster hash: 8e40b...92b

[Timza]

Jeg var selv i samme situasjon, bare litt yngre enn din sønn. Jeg spilte med gutter som var 1 og 2 år eldre, så det var en selvfølge at jeg var ganske dårligere enn dem. Noe som jo resulterte i at jeg satt mye på benken. Når jeg først fikk mast meg utpå banen for å spille, så var det faktisk værre å drite seg ut slik at de andre gjorde mål slik at vi tapte enn at jeg var på benken, så det ble en ond sirkel.

Måten å snu det på for min del var rett og slett å bli bedre. Jeg startet å trene mer, også på egenhånd, løp mye og fikk bedre kondis osv og på den måten fikk jeg spille mer nettopp pga jeg var blitt bedre selv. Jeg ble etterhvert en av de raskeste på treningene, noe som gjorde at jeg etterhvert fikk en fast plass i start 7'eren og etterhvert 11'eren når vi ble såpass gamle.

Altså jeg fikk beskjed fra min far om å bli bedre, fremfor at min mor eller min far gikk til treneren og maste, da dette ble flaut, og særlig flaut hvis jeg kom meg på banen og dreit meg ut da dette gikk mye hardere innpå meg i ettertid enn få spilleminutter og mye benktid.

Få heller sønnen din til å innse at han selv må bli bedre, at han må trene mere og hardere. Eventuelt sjekk om han kan starte på et lag under han selv.

[minister-mio]

trist at treneren topper laget på den måten når de er såpass unge :/

[AnonymBruker]

Dette er vel det som fort skjer på små plasser, der hvemsomhelst får være trener (ofte fordi det ikke er så mange å velge i). Mange setter sin personlige prestisje i å vinne, og legger mindre vekt på inkludering, samarbeid og samspill.

Anonymous poster hash: 8017d...c4d

[Gjest Gjest_Piiiip]

Det er IKKE greit! Dette bør tas opp med treneren og selve idrettslaget. Skal ikke være slik at man dreper idrettsgleden til ungene bare for å vinne en kamp. Uhørt! Stiller han opp på trening og er punktlig så skal han få like mye spilletid som de andre. Vi har selv sett trender i andre lag (heldigvis ikke hvor mine barn spiller ennå) at det er å vinne som teller intet annet. Det er en særdeles negativ trend. I kommunen hvor jeg er så har de laget et utvilingslag for de som ønsker å satse mer - de har noen treninger ekstra og litt flere kamper, men da blir det mer fordelt.

[Antoinette]

Det er ikke greitt men trøst deg med at det problemstillingen der finner du i så godt som hvert eneste fotballag i hele landet.

Jeg ville forhørt meg med de andre foreldrene og undersøkt om andre føler det samme. Så har du litt backing i ryggen før du tar det opp med treneren.

[Mafalda]

"Problemet" her er vel at det fra 13 års alder er snakk om ungdomsfotball og ikke barnefotball, og den overgangen er ganske stor når det gjelder holdninger og hva som er greit/ikke greit mht topping av lag, spilletid og slikt. Fra 13 år har idrettslag og trenere stort sett lov til å gjøre som de vil, mens de i barnefotballen er underlagt flere og strengere regler.

For store klubber lar det seg løse rimelig greit ved å nivådele lag, noe som ofte er en lykkelig løsning for alle parter. Det er verre i små klubber. Der blir det jo snakk om et veivalg: er det viktigere å få med alle, eller å potensielt kunne klatre til 5. plass i regionscupen (sett inn annen viktig eller uviktig målsetning).

Hvis jeg var i din situasjon- og sønnen din er garantert ikke helt alene, det er nok flere som føler at de får spille lite- ville jeg bedt om et foreldremøte der trener og klubbledelse må gjøre klart hvilken linje de kjører og hvordan det vil slå ut i praksis. Ved å ha resultatfokus fremfor utviklingsfokus risikerer de at halve laget etter hvert kjeder seg og slutter, men de er nok i sin fulle rett til å gjøre det- men da synes jeg de må kommunisere dette klart ut slik at alle er innforstått med det. Det er jo også en glimrende mulighet til å stille spørsmål og få i gang en diskusjon, for det kan veldig godt tenkes at det er mange foreldre som synes det er vel drøyt å steke vafler i timesvis og kjøre mil etter mil for at sønnen skal få sitte på benken...

[AnonymBruker]

"Problemet" her er vel at det fra 13 års alder er snakk om ungdomsfotball og ikke barnefotball, og den overgangen er ganske stor når det gjelder holdninger og hva som er greit/ikke greit mht topping av lag, spilletid og slikt. Fra 13 år har idrettslag og trenere stort sett lov til å gjøre som de vil, mens de i barnefotballen er underlagt flere og strengere regler.

På landslaget ,når Stig Inge Bjørnebye spilte, var kun èn mann født etter september.

Sier litt om hvem som fikk spilletid, oppleve mestring og hvilke som ble sittende og sluttet i unge år.

6-12 mnd kan være ganske mye i fysisk utvikling når man er 7-12 år.

Barna født i januar som ble satset på og heiet frem fra 6 års alder fortsetter, gutten født i november sluttet.

Hadde mitt barn vært født i november og ikke spesielt tidlig utviklet ville jeg vurdert noe annet en lagidrett.

Anonymous poster hash: c6540...1eb

[Gjest lillelarve]

Sånn er de på hjemplassen min. De voksne tar det alt for seriøst og lar de beste spille, mens de som ikke er like gode sitter på benken. Hver gang.

De er barn og jeg synes de skal fokusere mer på å lære og ikke minst ha det moro. Dvs å la alle få spilletid sånn at de faktisk får mer erfaring.

[AnonymBruker]

Synes egentlig 13 år er et greit tidspunkt å begynne å skille såpass mellom spillerne på. Vondt for noen mammahjerter, men når man er over i tenårene er det naturlig at det skjer.

Ellers er det mye i det Mafalda sier: Man deler inn i førstelag, annetlag, tredjelag osv. når man har muligheten, og alle får spilt en hel del. På tilstrekkelig små steder er ikke det aktuelt, og det er naturligvis synd, bare lite å gjøre ved. Når man de fleste steder i landet topper lag fra 13-årsalderen kan man ikke gjøre det helt annerledes på små steder.

Anonymous poster hash: 8238d...7c9

[Timza]

Hadde mitt barn vært født i november og ikke spesielt tidlig utviklet ville jeg vurdert noe annet en lagidrett.

Anonymous poster hash: c6540...1eb

Eventuelt høre om det er mulig at han er med på nivået under.

Det er jo uansett leit, men det er også leit å kjøre et handicap på laget og resten av guttene som virkelig vil opp og fram i denne idretten med å tynge det ned med dårlige spillere.

Endret 18. juni 2014 av Timza

[AnonymBruker]

Å ta det opp med treneren ødelegger mer enn det hjelper. Hadde han vært 7 kunne du ha gjort det, men ikke når han er 13.

Er forøvrig enig med Timza i det han skriver.

Anonymous poster hash: dcd7a...dd5

[Mafalda]

På landslaget ,når Stig Inge Bjørnebye spilte, var kun èn mann født etter september.

Sier litt om hvem som fikk spilletid, oppleve mestring og hvilke som ble sittende og sluttet i unge år.

6-12 mnd kan være ganske mye i fysisk utvikling når man er 7-12 år.

Barna født i januar som ble satset på og heiet frem fra 6 års alder fortsetter, gutten født i november sluttet.

Anonymous poster hash: c6540...1eb

Nå vet jeg ikke hvor det er hjemlet og hvorvidt det gjelder alle kretser, men i Oslo fotballkrets har de innført en regel som sier at en viss prosentandel av kretslagsplassene skal forbeholdes de som er født i årets tre siste måneder. Så noe gjøres for de som er født sent på året også, og jeg vil jo tro dette kommer sentralt fra NFF og dermed gjelder alle kretser.

Men sikker er jeg ikke, og uansett løser det ikke problemet med små lag, ambisiøse pappatrenere, og gutter som ikke får spilletid.

Men i motsetning til siste taler mener jeg at det absolutt kan være greit å i alle fall få vite hva trener og klubb vektlegger, sånn at man kan ta et bevisst valg om å fortsette eller ikke. For en liten klubb kan helt sikkert spillere som ikke er så gode oppleves som en hemsko hos de andre gutta, men for å være litt brutal: Det er vel omtrent 0,005% av landets aktive fotballspillere som kommer til å ende opp som proffer. Er det da sånn at trenerens ønske om å vinne den lokale cup'en teller mye mer enn ønsket om et fungerende, halvgodt lag som favner alle? Skal lista legges de to lokale heltene som (i egne og foreldrenes øyne, men ikke så mange andres) er fantastisk gode? Og omvendt: er fokuset på likebehandling så stort at man velger å spille fair, men av den grunn tape matcher (når de er 13 år er barna/ungdommene som regel veldig klar over sitt eget og andres ferdighetsnivå uansett)? Topping eller bredde? Den diskusjonen tror jeg hvert lag må ta for seg, men en viss åpenhet om prosessen gagner alle. Det er greiere å sitte på benken hvis du vet hvorfor og har tatt et aktivt valg om å være med likevel.

Til slutt vil jeg bare påpeke at fotballen ikke er spesielt brutal og kynisk når det kommer til barneidrett. Nesten alle idretter kommer til et veiskille tidlig i tenårene, hvor det blir klart hvem som satser og hvem som har det som hobby (og hvem som slutter- dessverre en ganske stor gruppe uansett hvordan det ligger an både med trenere og ambisjonsnivå). En del idretter deler inn mye tidligere. For ikke å snakke om for eksempel musikk, ballett og andre kunstarter. Fotballen er på ingen måte spesielt brutal, men kanskje fordi det er så vanlig å ha det som hobby kommer man lett opp i den kryssituasjonen TS har havnet i. Da mener jeg at det eneste rette er å samle spillere, trenere og foreldre og la alle som ønsker komme til orde, samt at klubben selv er klare på hva de ønsker av og for spillerne sine. Det vil nok ofte skje at ikke alle blir fornøyde. Men at ting er tydelig kommunisert minsker i det minste risikoen for murring, surmuling og unødvendig skuffede unger...

Endret 18. juni 2014 av Mafalda

[AnonymBruker]

På mitt lag var det tilsvarende. Husker feks vi ledet 2-0, og så ble et par av 'de dårlige' byttet innpå. Etter et par minutter var det 2-2, og spillere og foreldre begynte å rase, så 'de dårlige' ble benket igjen, og vi vant 4-2 til slutt.

Hvor kjekt hadde det vært for de dårlige å spille mer og sørget for tap? Ville ikke akkurat blitt mer populære i klassen, så problematisk er det uansett. Fra 13-årsalderen må det nødvendigvis være slik at kvalitet spiller inn.

Anonymous poster hash: 9b96c...286

[Mafalda]

På mitt lag var det tilsvarende. Husker feks vi ledet 2-0, og så ble et par av 'de dårlige' byttet innpå. Etter et par minutter var det 2-2, og spillere og foreldre begynte å rase, så 'de dårlige' ble benket igjen, og vi vant 4-2 til slutt.

Hvor kjekt hadde det vært for de dårlige å spille mer og sørget for tap? Ville ikke akkurat blitt mer populære i klassen, så problematisk er det uansett. Fra 13-årsalderen må det nødvendigvis være slik at kvalitet spiller inn.

Anonymous poster hash: 9b96c...286

Jeg skjønner godt situasjonen og har ingenting imot taktiske bytter, men det uthevede der synes jeg er en forbaska uting. Og jeg er rimelig sikker på at det ikke var så kjekt for de dårlige spillerne uansett, selv om de var så "heldige" at de slapp å spille mer og på den måten avverget et tap...

Har en sønn som spiller på et talentlag, og en sønn som spiller på et breddelag, og ingen av trenerne hadde tolerert rasing og masing fra verken foreldre eller spillere. Takk og lov for det. Kommentarer om at Leffe er så jævla dårlig kan folk ta på eliteseriekamper eller foran TV, og synspunkter på laguttaket får man ta andre steder enn på sidelinja.

[AnonymBruker]

På stedet jeg bor deles spilletid på banen inn i hvor mye treninger hver enkelt person er på. Er du på 1 av 10 treninger, får du mindre spilletid enn de som har møtt opp på alle.

Anonymous poster hash: 6fe42...3df

[AnonymBruker]

På stedet jeg bor deles spilletid på banen inn i hvor mye treninger hver enkelt person er på. Er du på 1 av 10 treninger, får du mindre spilletid enn de som har møtt opp på alle.

Anonymous poster hash: 6fe42...3df

Den likte jeg! Husker godt at vi irriterte oss over de som sjelden var på trening, men som dukket opp på kampene og krevde like mye spilletid.

Anonymous poster hash: a90b3...e4e

[EDM]

Forstår det slik at det er nåværende kun 1 lag innen årskullet? Den beste løsningen her vil jo være å melde på to lag til neste sesong. Et 2.div lag og et 3. div. lag (f.eks). Hvor man dermed kan toppe 2. div kampene og holde på "satsingsdelen", men likevell ha en kamp i uka hvor det handler om trening, samhold og generell fotball glede osv.

Å melde på to lag i to forskjellige divisjoner gjør jo ingenting for de som satser. God trening å ha en ekstra kamp i uka

[AnonymBruker]

Når man er 13 år burde man skjønne at man ikke får mye spilletid om man er for dårlig. Det er flere enn sønnen din på laget, og det er synd de skal tape kamper bare for at treneren skal være snill. Når man blir ungdom, blir det konkurranse og ikke barnefotball. Jo det er vondt, men sånn er livet.

Da er det to ting å gjøre. Det ene er at han trener mer, øver mer og blir bedre. Da vil han få mer spilletid. Det andre er å finne en annen aktivitet.

Sugde big time i både fotball og håndball, så jeg gikk i speideren i stede.

Anonymous poster hash: 78b38...168

[AnonymBruker]

Syns også at 13-åringer bør tåle dette. Min bror som er 15 har satset siden han var rundt 10-11 og er nå en av de beste i Norge i sin aldersgruppe. Hvis han ikke er noe god i fotball når han er 13 så er det kanskje ikke for han.

Anonymous poster hash: 68b63...eee